FRILUFTSLIV: For Monika Sørensen, medlem i NAPPs Ekspertråd, er friluftslivet en av de største fordelene ved å bo i Nord-Norge. Ulempen er at det er langt mellom steder som tilbyr spesialisert behandling for personlighetsforstyrrelser. (Foto: Privat)
Fra huset sitt i Kvæfjorden i Troms har Monika Sørensen panoramautsikt
til fjord og fjell. Hun kan gå rett fra ytterdøra til kajakkpadling,
fjellvandring eller skitur, alt etter årstid og humør. En stall er nærmeste
nabo, og hun besøker hestene daglig. Valg av bosted er ikke tilfeldig. Trening,
tur og friluftsliv er bokstavelig talt livsviktig for Sørensen.
Det er vakkert, og avsides. Nærmeste by er Harstad, om lag
en halvtime unna. Til nærmeste sted med spesialisert behandling for
personlighetsforstyrrelser er en dagsreise.
Bosted avgjør
Sørensen vet bedre enn de fleste at hvor man bor har mye å
si for behandlingstilbudet man får. Det er seksten år siden hun ble innlagt på
psykiatrisk avdeling for første gang. Siden er det blitt mange diagnoser,
behandlingsforsøk og innleggelser. I dag er hun diagnostisert med uspesifisert
personlighetsforstyrrelse og kompleks posttraumatisk stresslidelse (kompleks
PTSD).
− Etter seksten år regner jeg meg fremdeles ikke som frisk. For
tiden er det trening og friluftsliv, min fantastiske fastlege og behandleren
min på voksenpsykiatrisk poliklinikk som redder meg. Men jeg opplever at
tilbudet jeg får er brannslukking, ikke behandling, sier Sørensen.
Ekspertråd med brukererfaring
Hun sitter i Ekspertrådet til Nasjonal kompetansetjeneste
for personlighetspsykiatri (NAPP). Ekspertrådet består av mennesker fra
forskjellige helseregioner med brukererfaring. Selv om de har lignende
diagnoser, har de ulike opplevelser fra hjelpeapparatet. Hva slags
behandlingstilbudet de har fått, avhenger blant annet av hvor i Norge de bor.
− De fra Østlandet og Vestlandet snakker om MBT og DBT, de
fra Trondheim om Stepps/Stairways. Da rister jeg på hodet. De
behandlingsformene har jeg aldri vært borti, påpeker Sørensen.
Flere effektive metoder
De siste to tiårene har forskning vist at det fins god og
effektiv behandling for personlighetsforstyrrelser. Dialektisk atferdsterapi
(DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT) og skjematerapi er blant metodene som kan
bidra til bedring fra personlighetsforstyrrelser.
Monica Sørensen, som har bodd i Nord-Norge store deler av
livet, er en av mange pasienter som aldri har fått tilbud om denne typen
behandling. Med noen få hederlige unntak
befinner nesten alle de spesialiserte behandlingstilbudene for
personlighetsforstyrrelser seg sør for Namsos. I Nordland og Troms og Finnmark
er tilbudet begrenset.
− Vi vet dessverre at variasjon i helsetilbudet er mer
regelen enn unntaket for psykiske og fysiske lidelser generelt, og
personlighetsforstyrrelser spesielt. Hittil har behandlingstilbudet til
pasienter med personlighetsvansker vært drevet frem av ildsjeler. Det er
tilfeldig hvor ildsjelene bor og jobber, og det bærer tilbudet preg av, mener
Kjetil Bremer, psykologspesialist ved NAPP.
Oversett pasientgruppe
Behandlingstilbudet preges også av at mennesker med
personlighetsforstyrrelser har vært en oversett pasientgruppe. Stigma lever i
beste velgående i deler av behandlingsapparatet. Fortsatt fins fagfolk som tror
at lidelsene ikke kan behandles.
− De siste tjue årene har det vokst frem betydelig
behandlingsoptimisme på feltet. Dessverre har en del ikke fått det med seg. Vi trenger
en nasjonal retningslinje for å sikre at pasientene blir prioritert og får riktig
behandlingen, sier Bremer.
NAPPs ambisjon
Norge er det skandinaviske landet som per i dag ikke har en nasjonal
faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser.
Det
ønsker NAPP å gjøre noe med. Kompetansetjenesten har som ambisjon å
etablere en nasjonal retningslinje.
Psykologspesialist Kjetil Bremer påpeker at for å kunne
tilby riktig behandling må helseforetakene etablere fagmiljøer. Klinikere må få
tid og rom til å gå på kurs og arbeide i team.
− Etablering av fagmiljø tar tid og er møysommelig arbeid.
Det krever en forankring i ledelsen og en tydelig prioritering. I dag er mange
av fagmiljøene sårbare for utskiftninger av personell og strategiske valg på
ledernivå, mener psykologspesialist Bremer.
Pasientgruppen skal prioriteres
En nasjonal retningslinje vil være et tydelig signal om at
pasientgruppen skal prioriteres. Ikke minst vil en nasjonal retningslinje gi
klare råd om hvordan utredning og behandling skal gjennomføres.
− En personlighetsforstyrrelse er et alvorlig helseproblem.
Hvis pasienten får et mangelfullt behandlingstilbud, øker det risikoen for
rusproblemer, vold, selvskading og selvmord. Mangelfull behandling medfører lav
livskvalitet og stor psykisk smerte, understreker Bremer.
Monica Sørensen tror en nasjonal retningslinje vil være
nyttig også for pasienter.
− Jeg har fått høre at «nei, vi kan ikke gjøre sånn og sånn
fordi retningslinjene sier noe annet». Hvilke retningslinjer? Det fins jo ingen
for personlighetsforstyrrelser, sier hun.
Sørensen mener det vil være nyttig for brukere å vite hvilke
behandlingsmetoder som er anbefalt, og hva man har krav på, uansett hvor man
bor.
− Jeg håper det kommer en nasjonal retningslinje. Slik det
er i dag kommer vi i Nord-Norge dårligere ut fordi vi bor der vi bor.