KRITISKE: Psykiatrisk sykepleier Karen E. Spinnangr og enhetsleder Magne Vegge ved DPS Lister, Farsund, mener en nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri er særlig viktig for behandlingsapparatet i distriktene. De er kritiske til beslutningen om å legge ned NAPP. (Foto: DPS Lister, Farsund)
– Det er uhørt at de som har mest kompetanse på feltet skal legges ned. NAPP forvalter fagkompetanse som Norge trenger. Kompetansetjenesten bør ikke fases ut, men bli et fast tilbud, mener Karen E. Spinnangr, psykiatrisk sykepleier og diplomert gruppeanalytiker ved DPS Lister, Farsund.
Hun har jobbet i psykiatrien i 27 år, primært med mennesker med emosjonelt ustabil- og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Spinnangr mener NAPP har bidratt sterkt til å endre forståelsen av personlighetsforstyrrelser og mulighetene for behandling.
– De har vært utrolig flinke til å formidle oppdatert kunnskap, og fra dag én understreket at det er mulig å bli frisk fra personlighetsforstyrrelser. Tidligere trodde vi at løpet var kjørt hvis man fikk diagnosen, men nå har vi lært bedre. NAPP har holdt fanen høyt på vegne av faget og pasientene, sier Spinnangr.
Viktig for distriktene
Hennes kollega ved DPS Lister, enhetsleder Magne Vegge, er hjertens enig. Vegge mener NAPP er spesielt viktig for behandlingsapparatet i distriktene.
– NAPP fungerer som et referansepunkt og en faglig ryggrad. For oss som jobber i spesialisthelsetjenesten utenfor de store byene har det vært avgjørende å ha en nasjonal kompetansetjeneste å kunne lene oss på, sier Vegge.
Han understreker hvor viktig det er å verne om faget i dagens helsetjeneste.
– Vi trenger noen som kan følge med på forskning og utvikling i inn- og utland, drive egen forskning og tilby undervisning og opplæring. Den rollen har NAPP fylt på en svært god måte. Hvis NAPP legges ned, hvem skal da overta? undrer Vegge.
Prioriteres bort
«Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser bør prioriteres,» var den klare anbefalingen fra et opprop signert av mer enn 30 sentrale fagpersoner sommeren 2021. Oppropet ble publisert i Dagens Medisin, og ledende forskere, behandlere og representanter fra pasient- og pårørendeorganisasjoner stilte seg bak. Fagfolkene understreker at «effektiv terapi finnes, men pasientene blir fremdeles systematisk oversett og underprioritert i psykisk helsevern.»
Ønsket om at mennesker med personlighetsforstyrrelse skal få høyere prioritet er ikke blitt hørt. Helsedirektoratet har bestemt at Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal fases ut fordi virketiden på ti år er omme. I tillegg er arbeidet med en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelse satt på vent.
Rammer ungdom
En av fagfolkene som reagerer på nedleggelsen av NAPP er Line Stänicke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Nick Waals institutt, Lovisenberg sykehus. Hun har doktorgrad i selvskading hos ungdom.
– Det er svært uheldig med utfasing da arbeidet kun er i startfasen. Spesielt er kunnskap om utredning og behandling av personlighetsproblematikk i ungdomsalderen mangelfull. Dette gjør at ungdom med omfattende relasjonelle vansker, som ofte strever med selvskade og selvmordstanker, går uten tilpasset og adekvat behandling og med tapt funksjon inn mot voksen alder, påpeker Stänicke.
Gunhild Hofstad, medlem av NAPPs Ekspertråd, frykter at utfasing av NAPP vil resultere i at pasientene får et langt dårligere tilbud.
– Det er et tragisk tilbakeskritt for hele personlighetspsykiatrien, mener Hofstad.
En oversett pasientgruppe
Rundt én av ti mennesker i Norge har en personlighetsforstyrrelse. I snitt lever de 18 år kortere enn resten av befolkningen. Mange faller utenfor skole og arbeid og kan legge beslag på store ressurser i helsevesenet.
«Det er kanskje enkelt for politikere å overse denne pasientgruppen, men kostnadene kan bli høye. Et sentralt spørsmål å stille her er hvor mye man sparer på en nedleggelse i det lange løp?» spør sjefredaktør Katharina Cecilia Williams på lederplass i Psykologtidsskriftet. Hun mener politikerne må lytte til fagmiljøet, som ser behovet for å videreføre NAPP.
– Vi opplever at vedtaket om nedleggelse er gjort uten en faglig vurdering av status og behov på fagfeltet, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av NAPP.
Klinisk relevans
Lars Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening. Han fremhever at NAPP, i motsetning til andre kompetansetjenester, har sterk tilknytning til kliniske miljø.
– Jeg mener at kompetansetjenester må ha en tett tilknytning til klinisk arbeid blant annet for å sikre at klinikere får økt kompetanse på fagfeltet. Her har NAPP lykkes særlig godt, mener han.