Mener klinikere må tenke nytt rundt pasienters muligheter til arbeid

Barrierene er flere mot å bistå mennesker med alvorlig psykisk lidelse ut i jobb. Én hindring er motstand fra klinikere og behandlere, ener seksjonsoverlege Erik Falkum.

klinikere må tenke nytt rundt pasienters muligheter til arbeid -Erik falkum.jpg

TILFRISKNING: Arbeid er viktig for psykisk helse, og bør tenkes som en del av behandling, mener professor emeritus Erik Falkum.

Arbeid er tema for Personlighetskonferansen 2020, 10. – 11. desember. Ett av spørsmålene konferansen ønsker å belyse er: Hva kan klinikere gjøre for å bidra til at mennesker med personlighetsforstyrrelser får utvikle seg i arbeidslivet?

Et høyst betimelig spørsmål, mener Erik Falkum, professor emeritus i psykiatri ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus. Han er en av foredragsholderne på konferansen.

− Jeg tror det er stort potensiale for å tenke arbeid som en del av behandling. Det krever at behandlere legger like stor vekt på hvilke ressurser pasienten som på sårbarhet og symptomer, sier han.

Les også: − Vi har mye å bidra med!

Arbeid som rehabilitering

Falkum har jobbet med og forsket på tema knyttet til arbeid og psykisk helse gjennom store deler av yrkeslivet. Først med blikk på arbeid som en risikofaktor for psykisk lidelse, senere med fokus på arbeid som en viktig faktor i rehabilitering og tilfriskning. De siste femten årene har han jobbet særlig med mennesker med psykoselidelser. Professoren var blant annet faglig ansvarlig for prosjektet «Jobbmestrende oppfølging.»   

− Da jeg begynte å arbeide med pasienter med psykoselidelser for rundt 15 år siden, ble mange nærmest automatisk uføretrygdet etter at diagnosen var stilt. Unge mennesker med førstegangspsykose fikk høre fra sine behandlere: «Du er alvorlig syk, og vil aldri kunne jobbe,» forteller Falkum.

Mye har skjedd på psykosefeltet siden den gang. Falkum mener både klinikere og ansatte i NAV som arbeider med mennesker med personlighetsforstyrrelse har noe å lære.

− Barrierene mot å bistå mennesker med psykoselidelser ut i arbeid er nok mange av de samme som møter mennesker med personlighetsforstyrrelser, påpeker Falkum.

Tallene viser at nær sju av ti personer med psykoselidelse ønsker å jobbe. Men bare ti prosent er faktisk i jobb.

Interne og eksterne hindre

Professor Falkum skiller mellom interne og eksterne barrierer. Førstnevnte er direkte knyttet til den psykiske lidelsen. Symptomer som hallusinasjoner, tilbaketrekning og oppmerksomhetsproblemer er barrierer mot deltakelse i arbeidslivet for mennesker med psykoselidelser. Det er også kognitiv svikt, som ofte er en følge av psykoselidelsen.

For mennesker med personlighetsforstyrrelser kan tilbaketrekning, samhandlingsproblemer, sinne og aggresjon være eksempler på interne hindre mot arbeid.  

Arbeid kan bidra til å bygge en positiv identitet for mennesker med personlighetsforstyrrelse-kopi.jpg

RESSURSER: Arbeid kan bidra til å bygge en positiv identitet. Klinikere kan og bør gjøre mer for å bidra til at mennesker med personlighetsforstyrrelser får utvikle seg i arbeidslivet.

Falkum peker på fire eksterne barrierer mot å inkludere mennesker med alvorlig psykisk lidelse i jobb:

  1. Asyltradisjonen. Gjennom mer enn 150 år, frem til 1960-tallet, var asylet psykiatriens hovedarena. Pasientene ble avsondret og ekskludert fra samfunnet. De var pasienter, lite annet. Fokus var på alt de manglet og alt de ikke fikk til. – Asylets periode er over. Men asylets forståelse av hva det vil si å være alvorlig psykisk syk preger behandlerkollegiet til en viss grad fremdeles, mener Falkum.

     
  2. Individ- og sårbarhetsfokus i behandling. Klinikere er opptatt av pasientenes sårbarhet og symptomer. De kunne med fordel viet mer oppmerksomhet til alt pasienten faktisk får til, og legge til rette for mestring på flere livsarenaer, som for eksempel arbeid. Slik kan pasienten bygge en positiv identitet, med utgangspunkt i egne ressurser, ønsker og drømmer, påpeker Falkum.   

     
  3. Mangelfull samhandling mellom helse- og velferdssektoren. Spesialisthelsetjenesten og NAV har ulikt lovverk, ulikt språk og ulik kunnskap. Samarbeid er ikke alltid lett. – Ansatte i NAV som bistår mennesker med alvorlig psykisk lidelse ut i arbeid, trenger kunnskap om den psykiske lidelsen. De må få opplæring. Samtidig må klinikere erkjenne at også de har et ansvar for å hjelpe pasientene til å få et yrkesliv, sier professor Falkum.

     
  4. Det moderne arbeidslivets krav. Dagens arbeidsliv krever fleksibilitet, effektivitet og 110 prosent ytelse. I tillegg krever de aller fleste jobber utdanning. Mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse har måttet avbryte utdannelsen, og de har dermed færre jobber å velge mellom.

Vil myte til livs

− Arbeidslivets krav er det vanskelig for behandlere å gjøre noe med. Imidlertid kan vi endre individfokuset i behandling og bedre samarbeidet med NAV, fremholder seksjonsoverlegen.

− Vi må bort fra myten om at dersom man er alvorlig psykisk syk, kan man aldri jobbe. Det stemmer ikke. I tillegg vet vi fra forskning på psykosefeltet at arbeid kan være svært viktig for tilfriskning, understreker han.

For å høre mer om hva vi kan lære av psykosefeltets integrering i arbeidslivet, følg professor emeritus Erik Falkums foredrag på Personlighetskonferansen 2020, fredag 11. desember, kl. 08.45-09.45.

Se programmet


Torsdag 10. desember 2020: Sammen om å lykkes

08.30-09.00 Registrering med kaffe, te og frukt

09.00-09.30 Velkommen: Åpning og faglig introduksjon v/ Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs

09.30-10.15 Et skråblikk på trygd, sykefravær og helseforløp – Ulf Andersen

10.15-10.30 Pause

10.30-11.00 Individuell jobbstøtte/IPS – arbeid som terapeutisk intervensjon er god medisin – Vibeke M. Erichsen og Mette Grønli

11.00-11.15 Integrere jobb samtidig med terapi– Enhetsleder ved psykiatrisk poliklinikk Kristiansand, Kenneth Lindberget

11.15-11.30 Pause

11.30-12.00 Betydningen av godt samarbeid med IPS – Erfaringsekspert Kim og jobbspesialist Jørn G. Haugland

12.00-13.00 Lunsj

13.00-13.45 Relationship in the Treatment of Personality Disorder – What's Missing? – Professor emeritus Bruce Wampold

13.45-14.00 Pause

14.00-14.45 Alliance and Real Relationship in the Treatment of Personality Disorder – Professor emeritus Bruce Wampold

14.45-15.00 Pause

15.00-15.45 Panelsamtale med foredragsholdere og ekspertrådsrepresentanter

Fredag 11. desember 2020: Terapeutiske muligheter

08.30-08.45 Velkommen

Åpning og faglig introduksjon Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs

08.45-09.45 Hva kan vi lære av forskning som integrerer behandling og arbeidsrehabilitering ved psykotisk lidelse? – Professor emeritus Erik Falkum

09.45-10.00 Pause

10.00-10.45 Mangfolds-kapitalisme – Olav Haraldseid

10.45-11.00 Pause

11.00-12.00 Kliniske erfaringer med ISTDP (Intensiv dynamisk korttidsterapi) for å øke jobbmestring – Jonas Sharma-Bakkevig

12.00-13.00 Lunsj

13.00-13.45 The Corrective Experience of Getting a Life: Aiming for Recovery over Remission in BPD – Professor Lois Choi-Kain

13.45-14.00 Pause

14.00-14.45 The Corrective Experience of Getting a Life: Aiming for Recovery over Remission in BPD – Professor Lois Choi-Kain og Jana Volkert

14.45-15.15 Spørsmålsrunde med Lois Choi-Kain og Jana Volkert

15.15- 15.30 Avslutning

 
 

Digital deltakelse på Personlighetskonferansen er godkjent som etterutdanning av Legeforeningen og Psykologforeningen. Meld deg på i dag.