Personlighetsproblemer hos ungdom
Jo tidligere man oppdager og behandler personlighetsforstyrrelser, jo bedre er prognosen. Likevel er det mange som kvier seg for å gi diagnosen til ungdom. Det ønsker NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs å endre.
− Pasientene har fortalt oss det i årevis: Problemene startet da de var barn eller ungdom, og så ballet ting på seg, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).
Forskning har kommet etter og bekreftet det pasientene lenge har formidlet: Personlighetsforstyrrelser oppstår i barne- og ungdomsår. Forskning viser også at tidlig identifisering og behandling av personlighetsforstyrrelser øker sannsynligheten for å bli frisk.
Likevel er personlighetsforstyrrelser underdiagnostisert hos ungdom. Fremdeles kvier klinikere seg for å sette en «stigmatiserende» diagnose på unge mennesker. Det ønsker NAPP å gjøre noe med.
For å dele oppdatert kunnskap inviterer NAPP til en digital fagdag om personlighetsproblematikk hos ungdom den 19. mars 2021. På programmet er blant annet hvordan man kan identifisere personlighetsproblematikk hos ungdom, og hvilke behandlingstilbud som fins. For NAPP-leder Ulltveit-Moe Eikenæs er det spesielt viktig å dele behandlingsoptimismen som fins på feltet.
− Dessverre henger oppfattelsen om at personlighetsforstyrrelser ikke kan behandles fremdeles igjen i deler av hjelpeapparatet. Men det stemmer ikke. Det fins god og effektiv behandling for personlighetsforstyrrelse, fremhever NAPP-lederen.
Fagdagen vil blant annet presentere kliniske erfaringer fra spesialiserte behandlingsopplegg for ungdom: Dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT).
Ulltveit-Moe Eikenæs er krystallklar på at om pasientene skal få den behandlingen de trenger, må klinikere tørre å sette diagnosen.
− Vi må kalle en spade for en spade. Noen klinikere tror at de skåner pasienten ved å ikke diagnostisere personlighetsforstyrrelsen. I stedet bidrar de bare til å opprettholde stigma rundt diagnosen, mener Ulltveit-Moe Eikenæs.
NAPP-lederen oppfordrer klinikere til å lytte til pasientens historier og lære av deres erfaringer. Mange pasienter har fortalt at vanskene oppsto i tidlig ungdomsår. De var kanskje i kontakt med hjelpeapparatet, men fikk ikke den hjelpen de trengte. Problemene ble verre. De falt ut av skole og arbeidsliv. Relasjoner ble brutt. Ukloke livsvalg ble tatt. Mange år senere sitter de igjen med store vansker emosjonelt, sosialt, økonomisk og relasjonelt.
− Vi må hjelpe tidlig, ikke vente til mye har gått galt og livet har floket seg til. Mange av pasientene jeg møter uttrykker stor sorg over at hjelpen ikke kom før. De må leve med konsekvensene av det de mistet eller det som ble ødelagt i ungdomstiden, understreker NAPP-lederen.
