− Pasientene har fortalt oss det i årevis: Problemene
startet da de var barn eller ungdom, og så ballet ting på seg, sier Ingeborg
Ulltveit-Moe Eikenæs, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
(NAPP).
Forskning har kommet etter og bekreftet det pasientene lenge
har formidlet: Personlighetsforstyrrelser oppstår i barne- og ungdomsår.
Forskning viser også at tidlig identifisering og behandling av
personlighetsforstyrrelser øker sannsynligheten for å bli frisk.
Likevel er personlighetsforstyrrelser underdiagnostisert hos
ungdom. Fremdeles kvier klinikere seg for å sette en «stigmatiserende» diagnose
på unge mennesker. Det ønsker NAPP å gjøre noe med.
Digital fagdag
For å dele oppdatert kunnskap inviterer NAPP
til en digital fagdag om personlighetsproblematikk hos ungdom den 19. mars 2021. På programmet er blant
annet hvordan man kan identifisere personlighetsproblematikk hos ungdom, og
hvilke behandlingstilbud som fins. For NAPP-leder Ulltveit-Moe Eikenæs er det
spesielt viktig å dele behandlingsoptimismen som fins på feltet.
− Dessverre henger oppfattelsen om at
personlighetsforstyrrelser ikke kan behandles fremdeles igjen i deler av
hjelpeapparatet. Men det stemmer ikke. Det fins god og effektiv behandling for
personlighetsforstyrrelse, fremhever NAPP-lederen.
Fagdagen vil blant annet presentere kliniske erfaringer fra
spesialiserte behandlingsopplegg for ungdom: Dialektisk atferdsterapi (DBT) og
mentaliseringsbasert terapi (MBT).
Riktig diagnose gir riktig behandling
Ulltveit-Moe Eikenæs er krystallklar på at om pasientene
skal få den behandlingen de trenger, må klinikere tørre å sette diagnosen.
− Vi må kalle en spade for en spade. Noen klinikere tror at
de skåner pasienten ved å ikke diagnostisere personlighetsforstyrrelsen. I
stedet bidrar de bare til å opprettholde stigma rundt diagnosen, mener
Ulltveit-Moe Eikenæs.
NAPP-lederen oppfordrer klinikere til å lytte til pasientens
historier og lære av deres erfaringer. Mange pasienter har fortalt at vanskene
oppsto i tidlig ungdomsår. De var kanskje i kontakt med hjelpeapparatet, men fikk
ikke den hjelpen de trengte. Problemene ble verre. De falt ut av skole og
arbeidsliv. Relasjoner ble brutt. Ukloke livsvalg ble tatt. Mange år senere
sitter de igjen med store vansker emosjonelt, sosialt, økonomisk og
relasjonelt.
− Vi må hjelpe tidlig, ikke vente til mye har gått galt og
livet har floket seg til. Mange av pasientene jeg møter uttrykker stor sorg
over at hjelpen ikke kom før. De må leve med konsekvensene av det de mistet
eller det som ble ødelagt i ungdomstiden, understreker NAPP-lederen.
Se
meg: Digital fagdag om ungdom og personlighetsproblemer