Liten forståelse av andre kan spå dårligere behandlingsresultat

Hvordan pasienter med personlighetsforstyrrelser tolker et middagsselskap kan si noe om hvor stort utbytte de vil ha av behandling, viser ny studie ledet av OUS-forsker og seksjonsoverlege Elfrida Kvarstein.
FORSKER: Elfrida Hartveit Kvarstein er seksjonsoverlege ved Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Hun leder forskergruppen Perso

​I en undersøkelse gjennomført ved Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker ved OUS ble pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse vist en film av et middagsselskap. Den 15-minutter lange filmen viser ulike situasjoner som oppstår når fire mennesker møtes for å dele et måltid.

Men dette er ingen vanlig filmfremvisning. Filmen heter Movie for the Assessment of Social Cognition (MASC), og brukes til å måle sosial kognisjon, det vil si hvordan man forstår andre.

Filmen stoppes hyppig, i alt 41 ganger, og da må seerne (pasientene) svare på en rekke spørsmål om middagsgjestene: Hva føler Cliff? Hva tenker Michael? Hvorfor spør Sandra om det?

  • Nå viser en studie at pasientene som hadde størst vansker med spørsmålene om andres tanker og motiver også hadde dårligst resultat av Mentaliseringsbasert terapi (MBT).

Les studien: Social Cognition Capacities as Predictors of Outcome in Mentalization-Based Treatment (MBT)

Vansker med å tolke andre

Elfrida Kvarstein er førsteforfatter av studien. Hun er seksjonsoverlege ved OUS og leder en forskergruppe som arbeider med personlighetsforstyrrelser og behandlingsforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun forklarer at MASC-testen kan gi en indikasjon på ulike vansker med å sette seg inn i andres følelser, tanker eller motiver. Det kalles fortolkningsvansker. Eksempler kan være å overdrive betydningen av andres ansiktsuttrykk, kroppsspråk, utsagn eller handlinger. Eller motsatt: Å være lite oppmerksom på slike signaler fra andre.

− Vi ønsket å se om pasienter som hadde ulike vanskeligheter med fortolkning også hadde ulikt utbytte av MBT-behandling, sier Kvarstein.

Resultatene fra studien viser:

  • MASC skårer som pekte mot en overdreven fortolkning av andre (hypermentalisering) hindret ikke utbytte av MBT. Pasientenes allianse med behandler utviklet seg positivt, og de hadde bedre fungering og færre symptomer ved avsluttet behandling.  
  • MASC skårer som pekte mot en svakere evne til å sette seg inn i andres mentale tilstand, tenkning eller motiver var forbundet med dårligere utfall ved avsluttet behandling. 

Seksjonsoverlege Kvarstein mener resultatene på mange måter er gledelige fordi de viser at MBT-behandlingen var vellykket for pasienter med de typiske mentaliseringsvanskene forbundet med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

− Samtidig viser studien en liten gruppe pasienter som ikke har samme positive utvikling. Det er viktig for klinikere å være klar over hva som kjennetegner denne gruppen slik at man kan ta grep i løpet av behandlingen, understreker hun. 

Forskeren understreker at dette er en liten studie med få deltakere, og at det trengs mer forskning før man kan si noe med sikkerhet.

MBT er skreddersydd behandling

Mentalisering handler om hvordan man forstår og fortolker seg selv og andre. Her har pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ofte store utfordringer. Behandlingsformen MBT har som mål å øke evnen til mentalisering, og er skreddersydd for pasientgruppen. MBT benytter en kombinasjon av individuell- og gruppeterapi.

− Det er bred enighet innen fagfeltet at mentaliseringssvikt er et av kjerneproblemene for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men fra et forskningsperspektiv er det vanskelig å finne troverdige måter å måle omfanget av mentaliseringssvikten, påpeker forskeren.  

Det er fordi evnen til å forstå seg selv og andre varierer betydelig og er avhengig av situasjon, trygghet og sinnsstemning. Å være overveldet av følelser, for eksempel, er en sårbar situasjon og innebærer en svekket evne til å mentalisere. 

En stor utfordring for mange med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er at de blir lett følelsesmessig aktivert. Reaksjonene er kraftige og oppstår raskt. Typisk for mange er en tendens til å hypermentalisere. Det vil si at de har tendens til å overdrive og overfortolke signaler i negativ retning. 

Måler sosial kognisjon

Her kommer filmen av middagsselskapet inn. MASC-testen brukes til å måle sosial kognisjon, det vil si hvordan man forstår andre. Det er en helt sentral del av mentalisering. Sosial kognisjon handler om evnen til å tillegge andre mennesker mentale tilstander som følelser, tanker og motiver. På fagspråket kalles dette «Theory of Mind» (ToM).   

Kvarstein understreker at det er svakheter ved alle metoder for å måle mentaliseringssvikt, også med MASC-testen. Men hun mener filmen er et nyttig verktøy fordi den presenterer unge mennesker i en kompleks sosial situasjon, og pasientene blir bedt om å leve seg inn i handlingen som vises. Deretter må de fortolke de ulike situasjonene etter hvert som de oppstår i filmen.

− Det er et forsøk på å få frem den sosiale forståelsen når pasienten er aktivert og engasjert, sier forskeren.  

Om studien

I studien undersøkte Kvarstein og hennes forskerkollegaer 31 pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som hadde gjennomført et MBT-behandlingsløp ved Personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Alle pasientene hadde tatt MASC-testen før behandlingen startet. I løpet av behandlingen og da behandlingen var ferdig, ble det samlet inn en rekke opplysninger om pasientene, blant annet om funksjonsevne, symptomtrykk og allianse med behandler. I studien sammenstilte forskerne pasientenes skår på MASC-testen med utfallsmål av behandling.

  • Resultatene fra studien tyder på at svak «Theory of Mind» predikerer dårligere utfall av MBT-behandling.

− For å fange opp pasienter med svak «Theory of Mind» er det viktig at behandlere ikke bare er oppmerksomme på pasientenes evne til å forstå seg selv, men også har et fokus på pasientens evne til kommunikasjon og forståelse i samspill med andre, anbefaler Kvarstein.

Kompliserer bildet  

Lav grad av «Theory of Mind» er et kjennetegn ved autismespekterforstyrrelser. Seksjonsoverlegen minner om at slik problematikk kan være en kompliserende faktor i behandling av pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Imidlertid var det ikke pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelser inkludert i studien. Derimot viste studien at svak «Theory of Mind» var forbundet med større traumebelastning. I tillegg hadde pasienter med svak «Theory of Mind» i større grad en kombinasjon av emosjonell ustabilitet og unnvikende personlighetstrekk. De strevde også mer med regelmessig oppmøte under behandlingen.  

− Klinikere bør være ekstra oppmerksomme på pasienter som er stille, trekker seg unna eller faller ut av gruppeterapi. Det trengs bevisst innsats for å hjelpe pasientene slik at de kan bli engasjert i terapien, sier seksjonsoverlegen.  

Forskergruppen Personlighetspsykiatri arbeider nå videre med kliniske studier hvor vurdering av pasienters mentaliseringsevne er sentralt. Denne forskningen ledes av professor Theresa Wilberg og gjennomføres i samarbeid med Personlighetspoliklinikken ved Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker, OUS.

Les studien: Social Cognition Capacities as Predictors of Outcome in Mentalization-Based Treatment (MBT)

Les mer fra NAPP her