Med fokus på De ekstremt selvskadende

Fokus på pasientgruppen som foretar ekstrem selvskading, og som har et svært stort forbruk av helsetjenester både innen psykiatri og somatikk.

 


Illustrasjonsbildet fra Shutterstock.

NAPP inviterte sentrale aktører innenfor alle helseforetakene i Norge til et møte 12. mai om disse pasientene. Det viste seg at man i flere helseregioner hadde begynt arbeidet med å kartlegge omfanget av disse problemene. I hver helseregion synes det å finnes en liten andel pasienter med svært omfattende, meget alvorlig og ofte livstruende, selvskadende adferd hvor helseinstitusjoner innen både somatikk og psykiatri møter store utfordringer, begrensninger og risiko for gjensidig misnøye. Ofte oppnår pasientene svært liten bedring, eller forverring av sin helsetilstand til tross for massiv innsats fra helsevesenet. Det kan synes å være en heterogen gruppe pasienter som er vanskelig å plassere diagnostisk, men emosjonelt ustabile personlighetstrekk synes å være fremtredende.


Noen andre fellestrekk synes å gå igjen:

  1. Utvikling av alvorlige symptomer og omfattende institusjonsbehandling siden ung alder,
  2. aspekter av utviklingsforstyrrelser, og i noen tilfelle lettere svekket evnenivå og
  3. aspekter av alvorlig traumatisering, personlighetsforstyrrelse (spesielt emosjonell ustabilitet) og/eller psykosesymptomatologi.


Tiltakene for å få bukt med problemene dreier seg både av forebyggende art, og å etablere virksom behandling. I Namsos har man iverksatt en «trappetrinnsmodell» for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som kommer i krise. Det gjelder å få alle nivåer av helsetjenesten til å møte disse pasientene på samme måte, og forsøke i størst mulig grad å unngå bruk av innleggelse og redusere antallet reinnleggelser ved å etablere virksomme polikliniske opplegg (Germans et al. 2013). I Tromsø har overlege Herman Tvete opprettet et dagavdelingsopplegg basert på mentaliseringsbasert behandling for storforbrukere av psykiatriske behandlingsressurser. Det viser seg å ta lang tid for å få pasientene motivert for behandling når de på forhånd er blitt desillusjonert om nytten av behandling.


Psykolog Didrik Hegdal redegjorde for BET-modellen (basal eksponeringsterapi) som er etablert i Vestre Viken HF. BET er en døgnbehandling skreddersydd for denne pasientgruppen hvor fokus er å utfordre pasientenes unngåelse av å forholde seg til sine emosjoner. Det ble rapportert om gode resultater for langvarig BET. Denne modellen planlegger man nå å forske på mer systematisk og kontrollert.
På slutten av møtet ble man enige om å nedsette en komité for å starte prosjektutvikling. Ettersom det dreier seg totalt om få pasienter, ønsker man nå å utvikle et prosjektsamarbeid på tvers av helseregionene.

Prosjektets formål vil kunne samles under fire punkter:

  1. Pasientene: Kartlegge omfang av pasienter innen helseregionene og aktuelle helsetjenester 
  2. Pasientene: Bredest mulig psykiatrisk, psykososial og nevropsykologisk kartlegging samt helsetjenestehistorikk
  3. Institusjonene: Kartlegge karakteristika ved helseinstitusjonene som ivaretar disse pasientene
  4. Institusjonene: Kartlegge karakteristika ved mulige tiltak nasjonalt og internasjonalt (litteratur)