Helsenorge

Mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse må tilbys behandling

Avvist og uglesett, men nå kan det komme nye muligheter for behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse. NAPP arrangerer fagdag om tema fredag 10. desember. Meld deg på.

Bilde av gutt med rød hettegenser som sitter i et mørkt hjørne ved taggede vegger

Historien om mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse er nærmest uten unntak en historie om avvisning og straff. Avvisning og straff i barndommen, på skolen, fra samfunnet – og avvisning og straff fra helsevesenet. Pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse ekskluderes fra behandling. De er uønsket i gruppeterapi. Behandlere kvier seg for å jobbe med dem. Mange pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse får tilbud om behandling først hvis de havner i fengsel.

– Slik kan vi ikke ha det, sier NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs. – Mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse har ofte grusomme oppvekstopplevelser. De har store traumer og høyt lidelsestrykk. De må få tilbud behandling.

Utfordringen er at det per i dag ikke fins noen kunnskapsbasert behandling med dokumentert effekt for antisosial personlighetsforstyrrelse. Men slik er det også for en lang rekke andre psykiske lidelser, inkludert flere andre personlighetsforstyrrelser. Likevel får disse pasientene stort sett tilbud om hjelp.    

– At vi ikke har en dokumentert effektiv behandlingsmetode er ikke god nok grunn til å nekte mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse hjelp. Som med mange andre psykiske lidelser må vi gjøre det beste vi kan med de metodene vi har, understreker Ulltveit-Moe Eikenæs.

Gryende behandlingsoptimisme

I tillegg er det en gryende optimisme på feltet. Det begynner å komme resultater fra prosjekter i inn- og utland som viser at tilpasset behandling har effekt. I desember arrangerer Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) en fagdag om nye muligheter for behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse.

Program og påmelding: Stemplet for livet? Nye muligheter for behandling av mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse

På fagdagen skal den britiske psykiateren Jessica Yakeley snakke om bruk av mentaliseringsbasert terapi (MBT) i en behandlingsstudie i London. Resultater fra flere studier tyder på at MBT med hell kan tilpasses og gi god behandling til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse. I tillegg skal psykologspesialist Thale Bostad dele sine erfaringer fra å behandle kvinnelige pasienter i fengsel, mens psykologspesialist Katharina Morken skal snakke om behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

NAPP-leder Ulltveit-Moe Eikenæs mener situasjonen minner om hvordan man så på muligheter for å behandle borderline personlighetsforstyrrelse for 30 år siden. På den tiden var det en utbredt oppfatning at borderline ikke kunne behandles.

– Feltet var preget av håpløshet. Så skjedde det noe. Resultater fra behandlingsstudier ga grunn til optimisme. I dag har vi flere behandlingsmetoder med dokumentert effekt for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, påpeker Ulltveit-Moe Eikenæs.

Motivere til behandling

NAPP vil bidra til at det samme skjer for antisosial personlighetsforstyrrelse. Første steg er å sette søkelys på lidelsen, informere om og motivere til behandling. NAPP-lederen mener det er to viktige grunner til at mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse må tilbys behandling.

– For det første har pasientene det vondt. Adferden deres medfører både lidelse og store problemer. Dessuten har de ofte flere andre tilleggslidelser, særlig rusmiddelmisbruk, traumer og depresjon. For det andre er dette en pasientgruppe som ofte påfører mennesker og omgivelsene rundt dem skader, sier Ulltveit-Moe Eikenæs.    

NAPP-lederen vil inngrodde holdninger til livs. Hun mener at pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse i mange år har fått dårligere behandling i både psykisk og somatisk helsevesen. Én begrunnelse som går igjen er at pasientene ikke er motivert for terapi.  

– Pasienten har kanskje ikke en indre motivasjon i starten, men kan være motivert til endring for å beholde partner, jobb, kontakt med barna sine eller få bedre relasjoner til folk rundt seg. Det kan brukes som en inngangsport, mener Ulltveit-Moe Eikenæs.

Ønsker du å lære mer om antisosial personlighetsforstyrrelse? Meld deg på fagdagen 10. desember.