Historien om mennesker med antisosial
personlighetsforstyrrelse er nærmest uten unntak en historie om avvisning og
straff. Avvisning og straff i barndommen, på skolen, fra samfunnet – og
avvisning og straff fra helsevesenet. Pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse
ekskluderes fra behandling. De er uønsket i gruppeterapi. Behandlere kvier seg
for å jobbe med dem. Mange pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse
får tilbud om behandling først hvis de havner i fengsel.
– Slik kan vi ikke ha det, sier NAPP-leder Ingeborg
Ulltveit-Moe Eikenæs. – Mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse har
ofte grusomme oppvekstopplevelser. De har store traumer og høyt lidelsestrykk.
De må få tilbud behandling.
Utfordringen er at det per i dag ikke fins noen
kunnskapsbasert behandling med dokumentert effekt for antisosial
personlighetsforstyrrelse. Men slik er det også for en lang rekke andre psykiske
lidelser, inkludert flere andre personlighetsforstyrrelser. Likevel får disse pasientene
stort sett tilbud om hjelp.
– At vi ikke har en dokumentert effektiv behandlingsmetode
er ikke god nok grunn til å nekte mennesker med antisosial
personlighetsforstyrrelse hjelp. Som med mange andre psykiske lidelser må vi
gjøre det beste vi kan med de metodene vi har, understreker Ulltveit-Moe
Eikenæs.
Gryende
behandlingsoptimisme
I tillegg er det en gryende optimisme på feltet. Det
begynner å komme resultater fra prosjekter i inn- og utland som viser at
tilpasset behandling har effekt. I desember arrangerer Nasjonal
kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) en fagdag om nye
muligheter for behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse.
På fagdagen fortalte den britiske psykiateren Jessica Yakeley
om bruk av mentaliseringsbasert terapi (MBT) i en behandlingsstudie i
London. Resultater fra flere studier tyder på at MBT med hell kan tilpasses og
gi god behandling til pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse. Psykologspesialist Thale Bostad delte sine erfaringer fra å
behandle kvinnelige pasienter i fengsel, mens psykologspesialist Katharina
Morken, Morten Øvrebø og Therese Morvik delte sine erfaringer med behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse i
tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
NAPP-leder Ulltveit-Moe Eikenæs mener situasjonen minner om
hvordan man så på muligheter for å behandle borderline
personlighetsforstyrrelse for 30 år siden. På den tiden var det en utbredt
oppfatning at borderline ikke kunne behandles.
– Feltet var preget av håpløshet. Så skjedde det noe.
Resultater fra behandlingsstudier ga grunn til optimisme. I dag har vi flere
behandlingsmetoder med dokumentert effekt for emosjonelt ustabil
personlighetsforstyrrelse, påpeker Ulltveit-Moe Eikenæs.
Motivere til
behandling
NAPP vil bidra til at det samme skjer for antisosial
personlighetsforstyrrelse. Første steg er å sette søkelys på lidelsen,
informere om og motivere til behandling. NAPP-lederen mener det er to viktige
grunner til at mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse må tilbys
behandling.
– For det første har pasientene det vondt. Adferden deres
medfører både lidelse og store problemer. Dessuten har de ofte flere andre
tilleggslidelser, særlig rusmiddelmisbruk, traumer og depresjon. For det andre er
dette en pasientgruppe som ofte påfører mennesker og omgivelsene rundt dem skader,
sier Ulltveit-Moe Eikenæs.
NAPP-lederen vil inngrodde holdninger til livs. Hun mener at
pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse i mange år har fått
dårligere behandling i både psykisk og somatisk helsevesen. Én begrunnelse som
går igjen er at pasientene ikke er motivert for terapi.
– Pasienten har kanskje ikke en indre motivasjon i starten,
men kan være motivert til endring for å beholde partner, jobb, kontakt med
barna sine eller få bedre relasjoner til folk rundt seg. Det kan brukes som en
inngangsport, mener Ulltveit-Moe Eikenæs.