Mennesker med personlighetsforstyrrelser faller utenfor arbeidslivet

Utsiktene til aktiv deltakelse i arbeidslivet er lavere for mennesker med personlighetsforstyrrelser enn alle andre pasientgrupper som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), viser tall fra NAV

Mennesker med personlighetsforstyrrelser faller utenfor arbeidslivet

I desember 2020 arrangerte Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) den årlige Personlighetspsykiatrikonferansen. Blant foredragsholderne var statistikksjefen i NAV, Ulf Andersen. NAPP hadde utfordret Andersen til å gjøre et dypdykk i NAVs databaser for å se hva tallene viser om livs- og arbeidssituasjonen til mennesker med personlighetsforstyrrelser i Norge.

Det statistikksjefen fant, var nedslående.

Nå har Andersen oppsummert funnene sine i en artikkel som ble publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening juli 2021. «Personlighetsforstyrrelser er kjent som 'avvik i personligheten', men denne gruppen avviker også i NAVs statistikk,» skriver Andersen.

Få går tilbake til arbeid

Sammenlignet med andre pasientgrupper blir mennesker med personlighetsforstyrrelser diagnostisert senere og ender oftere enn andre på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Ikke minst viser tallene at svært få kommer tilbake til ordinært arbeid. Kun én av ti med diagnosen personlighetsforstyrrelser var i arbeid seks måneder etter at de var ferdige med arbeidsavklaringspenger (AAP), viser Andersens kartlegging.  

NAVs statistikk tyder ikke bare på at svært få mennesker med personlighetsforstyrrelser kommer tilbake til arbeid, men også at svært få har hatt kontakt med arbeidslivet i utgangspunktet.

Få har vært i jobb

Åtte av ti nye AAP-mottakere som har en personlighetsforstyrrelse kommer ikke direkte fra sykepenger, men fra gruppene arbeidssøker eller nedsatt arbeidsevne. I tillegg er det mange som har ukjent status før de begynner på AAP, sannsynligvis fordi de har mottatt sosialhjelp. Det store flertallet har altså ikke vært i arbeid før de får arbeidsavklaringspenger. 

AAP gis som en midlertidig helserelatert ytelse i inntil tre år med mulighet for forlengelse. Tallene fra NAV viser at to av tre mennesker med personlighetsforstyrrelse på AAP går videre til uføretrygd, som kan vare helt til pensjonsalder. For andre pasientgrupper er overgangen til uføretrygd betydelig lavere.

Ikke overraskende

NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er skuffet, men ikke overrasket over tallene.

− Vi vet dessverre at mennesker med personlighetsforstyrrelser har store vansker med å komme inn i og fortsette i arbeidslivet. Spørsmålet er hva vi kan gjøre annerledes for at flest mulig skal få brukt ressursene sine best mulig, sier Eikenæs.  

Hun minner om at flertallet av mennesker med personlighetsforstyrrelser har opplevd avbrudd i utdanning eller jobb. Noen har ikke fullført utdanning, andre har tatt feil utdanningsvalg, atter andre har falt ut av arbeidslivet.

Må kartlegge ressurser

Spørsmål om jobb og utdanning er allerede en del av utredningsprosessen, men NAPP-lederen oppfordrer behandlere til å gå litt dypere.

− Vi bør ikke bare se på hva personen har på papiret av utdanning og arbeidserfaring, men stille mer åpne spørsmål: Hva engasjerer deg? Hva er du god på? Hva er du interessert i? Slik kan vi lettere få frem ressursene som bor i mennesker med personlighetsforstyrrelser. Det har vi i altfor stor grad oversett, mener Eikenæs.

Arbeid er alles bord

En utfordring er at mange klinikere tenker at arbeid og utdanning ikke er deres bord. En vanlig oppfatning er at spesialisthelsetjenesten skal ta seg av behandling, mens NAV skal få folk i arbeid. Det er ofte ikke godt nok for mennesker med personlighetsforstyrrelser, fastslår NAPP-lederen.

− Vi oppnår gode behandlingsresultater hvis vi ser på symptomer og plager. Men når det gjelder å få folk i arbeid, er det mye som gjenstår. Å legge til rette for utdanning, jobb og en meningsfull fritid bør også være en viktig del av behandlingen, understreker Eikenæs.

Tallene fra NAV viser at potensialet er stort.