Nå er livet godt og fullt av håp

– Jeg har vært alvorlig syk og var veldig langt nede. Til andre i samme situasjon: Det finnes hjelp å få. Livet kan bli bedre, sier Maren Ingeborg Gråblomst. Hun fikk diagnosen personlighetsforstyrrelse i 2014.

ERFARING: Maren Ingeborg Gråblomst opplevde personlighetsforstyrrelsen som å miste seg selv. Det var smertefullt og svært skremmende. I dag lever hun et godt liv, og er opptatt av å gi håp til andre som lever med personlighetsforstyrrelse. (Foto: Frøy Lode Wiig)

Å leve med en personlighetsforstyrrelse kan oppleves som vondt og veldig skremmende, fastslår Maren Ingeborg Gråblomst. Hun fikk diagnosen i 2014.

− Den gang syntes alt håpløst. Derfor vil jeg så gjerne si til andre i samme situasjon: Det finnes hjelp å få. Livet kan bli bedre. Man kan finne seg selv, og sette seg selv sammen igjen, sier Gråblomst i dag.

Spol syv-åtte år tilbake i tid. Da var Maren Ingeborg Gråblomst sent i tjueårene, og klarte ikke å kontrollere følelsene sine.

− Jeg ble så fryktelig, fryktelig sint. I tillegg kom raseriet fort og uventet. Jeg kjente ikke meg selv igjen. Det var skremmende, og jeg ble veldig redd. Og når jeg ble redd, ble jeg enda sintere, forteller Gråblomst.

De sterke følelsene var noe nytt. Gjennom barndom og oppvekst hadde Gråblomst blitt veldig god på å legge lokk på egne emosjoner. Hun var mer opptatt av hva andre følte, tenkte og mente.

Nå var det som om en trykkoker hadde eksplodert. Humøret kunne endre seg på et millisekund, helt uten forvarsel. Hun kunne bli rasende eller livredd av dagligdagse ting. Angsten var voldsom. Det var som om hun mistet seg selv.  

− Jeg synes personforstyrret er et godt ord. Det var slik jeg opplevde det. Jeg var forstyrret, jeg hadde blitt en annen person. En som ble rasende og veldig lei seg og sa forferdelige ting til menneskene hun var aller mest glad i. Jeg visste ikke lenger hvem jeg var, sier Gråblomst.

Vil bidra til økt kunnskap 

Hun fungerte dårlig i hverdagen, og ble etter hvert utredet ved distriktspsykiatrisk senter. Hun opplevde utredningsprosessen som ubehagelig, og diagnosen som skremmende.

− Mange av spørsmålene i utredningen var forferdelig private og direkte. Så fikk jeg diagnosen «personlighetsforstyrrelse», som jeg aldri hadde hørt om. Da jeg googlet hva det var, ble jeg vettskremt, forteller hun.

Det er blant annet derfor Gråblomst har engasjert seg i Ekspertrådet til Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri. Hun er brennende opptatt av å øke folks kunnskap om hva personlighetsforstyrrelser er. Ikke minst ønsker hun å nyansere bildet av hvordan mennesker med personlighetsforstyrrelse er.

− Mennesker med personlighetsforstyrrelser er like forskjellige som alle andre. Jeg er redd for å bli dømt og misforstått og at folk skal tro at jeg er personlighetsforstyrret. Jeg har en diagnose, men jeg er mye mer enn det, sier Gråblomst.

Å gi håp til mennesker som sliter med personlighetsforstyrrelse er kanskje det aller viktigste for Gråblomst. Selv har hun hatt stort utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), og hun understreker at det fins god behandling for personlighetsforstyrrelse.

Hva er personlighetsforstyrrelser?

  • Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et vedvarende mønster av følelser, tanker og atferd som skiller seg fra den kulturen vedkommende lever i. Det medfører som oftest vansker med å fungere i hverdagen og betydelig lidelse både for den enkelte og deres nærmeste.

  • Mennesker med personlighetsforstyrrelser strever i forhold til seg selv og i forhold til andre. De har ofte problemer med å forstå seg selv, sine omgivelser og sine nære relasjoner.

  • Rundt én av ti nordmenn har en personlighetsforstyrrelse.

  • Personlighetsforstyrrelser kan behandles. Flere ulike behandlingsformer har vist gode resultater.

Les mer om personlighetsforstyrrelser her.