HELSENORGE

Frykt for utfasing av NAPP

NAPP står i fare for å utfases. Les om konsekvensene og del gjerne budskapet videre.   

NAPP driver omfattende undervisning og spredning av oppdatert informasjon om forståelse og behandling av personlighetsforstyrrelser (PF). Helsepersonell i alle regioner nyter godt av dette tilbudet. Pasienter og pårørende får også tilgang til kvalitetssikret informasjon. Nå frykter vi at Helse Sør-Øst vil beslutte å avvikle NAPP i deres styremøte i april, men store konsekvenser for pasienter, pårørende, samfunnet og helsepersonell i hele landet.

Aktuell situasjon: Fortsatt er det postnummer, alder og kjønn, som avgjør om mennesker med personlighetsforstyrrelse (PF) i Norge får effektiv behandling. Virkningsfull terapi finnes, men pasientene blir fremdeles oversett og underprioritert i psykisk helsevern. Dette er svært dårlig samfunnsøkonomi, og bidrar til lidelse, uførhet, utenforskap og fattigdom. Mennesker med personlighetsforstyrrelse lever gjennomsnittlig 18 år kortere. Ubehandlet koster PF samfunnet like mye som pasienter med schizofreni. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at NAPP skal fases ut fordi virketiden på ti år er over, og foreslått 1 mill til videre drift. Dette betyr en gradvis nedleggelse av vår virksomhet. Vi får langt flere forespørsler om undervisning og veiledning enn vi kan innfri innenfor nåværende rammer.  I tillegg kommer implementering av kommende nasjonale retningslinjer og ny diagnostikk i ICD-11.

Konsekvenser for fagfolk. NAPP holder årlig en rekke kurs og fagdager om forståelse, utredning og behandling av PF.  Stadig flere deltar både fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, kriminalomsorgen, barne- og ungdomspsykiatrien, rusfeltet og NAV. NAPP bidrar med veiledning i kompliserte saker som legger beslag på store lokale ressurser. Vi driver også Kvalitetslaboratorium for psykoterapi som bistår med veiledning i MBT, en evidensbasert behandling. Vi produserer  podcast, nyhetsbrev og nettsider med gratis tilgang til oppdatert kunnskap. NAPP bidrar også med informasjon i media og på Helse-norge.no. Vi har fått gjennomslag for og skal bidra til etablering av nasjonale retningslinjer for PF hos Helsedirektoratet.  Vi har etablert gode teknologisk løsninger som muliggjør effektiv kunnskapsformidling over hele landet. Helsepersonell i distriktene kan slik lett koble seg på. Uten det nasjonale tilbudet i opplæring, veiledning og informasjonsspredning, vil forekomst og kvalitet av opplæringen bli svært varierende og medføre økte kostnader for regionale helseforetak. Sannsynligvis og i verste fall, vil tilbudet om slik opplæring bortfalle.  

Konsekvenser for pasientene. Dårligere opplæring og veiledning av helsepersonell vil medføre lavere forekomst og kvalitet på helsetilbudet til pasienter med PF. Dette vil bidra til økt lidelse, utenforskap, rusmisbruk, vold, destruktive forhold, forsømmelse av egne barn med videreføring av vansker til neste generasjon, selvmord, destruktive samspill med akutte tjenester som legevakt, ambulanse, politi og akuttavdelinger. Dessuten vil kvalitetssikret informasjon om PF bli vanskeligere tilgjengelig også for pasientene.

Konsekvenser for pårørende. NAPP svarer ukentlig på en rekke henvendelser fra fortvilte pårørende og planlegger dette året egne, gratis kurs for dem. Dette vil bortfalle.

Konsekvenser for forskning og fagutvikling: NAPP bidrar i en rekke forskningsprosjekter og forskningsnettverk. Dette og vår sammenbinding av klinikk og forskning vil bortfalle.

Konsekvenser for samfunnet. Betydelig økte kostnader til akuttinnleggelser, uførhet, barnevern og kriminalitet, samt økte kursutgifter for helsepersonell.

Mennesker med PF strever fra ung alder med å forstå seg selv, andre mennesker og sine omgivelser. De opplever ofte en intens indre smerte, ensomhet og store vansker med å fungere i hverdagen. PF har høy forekomst i befolkningen (10-14%), i allmenn poliklinikker (ca.50%), ruspoliklinikker (ca.70%) og i fengsler (minst 75%). Det er snakk om en forsømt pasientgruppe i psykisk helsevern som ofte også har blitt forsømt av sine omsorgsgivere. Det er dokumentert stigmatiserende holdninger til mennesker med PF både i befolkningen og hjelpeapparatet. Nå er det viktig at denne pasientgruppen ikke forsømmes igjen! Det er god investering i fellesskapets interesser, mot økte forskjeller i befolkningen og i tråd med sosialdemokratiske verdier å sikre bærekraftig drift av en nasjonal kompetansetjeneste for PF. ​

Nytt fra NAPP