Ny doktorgrad: Kartlegging av personlighetsforstyrrelser og livskvalitet hos ungdom

Ny doktorgrad: Karlegging av personlighetsforstyrrelser, og livskvalitet hos ungdom i Norge.

 


Foto: Shutterstock.com.

Mandag 17. januar forsvarte avdelingsoverlege Hans Ole Korsgaard sitt doktorarbeide om forekomsten og livskvaliteten hos ungdommer med personlighetsforstyrrelser [1]. I en toårsperiode ble alle ungdommer som ble henvist til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken Nic Waals Institutt i Oslo tilbudt å delta i dette forskningsprosjektet. 153 ungdommer ble med i studien. Jentene i studien viste seg å være generelt sykere enn guttene, med en høyere forekomst av både personlighetsforstyrrelser og andre lidelser. 21,6 prosent av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Personlighetsforstyrrelsene samvarierte med opplevd livskvalitet på samme måte som hos voksne [2]. Det tilsier at det kan være spesielt viktig å kartlegge livskvaliteten, når personlighetsproblematikk hos ungdom utredes.

Personlighetsforstyrrelser i barne- og ungdomsalder har vært et kontroversielt tema. Man har ofte tenkt at personligheten fremdeles er i så stor endring i denne tiden, at man ikke kan diagnostisere personlighetspatologi. Man har også tenkt at de fleste modner i løpet av denne tiden, både i sentralnervesystemet og mentalt. Samt at man kan risikere å sykeliggjøre normal utvikling, som kan variere mye fra individ til individ. På den andre siden er man enig om at personlighetsforstyrrelser har sine røtter i barndoms- og ungdomstiden. Det er nedfelt i de generelle kriteriene for PF, både i DSM-5 og ICD-10. Mens begge disse diagnostiske systemene anbefaler at man skal være forsiktig med å gi PF-diagnose før 18 års alder, kommer ICD-11 (blir lansert i 2018) eksplisitt til å omtale PF i barne- og ungdomsalder [3]. Noe av problemene med å diagnostisere PF i denne aldersgruppen er mangel på diagnostiske kriterier tilpasset dette alderstrinnet [4]. En annen grunn er også frykten for å stigmatisere. Personer med personlighetsforstyrrelser kan fortelle om mye stigmatisering, spesielt i helsevesenet, og ikke minst i psykiatrien. Man er redd for å sette merkelapp på ungdommene. Men ved ikke å erkjenne eller diagnostisere, risikerer man at ungdommene ikke får den hjelpen de trenger. Vi, som arbeider med voksne pasienter med PF, erfarer at de har gått med sine problemer fra ungdomsalder. Videre har de fått mye behandling som ikke har fokusert på deres problemer, og har gjennomgått mange lidelsesfulle år før de har får behandling i 20- eller 30-årene.


Foto: Shutterstock.com.

Andrew Chanen og medarbeidere i Australia, har forsket mye på PF, og spesielt borderline PF hos barn og unge. De har på mange måter vært foregangsmenn internasjonalt med å identifisere PF så tidlig som mulig. Ved både å kunne forebygge utvikling av full PF i voksen alder, og lage intervensjonsprogrammer for PF i ungdomsalder. [5, 6]. Man har konkludert med at holdbarheten av diagnosen borderline PF er den samme hos ungdommer som hos voksne, og man har utviklet spesialiserte behandlingsprogrammer for ungdommer med borderline PF eller med minst tre borderlinetrekk [7].

De australske retningslinjene for BPD fra 2012 anfører at helsepersonell bør vurdere å undersøke emosjonell ustabil PF hos ungdommer i alderen 12-18 år, når de fremviser noen av de følgende problemer [8]:

  • Hyppig suicidalitet eller selvskading
  • Markert emosjonell instabilitet
  • Forekomst av mange psykiske lidelser samtidig (rus, angst, depresjon)
  • Manglende bedring ved etablerte behandlinger for psykiske lidelser
  • Store funksjonsproblemer (egenomsorg, skole, venner, familie)

Forekomsten av BPD i ungdomsalder er anslått til 1-3 prosent i befolkningen, 10-20 prosent på poliklinikker og 30-50 prosent på avdelinger. Har ungdommene to eller flere vedvarende BPD-trekk (varighet lenger enn ett år), øker sannsynligheten for dårlig langtidsfungering. BPD-trekkene, ikke atferden (ex selvskading) eller diagnosen, er vedvarende. Det er syv ganger økt risiko for selvmord hos ungdommer med BPD sammenliknet med normalutvalg. Psykotiske symptomer er ikke uvanlig hos BPD-ungdommer og er forbundet med dårlig funksjon [9].

Denne alvorligheten forbundet med BPD trekk taler for å forsøke å behandle før ungdommene har utviklet full BPD. Dette kalles tidlig intervensjon (på engelsk indicated preventive measures). Avgjørende blir å kunne identifisere trekkene på en pålitelig måte. Her mangler man foreløpig gode instrumenter, men det foreligger et lovende screeninginstrument, Borderline Personality Features Scale for Children, BPFSC-11, som er oversatt til norsk [10]. Det er også laget et utvidet intervju for BPD for barn og ungdommer, som også er oversatt til norsk [11]. Det foregår en diskusjon om man bør satse på kortvarige behandlingsprogrammer for ungdommer med f.eks. minimum tre borderlinetrekk og gjenta behandlingen ved behov, eller om man bør behandle over lenger tid fra starten av. I Australia har Chanen og medarbeidere laget program («helping young people early, HYPE») med tidsbegrensete intervensjoner (16-24 timer med kognitiv analytisk terapi, CAT), sett på BPD-trekk dimensjonalt (krevd minst 3 BPD-kriterier), foretatt begrenset eksklusjon for samtidig annen psykopatologi (tar inn ungdommer med antisosiale trekk og rusmisbruk og psykose) og gitt tilbud om ny behandling hvis ungdommene ønsker det [6]. Målsettingen har vært å bedre deres evne til tilpasning og redusere psykopatologi (for eksempel bedre emosjonsregulering og mentalisering). Hjelpe ungdommene bort fra et skadelig engasjement med helsevesenet, og fremme en bedre hjelpesøkende atferd.

I Norge har Mehlum og medarbeidere ved nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, NSSF gjennomført en RCT med 77 suicidale og selvskadende ungdommer i alderen 12-18 år randomisert til 19 uker DBT eller 19 uker «vanlig behandling». Ungdommene skulle ha minst 2 BPD-kriterier. Resultatet var at de som fikk DBT ble signifikant bedret på reduksjon av villet egenskade, selvmordstanker og depresjonssymptomer i løpet av behandlingsperioden [12]. Disse studiene representerer begynnelsen på en satsning på å identifisere og behandle borderlinetrekk hos barn og ungdommer. I 2016 ble det tatt initiativ til å danne en global allianse for forebygging og tidlig intervensjon av BPD, Global Alliance for Prevention and Early Intervention for BPD. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) er med i denne globale alliansen. Hensikten er å samarbeide om kliniske intervensjoner og forskning på området ungdom med borderlinepatologi.

Det er svært gledelig og viktig at Korsgaards doktorarbeid nå kan vise til at det er fullt mulig å diagnostisere personlighetsforstyrrelser hos ungdommer, og derigjennom muliggjøre behandling for disse problemene.

  1. Korsgaard, H.O., m. Universitetet i Oslo Institutt for klinisk, and f. Universitetet i Oslo Det medisinske, Personality disorder in adolescent outpatients : a cross-sectional study of prevalence, comorbidity and quality of life. 2017, Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet: Oslo.
  2. Korsgaard, H.O., et al., The relationship between personality disorders and quality of life in adolescent outpatients. Scandinavian Journal of Child and Adolescent Psychiatry and Psychology, 2015. 3(3): p. 180-189.
  3. Tyrer, P., G.M. Reed, and M.J. Crawford, Classification, assessment, prevalence, and effect of personality disorder. The Lancet, 2015. 385(9969): p. 717-726.
  4. Chanen, A.M. and L.K. McCutcheon, Personality disorder in adolescence: The diagnosis that dare not speak its name. Personality and mental health, 2008. 2(1): p. 35-41.
  5. Chanen, A.M. and M. Kaess, Developmental pathways to borderline personality disorder. Current psychiatry reports, 2012. 14(1): p. 45-53.
  6. Chanen, A.M. and L. McCutcheon, Prevention and early intervention for borderline personality disorder: current status and recent evidence. The British Journal of Psychiatry, 2013. 202(s54): p. s24-s29.
  7. Sharp, C. and J.L. Tackett, Handbook of Borderline Personality Disorder in Children and Adolescents. 2014, New York: Springer.
  8. Australian Government, N.H.a.M.R.C., Clinical Practice Guideline for the Management of Borderline Personality Disorder. 2012.
  9. Chanen, A.M., Borderline personality disorder in young people: are we there yet? Journal of clinical psychology, 2015. 71(8): p. 778-791.
  10. Sharp, C., et al., An 11-item measure to assess borderline traits in adolescents: refinement of the BPFSC using IRT. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, 2014. 5(1): p. 70.
  11. Zanarini, M., Childhood Interview for DSM-IV borderline personality disorder (CI-BPD). Belmont, MA: McLean Hospital, 2003.
  12. Mehlum, L., et al., Dialectical behavior therapy for adolescents with repeated suicidal and self-harming behavior: a randomized trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2014. 53(10): p. 1082-1091.