Om NAPP

Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Publisert 13.02.2017 / Sist oppdatert 13.06.2023

Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere, pårørende og befolkningen forøvrig

NAPP har som mål å bygge opp faglige nettverk i alle helseregioner, slik at disse på sikt kan videreføre arbeidet regionalt. Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi driver veiledning i MBT og er en del av NAPP.

Nasjonale kompetansetjenester skal sette mål for sine tjenester, og NAPP har definert følgende utviklingsområder:

1. Systematisk utredning av personlighetsforstyrrelse

Systematisk utredning av personlighetsforstyrrelse gjennom bruk av SCID-5-PF samt formidling av oppdatert kunnskap om differensialdiagnostikk mot psykose, bipolare lidelser, ADHD og autismespekterlidelser. SCID-5-PF kursene har vært målrettet mot regioner og helseforetak og spesielt DPS-er. NAPP har holdt kurs i differensialdiagnostikk i alle helseregioner. De senere årene er mye av differensialdiagnostikken blitt integrert i SCID-5-PF kursene. Disse kursene ble fra 2021 digitalisert

2. Behandling av alvorlig personlighetsforstyrrelse

Det anbefales å etablere spesialiserte team på hvert enkelt DPS. NAPP har utarbeidet undervisningsopplegg om hva som virker i behandling av alvorlig personlighetsforstyrrelse, med hovedvekt på emosjonelt ustabil PF og unnvikende PF. Man underviser og gir veiledning om hvordan man kan forstå og behandle disse pasientgruppene, som setter store krav til relasjonsforståelse, spesielt om hva som skjer i forholdet mellom behandler og pasient. Seminaret «Generalistmodell for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» og «Forståelse og behandling av unnvikende PF» er et ledd i denne planen. Foreløpig er det ikke generert nok kunnskap om hva som er god nok behandling av unnvikende PF. Kurset gir oppdatert forståelse om unnvikende personlighetsforstyrrelse basert på kliniske erfaringer og resultater fra ulike behandlingsstudier. Det finnes nå et nettverk for forskning på Unnvikende PF i Norge som NAPP er med å organisere. Også for antisosial PF arbeides det for å utvikle behandlingsprogrammer både internasjonalt og i Norge.

3. Personlighetsforstyrrelser hos barn og ungdom

Det er et mål at barn og ungdommer med vedvarende tegn på utvikling av emosjonelt ustabil PF skal bli fanget opp, utredet og tilbudt evidensbaserte behandlingstilnærminger. Både diagnostikk og behandling viser i ulike studier samme grad av pålitelighet og effekt som hos voksne. NAPP har utarbeidet en utredningspakke tilpasset aldersgruppen som finnes på nettsiden vår under utredningsverktøy. NAPP har de siste årene arrangert flere digitale fagdager om PF hos barn og unge, spesielt for barne- og ungdomspsykiatrien. Nylig har vi også oversatt et nytt selvutfyllings verktøy som måler grad av personlighetsproblemer hos ungdom i alderen 12-18 år (LoPF-Q 12-18) Dette skal nå prøves ut i Norge, og vil legges ut på nettsiden vår når denne kvalitetssikringen er gjort.

4. Spre oppdatert kunnskap om personlighetsforstyrrelser

Du er nå på NAPP sin egen nettside hvor det gis generell informasjon, informasjon om undervisningstilbud og hvor det legges ut undervisningsmateriale som er relevant for spesialisthelsetjenesten. Her skal man finne oppdatert nasjonal og internasjonal kunnskap om behandling av personlighetsforstyrrelser for alle ledd i helsetjenesten, inkludert pasienter og pårørende. NAPP gir også regelmessig ut nyhetsbrev som man kan abonnere på. Disse legges også ut på nettsiden. NAPP har også utviklet tekster som er publisert på HelseNorge.no om PF.

5. Brukermedvirkning

NAPP er opptatt av å formidle hvordan det oppleves å ha en personlighetsforstyrrelse, og hvordan man kan bli møtt i helsevesenet. Det er fremdeles problemer knyttet til stigmatisering av personer som får diagnosen personlighetsforstyrrelse, både i samfunnet og i helsevesenet. NAPP vil bidra til å fjerne dette stigmaet. NAPP har etablert en egen nasjonal brukergruppe, «Ekspertrådet», som vi rådfører oss med og som hjelper oss til å inkludere brukerperspektivet i alle ledd av virksomheten. NAPP støtter arbeidet for å få opprettet en bruker- og interesseorganisasjon for PF med en egen brukeravdeling, en pårørendeavdeling og en avdeling for fagfolk.

6. Nasjonale retningslinjer

NAPP har fått gjennomslag for sin søknad om å få utarbeidet nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser i Norge. Helsedirektoratet har nå satt i gang arbeidet og samarbeider nært med NAPP i dette. NAPP har gjennom sin virksomhet erfart at dette er etterlengtet i fagmiljøene, og ofte er nødvendig for at helseledere skal prioritere innføring av slike behandlingsprogram i tider med knapp økonomi.

7. Forskning

NAPP er godt representert i Forskningsgruppen for personlighetspsykiatri ved UiO/OUS, og deltar i en rekke forskningsprosjekter. Spesielt er NAPP involvert i det store multisenterprosjektet om den «Alternative modellen for personlighetsforstyrrelser», AMPD i DSM-5 – NorAMP prosjektet. Dette prosjektet undersøker hvordan en dimensjonal diagnostikk fungerer. Prosjektet holder nå på med 7 års etterundersøkelse av disse pasientene.

NAPP ble etablert i 2012 og finansieres av Helse Sør-Øst RHF, som får øremerkede tilskudd over statsbudsjettet.

Har du spørsmål? Klikk her for å ta kontakt.

Ansatte

NAPPs leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs

Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs
Overlege/Enhetsleder

Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs er psykiater, forsker og fra januar 2019 har hun ledet Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri. Hun har i en årrekke arbeidet i kombinasjonen av forskning og klinisk pasientarbeid innenfor Personlighetspsykiatri.

I 2016 tok hun doktorgrad på forskjeller og likheter mellom Sosial fobi og Unnvikende personlighetsforstyrrelse når det gjelder deres lidelse, psykososial funksjon, personlighetsfungering, samt barndomserfaringer og voksen tilknytning.

I sitt arbeid i NAPP har Ingeborg vært spesielt opptatt av å sette fokus på personlighetsforstyrrelser der vi mangler kunnskap og evidensbasert behandling; Unnvikende PF, Antisosial PF og Narsissistisk PF. I særlig grad har hun fokusert på at ungdom med alvorlige personlighetsproblemer skal få tidlig hjelp.

Ingeborg har arbeidet intensivt for å få Helsedirektoratet til å etablere nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av PF i Norge. Nå har Helsedirektoratet satt i gang dette arbeidet i samarbeid med NAPP.

I 2021 kom hun med boken «Å ønske, men ikke våge» om unnvikende personlighetsproblemer», sammen med professor Theresa Wilberg.

Kjetil Bremer
Psykologspesialist

Kjetil Bremer er ansatt 50 prosent ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) og 50 prosent i Personlighetspoliklinikken ved Seksjon for personlighetspsykiatri. Han er også tilknyttet MBT Kvalitetslaboratorium ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).

Eivind Normann-Eide
Psykologspesialist

Eivind Normann-Eide er ansatt 50 prosent ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) og 50 prosent i Personlighetspoliklinikken ved Seksjon for personlighetspsykiatri. Han er også tilknyttet seksjonens forskningsgruppe, og han har forsket på affektbevissthet og sosial kognisjon hos personer med personlighetsforstyrrelser. Normann-Eide har videreutdanning i gruppeanalyse og mentaliseringsbasert behandling, og han har en bred klinisk erfaring, fra ulike deler av psykisk helsevern.

I 2014 deltok han i debutant-antologien for faglitterære forfattere Signatur – Nye norske stemmer, og i 2016 utgav han boken Skjønnlitterære selvmord. I lys av litterære eksempler undersøker han her forhold forbundet med selvmordets psykologi.

Normann-Eide har lang erfaring med kunnskapsformidling og som foredragsholder. I NAPP ønsker han å bidra til økt oppmerksomhet og nyansert kunnskap om personlighetsforstyrrelser, redusert stigma for dem det gjelder, og et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud over hele landet.

Andreas Ekberg
Psykologspesialist

Andreas Ekberg er ansatt 60% ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) som leder av Kvalitetslaboratorium for psykoterapi og 40% i Personlighetspoliklinikken ved Seksjon for personlighetspsykiatri. Ekberg har videreutdanning fra Institutt for Gruppeanalyse, Institutt for Psykoterapi og Institutt for Mentalisering og har under mange år jobbet med gruppeterapi og individualterapi for personer med personlighetsforstyrrelser i psykisk helsevern. Gjennom arbeidet i NAPP ønsker han å bidra til å kvalitetssikre og utvikle terapeutkompetansen når det gjelder psykoterapeutisk behandling for de med personlighetsproblematikk i Norge.

Åse-Line Baltzersen
Kommunikasjonsrådgiver

Åse-Line Baltzersen er ansatt som kommunikasjonsrådgiver. Hun har en bachelor i PR og markedskommunikasjon fra Handelshøyskolen BI og holder på med master i Interdisiplinær Helseforskning ved UiO. Mastergradsprosjektet handler om drivere og barrierer for endring til evidensbasert terapeutisk praksis for unge med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Åse-Line brenner for god og likeverdig behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse – og for at dette skal være uavhengig av postnummer. Et personlig engasjement med utspring fra egen tilfriskning fra personlighetsforstyrrelse. Hun har tidligere vært medlem av NAPPs eget ekspertråd. De siste ti årene har hun hovedsakelig jobbet med formidling, nettsidebygging og digital markedsføring.

Kontakt: aasbal@ous-hf.no

Nadine Nervik Halvari
Administrasjonskonsulent

Nadine er ansatt i et 50% vikariat som administrasjonskonsulent i NAPP. Hun er utdannet siviløkonom og har tidligere jobbet med økonomi og administrasjon i flere firmaer. Som administrasjonskonsulent jobber Nadine med administrative oppgaver knyttet til kurs og fagdager i regi av NAPP. Hun synes det er meningsfullt å jobbe i NAPP og at det er spesielt interessant å høre om andres erfaringer med personlighetsforstyrrelser. Hun håper at NAPP kan fortsette å spre kunnskap i mange år fremove, slik at flere mennesker kan fungere bedre i hverdagen.