Personlighetsforstyrret og student

En personlighetsforstyrret students perspektiv på «Hvordan hjelpe seg selv?», understudietiden. Når en har en ekstra balast å bære under studietiden.

Å være student er utfordrende for de fleste. I 2014 svarte 19 prosent av landets studenter at de opplever å ha alvorlige psykiske symptomplager i forbindelse med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT).  Det kan ut fra denne undersøkelsen se ut som at studentene sliter mer sammenlignet med andre i samme aldersgruppe, men sett bort fra denne rapporten finnes det generelt lite kunnskap om studenthelse.
Noen av studentene som oppgir at de sliter psykisk, vil mest sannsynlig enten være diagnostisert med, eller ha symptomer på en personlighetsforstyrrelse. Dersom man Googler søkeordene «personlighetsforstyrrelse» og «student», får man blant annet opp diverse caser de psykologiske fakultetene anvender for å forstå de ulike sykdommene - og selvfølgelig den klassiske Hva er en psykopat? Her er 50 kjennetegn. Det er lov å riste på hodet over manglende kunnskap og ignorante fordommer. Men hva kan man gjøre for å holde hodet over vannet? Er det i det hele tatt mulig å studere, når man er psykisk syk? Hva gjør man når det går skikkelig dårlig?


Realistiske mål
Det er ikke så mange år siden jeg ville avfeid muligheten for at jeg kunne studere. I årevis var jeg overbevist om at jeg ikke hadde en fremtid, og dersom jeg skulle være så uheldig å oppleve denne fremtiden likevel, så ville det hvert fall ikke være på en skole!

Når livet og sykdommen står på som verst kan det være vanskelig å se for seg en fremtid. Spesielt en fremtid som innebærer studietid, som igjen vil føre til et yrkesaktivt liv.

Man hører det fra alle kanter: «Du bør kanskje ta det mer med ro», «lytte til kroppens behov», velmenende kommentarer som impliserer at det å studere ikke egner seg. I noen tilfeller er det fornuftig - i år bør du kanskje fokusere på å få utbytte av behandlingen, eller tilvenningen til de nye medisinene. To år er kanskje en fornuftig målsetting for å stabilisere livet før du begir deg ut på nok en utfordrende oppgave. Det er bare du som vet hva som er best for deg.

En viktig del på veien til å klare å ta vare på seg selv, er å sette seg realistiske mål. Fra barnsben av ble vi fortalt at vi kunne bli alt vi ville, men det er misvisende. Ingen kan bli akkurat det man vil, eller unngå det ubehagelige med viljen. Har du valgt å bli syk? Mest sannsynlig ikke. Man er nødt til å jobbe for de positive målene. Uansett hvor hardt man jobber, kan man faktisk ikke bli dronningen av Sverige, eller bli frisk på et blunk. Men man kan velge å gjøre gode ting for seg selv.


Motivasjon som ressurs
Alle som begir seg ut på store prosjekter er avhengig av å ha motivasjon. Den (kanskje) viktigste motivasjonen for å komme seg gjennom et semester, så vel som en studiedag, er å finne glede i studiene. Man skiller gjerne mellom indre og ytre motivasjon, og her er det den indre motivasjonen helt elementær. Det er vanskelig å bruke tre år på en bachelor du ikke ønsker, kun fordi familien din forventer det. Du må ville det selv.


Dessuten er det én ting å finne ut hvor man ønsker å hente motivasjon, og en helt annen ting er hvordan man bruker denne motivasjonen, når opplevelsen av stagnasjon kommer snikende. Dette innebærer blant annet å trene på sin innstilling til seg selv, og kanskje det aller vanskeligste for mange (inkludert meg selv): Man blir nødt til å lære seg å ha tålmodighet ovenfor seg selv.


 
 
Mestringsstrategier, når man ikke mestrer
Studiehverdagen er nettopp en hverdag, og kortvarige mål er vel så viktige som de langvarige. Noen dager er det helt umulig å komme seg til forelesning, og det er faktisk helt greit. Fremfor å krisemaksimere situasjonen, grave deg ned i tanker om at man ikke er god nok og ikke klarer å gjennomføre. Prøv å fokusere på hva som er godt å gjøre for deg i de neste timene, eller denne dagen. Vil det oppleves godt å lese gjennom pensum i sofaen, eller ute i solen? Eller er det kanskje best å bli i sengen denne dagen - langt unna alt som minner om skolearbeid? Møte en venn? Sett av et tidsrom på for eksempel ti minutter der du reflekterer over hva du trenger her og nå. Samt hva du kan gjøre for deg selv, slik at du får gjennomført morgendagens mål. Kanskje, dersom du klarer å stoppe den destruktive, rullende tankeballen i tide. Slipper du å falle inn i dissosiasjon eller en impulsiv tilstand, som du i enda mindre grad klarer å kontrollere.
Oppgaven du har trådt inn i virker uoverkommelig. Symptomer blir verre i løpet av semesteret, og det hele eskalerer i eksamensperioden. Angsten er sterk, konsentrasjonen svikter, tvangstankene øker i omfang. Rutinene du nøye har opparbeidet smuldres i små biter, du tyr kanskje til selvskadende adferd i forsøk på å gjenvinne kontrollen. Pust! Her må du minne deg på å være tålmodig med deg selv. Tenk på hvilke deler av pensum du forstår, og hva du faktisk kan, fremfor å fokusere på det kapitlet du ikke klarer å lese. Kanskje ulike deler i deg forstår forskjellige ting - Kan du invitere dem til å samarbeide? Man kan ofte mer enn man innser. Arbeid inn gode rutiner for å ha kapasitet til å ta inn nye impulser i forelesning, og ellers i livet. Pass på å gjøre minst én ting om dagen som er godt for deg.
Hjelp deg selv ved å tenke at studiene alltid kommer i andre rekke: Det er en stor jobb å lære å ta vare på seg selv, og  grunnregelen må være at helsen alltid skal prioriteres. Ta medisiner i foreskrevet dose og til riktig tid, og møt opp i behandling uansett hvor mye du har å gjøre. Spis, drikk og pust. Kjenn etter hva som kan hjelpe deg i den situasjonen du er i. Kanskje fastlegen kan hjelpe deg slik at du får sove om nettene, eller psykologen din vet om en god avspenningsøvelse. Det er helt greit å ta permisjon, eller innse at man ikke er klar for det ennå. Alt avhenger av at du klarer å ta vare på deg selv. Og du? Det er faktisk ikke noe mer enn en eksamen.


«Studievettregler»
De viktigste «studievettreglene» for en personlighetsforstyrret student er ikke annerledes enn en hvilken som helst annen student. De er bare viktigere å være klar over når man har mange utfordringer.

De kjente fjellvettreglene kan her fungere som analogi:

  1. Planlegg studiehverdagen, og snakk med noen du stoler på om store og små utfordringer. 
  2. Tilpass målene dine etter evner og forhold. 
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsler 
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer til skolen. 
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne redde deg selv.
  6. Ta trygge valg. Gjenkjenn tidligere fallgruver 
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. 
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. 
  9. Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.