HELSENORGE
Velg språk

Prøver ut MBT i behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse

Et pilotprosjekt i Bergen skal undersøke om skreddersydd MBT kan være til nytte for mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse og ruslidelse. Seniorforsker Katharina Morken holder foredrag på fagdagen 10. desember.

Av: Frøy Lode Wiig / Publisert 07.12.2021

Flere menn som sitter sammen i gruppe 

Det har lenge vært opplest og vedtatt at mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse er vanskelige å behandle. «Sannhetene» er mange: De innser ikke at de er syke. De oppsøker ikke hjelp. De er ikke motivert for behandling. De fungerer ikke i grupper. De er ikke åpne for en god terapeutisk relasjon med behandler. Alle disse sannhetene kan og bør modifiseres.

Ikke minst må også andre fakta på bordet: Å leve med antisosial personlighetsforstyrrelse kan innebære mye lidelse for den enkelte pasient og for omgivelsene rundt. Dette er mennesker som trenger hjelp, men som har blitt avvist og uglesett gjennom store deler av livet.

– Pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse har i flere år fått dårligere behandling i både psykisk og somatisk helsevesen. Slik kan vi ikke ha det, mener NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.

10. desember arrangerer Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) fagdag om antisosial personlighetsforstyrrelse. Program og påmelding: Stemplet for livet? Nye muligheter for behandling av mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse

Turbulente og traumatiske liv

NAPP-lederen minner om at en stor andel mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse har hatt en svært vanskelig barndom og oppvekst. Ofte lever de turbulente liv og utsettes for en rekke negative livshendelser. Komorbiditeten er høy. Traumer, depresjon og rusmiddelmisbruk er vanlige tilleggslidelser. Livstidsrisikoen for selvmord er anslått til rundt fem prosent. I tillegg kommer overdødelighet som følge av overdoser, drap og andre unaturlige dødsfall.

– Innen rusfeltet er mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse en kjent pasientgruppe. Vi møter dem ofte i rusbehandling, sier Katharina Morken, førsteamanuesis på UIB og seniorforsker i Helse Bergen.

Studier tyder på at så mange som én av fire pasienter med rusmiddellidelse også har antisosial personlighetsforstyrrelse.

Erfaringer med MBT

Morken har drevet mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med rusmiddelmisbruk og samtidig personlighetsforstyrrelse i en årrekke, og tatt doktorgrad på tema. Erfaringen fra klinikk var at MBT hadde god effekt på ruspasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men en pasientgruppe hadde ikke like god nytte av behandlingen: Pasienter med liten empati, aggressiv adferd og vansker med å forstå andre mennesker innenfra. 

– Vi så at vi hadde behov for å spisse behandlingen for ruspasienter med antisosiale personlighetstrekk. Deres utfordringer og vansker skilte seg fra de andre pasientene, og de kunne skape en del uro i gruppen med prat om vold og aggresjon, forklarer Morken.

Vil tette kunnskapshull

Utfordringen er at det per i dag ikke fins noen kunnskapsbasert behandling med dokumentert effekt for antisosial personlighetsforstyrrelse. Det håper førsteamanuensis og seniorforsker Morken og hennes kolleger i Helse Vest å bidra til å endre.   

I august startet de et pilotprosjekt for å undersøke effekten av MBT-behandling skreddersydd for antisosial personlighetsforstyrrelse. Forskningsgruppen i Bergen samarbeider med Anthony Bateman, en av foregangsfigurene innen MBT-behandling.

I pilotprosjektet skal grupper på åtte pasienter med ruslidelse og antisosial personlighetsforstyrrelse få tilbud om ukentlig MBT gruppeterapi og månedlig individualbehandling i 12 måneder. Pasientene vil ha samme terapeut i gruppe og individuelt. Prosjektet skal rekruttere minimum 30 og maksimum 75 deltakere, og ventes å vare i et par år.

– Erfaringene fra de første tre månedene er at pasientene er entusiastiske, og mener de blir sett og hørt og at deres problemer blir tatt på alvor. Hva de mener når den første fasen går over, vet vi ikke ennå, sier Morken.

Bedre mentalisering, mindre impulsivitet

Et hovedmål i MBT er å bedre evnen til å forstå seg selv utenfra og andre innenfra (mentaliseringsevnen). Det handler om å lære seg å håndtere følelser og relasjoner til andre. Teorien er at bedre mentaliseringsevne gir mindre impulsivitet, som igjen gir mindre bruk av rusmidler. 

– Hvis pasienten forstår seg selv og andre bedre, er det mindre behov for å regulere følelser med rusmidler, forklarer Morken.

I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Morken effekten av MBT for 18 kvinnelige pasienter med ruslidelse og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Resultatene viste at pasientene opplevde bedring på alle områder: Personlighetsproblematikk, rusproblemer, selvbilde og relasjonelle bånd. Håpet er å oppnå noe tilsvarende for pasientene med antisosial personlighetsforstyrrelse.

Krevende pasientgruppe

Seniorforskeren legger ikke skjul på at pasientgruppen kan være vanskelig å jobbe med, og at det kan være krevende å bygge en god allianse.

– I terapirommet kan ulike former for motoverføring oppstå. Å møte pasienter som bruker vold og aggresjon kan vekke sterke følelser hos terapeuten. Men man kan også bli revet med av spenningen og kaoset. For å kunne gjøre en god jobb som behandler, kreves et solid team rundt og god støtte og dialog blant kolleger, sier Morken.

Blant annet derfor mener hun MBT er et godt verktøy for terapeuter som jobber med denne pasientgruppen. MBT-manualen legger stor vekt på å håndtere følelser som kan oppstå i terapeutene. Blant annet skal terapeutene jobbe i team og ha videobasert veiledning to ganger i uken.   

Forsiktig håpefull  

Morken vet godt at helsepersonell kan føle ubehag og pessimisme i møte med pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse. Imidlertid håper hun flere også vil se mulighetene på feltet.   

– –Vi har kun et minimum av forskning å lene oss på- foreløpig. Men vi er forsiktig håpefulle om at studier fremover vil vise at behandling har effekt. Ikke minst, å jobbe i et spesialisert team for personlighetsproblematikk i rusfeltet er rett og slett veldig gøy og spennende, sier Morken.

Hun påpeker at det ikke fins noen quick fix for komplisert personlighetsproblematikk. I et «vanlig» behandlingsteam vil det være begrenset hva man får til.

– Den gode samtale er sannsynligvis ikke nok her. Men hvis man arbeider i et spesialisert team, med ledelsesforankring, god struktur og dyktige kollegaer, kan man få høy mestringsopplevelse som terapeut og bidra til at pasientene får bedre liv.