Det har lenge vært opplest og vedtatt at mennesker med
antisosial personlighetsforstyrrelse er vanskelige å behandle. «Sannhetene» er
mange: De innser ikke at de er syke. De oppsøker ikke hjelp. De er ikke
motivert for behandling. De fungerer ikke i grupper. De er ikke åpne for en god
terapeutisk relasjon med behandler. Alle disse sannhetene kan og bør
modifiseres.
Ikke minst må også andre fakta på bordet: Å leve med antisosial
personlighetsforstyrrelse kan innebære mye lidelse for den enkelte pasient og
for omgivelsene rundt. Dette er mennesker som trenger hjelp, men som har blitt
avvist og uglesett gjennom store deler av livet.
– Pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse har i
flere år fått dårligere behandling i både psykisk og somatisk helsevesen. Slik
kan vi ikke ha det, mener NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.
10. desember arrangerer Nasjonal kompetansetjeneste for
personlighetspsykiatri (NAPP) fagdag om antisosial personlighetsforstyrrelse.
Program og påmelding: Stemplet
for livet? Nye muligheter for behandling av mennesker med antisosial
personlighetsforstyrrelse
Turbulente og traumatiske liv
NAPP-lederen minner om at en stor andel mennesker med
antisosial personlighetsforstyrrelse har hatt en svært vanskelig barndom og
oppvekst. Ofte lever de turbulente liv og utsettes for en rekke negative
livshendelser. Komorbiditeten er høy. Traumer, depresjon og rusmiddelmisbruk er
vanlige tilleggslidelser. Livstidsrisikoen for selvmord er anslått til rundt
fem prosent. I tillegg kommer overdødelighet som følge av overdoser, drap og
andre unaturlige dødsfall.
– Innen rusfeltet er mennesker med antisosial
personlighetsforstyrrelse en kjent pasientgruppe. Vi møter dem ofte i
rusbehandling, sier Katharina Morken, førsteamanuesis på UIB og seniorforsker i
Helse Bergen.
Studier tyder på at så mange som én av fire pasienter med
rusmiddellidelse også har antisosial personlighetsforstyrrelse.
Erfaringer med MBT
Morken har drevet mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter
med rusmiddelmisbruk og samtidig personlighetsforstyrrelse i en årrekke, og
tatt doktorgrad på tema. Erfaringen fra klinikk var at MBT hadde god effekt på
ruspasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men en
pasientgruppe hadde ikke like god nytte av behandlingen: Pasienter med liten
empati, aggressiv adferd og vansker med å forstå andre mennesker innenfra.
– Vi så at vi hadde behov for å spisse behandlingen for
ruspasienter med antisosiale personlighetstrekk. Deres utfordringer og vansker
skilte seg fra de andre pasientene, og de kunne skape en del uro i gruppen med prat
om vold og aggresjon, forklarer Morken.
Vil tette kunnskapshull
Utfordringen er at det per i dag ikke fins noen
kunnskapsbasert behandling med dokumentert effekt for antisosial
personlighetsforstyrrelse. Det håper førsteamanuensis og seniorforsker Morken
og hennes kolleger i Helse Vest å bidra til å endre.
I august startet de et pilotprosjekt for å undersøke
effekten av MBT-behandling skreddersydd for antisosial
personlighetsforstyrrelse. Forskningsgruppen i Bergen samarbeider med Anthony
Bateman, en av foregangsfigurene innen MBT-behandling.
I pilotprosjektet skal grupper på åtte pasienter med
ruslidelse og antisosial personlighetsforstyrrelse få tilbud om ukentlig MBT gruppeterapi
og månedlig individualbehandling i 12 måneder. Pasientene vil ha samme terapeut
i gruppe og individuelt. Prosjektet skal rekruttere minimum 30 og maksimum 75
deltakere, og ventes å vare i et par år.
– Erfaringene fra de første tre månedene er at pasientene er
entusiastiske, og mener de blir sett og hørt og at deres problemer blir tatt på
alvor. Hva de mener når den første fasen går over, vet vi ikke ennå, sier
Morken.
Bedre mentalisering, mindre impulsivitet
Et hovedmål i MBT er å bedre evnen til å forstå seg selv
utenfra og andre innenfra (mentaliseringsevnen). Det handler om å lære seg å
håndtere følelser og relasjoner til andre. Teorien er at bedre
mentaliseringsevne gir mindre impulsivitet, som igjen gir mindre bruk av
rusmidler.
– Hvis pasienten forstår seg selv og andre bedre, er det mindre
behov for å regulere følelser med rusmidler, forklarer Morken.
I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Morken effekten av MBT for 18
kvinnelige pasienter med ruslidelse og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.
Resultatene viste at pasientene opplevde
bedring på alle områder: Personlighetsproblematikk, rusproblemer, selvbilde og
relasjonelle bånd. Håpet er å oppnå noe tilsvarende for pasientene med
antisosial personlighetsforstyrrelse.
Krevende pasientgruppe
Seniorforskeren legger ikke skjul på at pasientgruppen kan
være vanskelig å jobbe med, og at det kan være krevende å bygge en god
allianse.
– I terapirommet kan ulike former for motoverføring oppstå. Å
møte pasienter som bruker vold og aggresjon kan vekke sterke følelser hos
terapeuten. Men man kan også bli revet med av spenningen og kaoset. For å kunne
gjøre en god jobb som behandler, kreves et solid team rundt og god støtte og
dialog blant kolleger, sier Morken.
Blant annet derfor mener hun MBT er et godt verktøy for
terapeuter som jobber med denne pasientgruppen. MBT-manualen legger stor vekt
på å håndtere følelser som kan oppstå i terapeutene. Blant annet skal
terapeutene jobbe i team og ha videobasert veiledning to ganger i uken.
Forsiktig håpefull
Morken vet godt at helsepersonell kan føle
ubehag og pessimisme i møte med pasienter med antisosial
personlighetsforstyrrelse. Imidlertid håper hun flere også vil se mulighetene
på feltet.
– –Vi
har kun et minimum av forskning å lene oss på- foreløpig. Men vi er forsiktig
håpefulle om at studier fremover vil vise at behandling har effekt. Ikke minst,
å jobbe i et spesialisert team for personlighetsproblematikk i rusfeltet er
rett og slett veldig gøy og spennende, sier Morken.
Hun påpeker at det ikke fins noen quick fix for
komplisert personlighetsproblematikk. I et «vanlig» behandlingsteam vil det
være begrenset hva man får til.
– Den gode samtale er sannsynligvis ikke nok
her. Men hvis man arbeider i et spesialisert team, med ledelsesforankring, god
struktur og dyktige kollegaer, kan man få høy mestringsopplevelse som terapeut
og bidra til at pasientene får bedre liv.