Skreddersydd behandling for ungdommer med borderlinetrekk og -personlighetsforstyrrelse

I forrige nyhetsbrev skrev vi om det viktige doktorarbeidet til Hans Ole Korsgaard hvor han påviste at det var fullt mulig å kartlegge personlighetsforstyrrelser hos ungdommer på BUP. Derfor er det gledelig at Anita Johanna Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) disputerte 8. mars med sitt arbeid Self-Harm among Adolescents: From Identification to Tailored Treatment.

 

I forrige nyhetsbrev (januar 2017) skrev vi om det viktige doktorarbeidet til Hans Ole Korsgaard hvor han påviste at det var fullt mulig å kartlegge personlighetsforstyrrelser hos ungdommer på BUP [1]. Det kan se ut til at borderlineproblematikk kan være grunnleggende og felles ved alvorlige personlighetsforstyrrelser eller personlighetsproblemer [2, 3]. Har ungdommene to eller flere vedvarende BPD-trekk (varighet lenger enn ett år), øker sannsynligheten for dårlig langtidsfungering. BPD-trekkene, ikke atferden (eksempel selvskading) eller diagnosen, er vedvarende. Det er syv ganger økt risiko for selvmord hos ungdommer med BPD sammenliknet med normalutvalg! Psykotiske symptomer er ikke uvanlig hos BPD-ungdommer og er forbundet med dårlig funksjon [4]. Borderlinetrekk blir av denne grunn sett på som viktig å identifisere og behandle så tidlig som mulig.


Anita Tørmoen.

Self-Harm among Adolescents: From Identification to Tailored Treatment

Derfor er det gledelig at Anita Johanna Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) disputerte 8. mars med sitt arbeid Self-Harm among Adolescents: From Identification to Tailored Treatment [5]. Hun ble intervjuet om dette arbeidet som du kan lese her på uio.no .  Avhandlingen tar utgangspunkt i en tverrsnittstudie av 11.440 ungdommer i alderen 14-17 år i Oslo som ble spurt om villet egenskade (selvskading) og selvmordsforsøk [6]. 4,3 prosent drev med selvskading uten suicidalitet, 4,5 prosent oppga selvmordsforsøk og 5 prosent oppga selvskading og selvmordsforsøk. Den siste gruppen hadde de fleste og mest alvorlige problemene, og det ble funnet mye komorbiditet i form av depresjon, spiseforstyrrelser og rusproblemer. Denne gruppen kan derfor karakteriseres som en høyrisikogruppe og vi bør ha fokus på å identifisere disse og tilby fokusert, skreddersydd behandling. Av denne siste gruppen hadde bare 37 prosent vært i kontakt med BUP, og tilhørighet til en ikke-vestlig etnisk bakgrunn reduserte denne prosenten ytterligere [7].

Anita Tørmoen er leder for utdanningsprogrammet for dialektisk atferdsterapi (DBT) som er tilknyttet NSSF. DBT ble primært utviklet for suicidalitetsproblematikk, og det ble logisk å utprøve denne metoden tilpasset ungdommer for å undersøke om den lot seg gjennomføre med opplæring av terapeuter. Undersøkelse av hvorvidt terapeutene greide å holde seg til modellen (etterlevelse), og om ungdommene lot seg engasjere og holde ut et 16 ukers behandlingsprogram [8]. De lykkes med dette, og 21 av 27 (26 jenter og en gutt) fullførte behandlingen og de fleste rapporterte at de hadde sluttet med selvskading. De som ikke fullførte behandlingen hadde noe lavere grad av borderlineproblematikk.

Den siste studien i avhandlingen var et randomisert forsøk med 77 suicidale og selvskadende ungdommer i alderen 12-18 år randomisert til 19 uker DBT eller 19 uker « forsterket vanlig behandling» [9]. Ungdommene skulle ha minst tre BPD-kriterier hvorav ett var selvskading og suicidalitet (eller selvskading og suicidalitet pluss to subterskel BPD-trekk). Behandlingen besto av en ukentlig individualterapitime på 60 minutter, ukentlig fler-familie ferdighetstrening over to timer, samt familieterapisesjoner og telefon-coaching med individualterapeuten ved behov. Resultatet var at de som fikk DBT ble signifikant bedret på reduksjon av villet egenskade, selvmordstanker og depresjonssymptomer i løpet av behandlingsperioden. Kun 9 av 77 var gutter, så vi vet foreløpig ikke om det er kjønnsforskjeller i behandlingsresultatet. Det er foreløpig ikke publisert noen oppfølgingsstudie, så vi vet ikke om forskjellene mellom gruppene holder seg over tid.

Konklusivt kan vi si at dette doktorarbeidet viser at borderlinetrekk hos ungdommer hvor selvskading og suicidalitet er hovedfokus lar seg identifisere og behandle, og arbeidet representerer et viktig bidrag til tidlig intervensjon ved borderlinetrekk.

Mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) for ungdommer med BPD-trekk

I Danmark har Sune Bo og medarbeidere ved barne- og ungdomspsykiatrien i Roskilde vist at det er gjennomførbart med mentaliseringsbasert gruppeterapi for ungdommer med minst fire av ni BPD-kriterier [10]. 34 kvinnelige ungdommer i alderen 15-18 år deltok i et ettårig strukturert MBT-G program. Behandlingsprogrammet besto av seks gruppebaserte psykoedukative møter (MBT-I) etterfulgt av 34 MBT-G sesjoner på 1,5 timer og pasientenes foreldre fikk parallelt syv sesjoner psykoedukative møter (MBT-P). Terapeutene ble trent opp gjennom et 7-dagers MBT-G seminar. 25 av 34 fullførte behandlingen, og av disse fikk 23 klinisk signifikant bedring av borderline-symptomer, depresjon, selvskading, relasjoner til venner og foreldre, mentalisering (målt ved spørreskjema) og generell psykopatologi. Denne studien har ingen kontrollgruppe, men viser at man sannsynligvis oppnår bedring av en rekke klinisk betydningsfulle symptomer gjennom et strukturert og fokusert gruppeterapi-program over ett år.

1. Korsgaard, H.O., m. Universitetet i Oslo Institutt for klinisk, and f. Universitetet i Oslo Det medisinske, Personality disorder in adolescent outpatients : a cross-sectional study of prevalence, comorbidity and quality of life. 2017, Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet: Oslo.

2. Sharp, C., et al., The structure of personality pathology: Both general ('g') and specific ('s') factors? Journal of abnormal psychology, 2015. 124(2): p. 387.

3. Caspi, A., et al., The p factor: One general psychopathology factor in the structure of psychiatric disorders? Clinical Psychological Science, 2014. 2(2): p. 119-137.

4. Chanen, A.M., Borderline personality disorder in young people: are we there yet? Journal of clinical psychology, 2015. 71(8): p. 778-791.

5. Tørmoen, A.J., Self-Harm among Adolescents: From Identification to Tailored Treatment, in National Centre for Suicide Research and Prevention, Faculty of Medicine. 2017, Oslo.

6. Tørmoen, A., et al., Nonsuicidal self-harm and suicide attempts in adolescents: differences in kind or in degree? The International Journal for Research in Social and Genetic Epidemiology and Mental Health Services, 2013. 48(9): p. 1447-1455.

7.  Tørmoen, A., et al., Contact with child and adolescent psychiatric services among self-harming and suicidal adolescents in the general population: a cross sectional study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 2014. 8.

8. Tørmoen, A., et al., Feasibility of dialectical behavior therapy with suicidal and self-harming adolescents with multi-problems: training, adherence, and retention. Archives of suicide research, 2014. 18(4): p. 432-444.

9. Mehlum, L., et al., Dialectical behavior therapy for adolescents with repeated suicidal and self-harming behavior: a randomized trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 2014. 53(10): p. 1082-1091.

10. Bo, S., et al., First Empirical Evaluation of Outcomes for Mentalization-Based Group Therapy for Adolescents With BPD. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment, 2016.