Hans Ole Korsgaard, psykiater og avdelingsoverlege ved Nic
Waals institutt, har to ting han gjerne vil si til foreldre til ungdom med
personlighetsvansker:
− Dette er ikke problemer som går over av seg selv i løpet
av noen måneder. Og det er ingen som kan noe for at problemene har oppstått,
sier avdelingsoverlegen.
Budskapet er enkelt, men blir fremført altfor sjeldent, tror
Korsgaard. Han er en av foredragsholderne på NAPPs
digitale fagdag om ungdom og personlighetsproblemer den 19. mars 2021. Der
vil han blant oppfordre til mer psykoedukasjon om personlighetsforstyrrelser
for foreldre.
− For å kunne gi riktig informasjon om hva ungdommen sliter
med, må vi sette riktig diagnose. Og vi kan ofte sette diagnosen
personlighetsforstyrrelse langt tidligere enn vi gjør i dag, mener psykiateren.
Gi realistiske forventninger
Tidlig diagnose kan bidra til å gi pårørende
realistiske forventninger til sykdomsforløpet, slik at de er i stand til å støtte
ungdommen over tid.
− Å være foreldre til ungdom med personlighetsforstyrrelse
er svært belastende. Derfor kan vi for eksempel oppfordre foreldre til unge med
sterke emosjonelle svingninger til å holde litt avstand i perioder. Foreldrene må
ikke være med på alle opp- og nedturer, mener Korsgaard.
Han har sett for mange eksempler på ungdom som sliter ut
familienettverket sitt. Som voksne sitter de igjen med brutte relasjoner og lite
nettverk.
− Det kommer en tid hvor personen både er klar for å få
hjelp og får riktig hjelp. Da trenger de foreldrene sine. Behandlere må bidra
til at foreldre ikke er helt utslitt før den tid kommer, understreker
avdelingsoverlegen.
Forebygge tilleggslidelser
Tidlig diagnostikk og intervensjon er også viktig for å
forebygge utvikling av alvorlige tilleggslidelser som angst, depresjon og
rusmiddelmisbruk.
− Vi trenger ikke bruke år på findiagnostikk. Vi må forsøke
å hjelpe ungdommen med personlighetsproblemer så tidlig vi kan. Hvis ikke,
møter vi dem igjen i voksenpsykiatrien. Da har de ofte utviklet en
alkohollidelse og alvorlig angst i tillegg, påpeker Korsgaard.
I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Korsgaard forekomst av
personlighetsforstyrrelser blant ungdom. Forskningen tyder på at rundt en
firedel av pasientene i BUP har en personlighetsforstyrrelse. De aller færreste
får diagnosen.
Behandlerskapt stigma
− Stigma er en viktig årsak til at personlighetsforstyrrelser
er underdiagnostisert blant ungdom. Men dette er behandlerskapt stigma. Det er
holdninger fra behandler som gjør at de ikke vil sette diagnosen, mener
Korsgaard.
Klinikeres skepsis mot å diagnostisere
personlighetsforstyrrelser hos ungdom kan skyldes at man lenge trodde lidelsen
hadde dårlig prognose.
− Forskning de siste 20 årene har vist at
personlighetsforstyrrelse ikke er mer bestandig enn flere former for angst og
depresjon. . Man kan bli bedre, understreker avdelingsoverlegen.
Dét er også et viktig budskap til foreldre. Selv om
personlighetsvanskene ikke går over av seg selv i løpet av et halvt års tid, er
personlighetsforstyrrelse ingen livstidsdom.
Det fins god og effektiv behandling, og man kan bli frisk.