Viser ikke følelser

Følelser er, og kan være vanskelig for mange. Noen har svært god kontakt med sine følelser. Andre har for mye kontakt med sine følelser. Det jeg skal si noe om, er de av oss som har liten kontakt med sine følelser, som er redde for å kjenne på dem.

 


Illustrasjonsbilde: Shutterstock.com.

Følelser er, og kan være vanskelig for mange. Noen har svært god kontakt med sine følelser. Andre har for mye kontakt med sine følelser. Det jeg skal si noe om, er de av oss som har liten kontakt med sine følelser, som er redde for å kjenne på dem. Man kan gjerne kalle det for en slags følelsesfobi. Man prøver for enhver mulighet å ikke kjenne på dem, eller sette seg i situasjoner der man blir nødt til å kjenne på dem. Så er spørsmålet hvorfor vil man unngå å kjenne på disse følelsene. Noe av grunnen ligger nok i at man er redd for hvordan man selv, og andre vil takle det. Man er redd for å gå i oppløsning, og miste kontrollen. Dette er noe man kan se på mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse, og til dels hos dem med paranoid personlighetsforstyrrelse.

Spesielt hos dem som har vært utsatt for traumer. Man har tillært seg at å vise føler medfører en negativ konsekvens. For eksempel et barn som begynner å gråte, som da blir slått pga det gråter, og får beskjed om slutte å gråte. Hvis ikke så vil det bli slått enda mer. Det barnet mister da sin tilknytting til omsorgspersonen, som egentlig skulle ha vist omsorg, og trøstet barnet. Barnet blir da opplært til at det å vise følelser, kan være farlig for dem. Så det utvikler andre forsvarsmekanismer. Som for eksempel å bite ting inne i seg. Det blir redd for å virke sårbart slik at andre kan utnytte dem.


Illustrasjonsbilde: Shutterstock.com.


De ser på det å vise følelser som svakhet hos seg selv. Dette er en forsvarsmekanisme, som funger når man er barn. Mens etterhvert som man blir voksen, så setter denne forsvarsmekanismen unødige hindringer i forhold til det å bygge relasjoner. Jeg vet om nybakte fedre som overhodet ikke klarer å bygge en relasjon til barna sine. Pga de klarer ikke å takle følelsen av å bli glad i noen. Derfor skyver de barnet ifra seg, og det samme skjer ofte i forhold. Hvor det kan gå i fra at man åpner seg opp, mens man blir så intens mot den andre parten i forholdet. Slik at vedkommende ikke takler intensiteten.

Med dette, mener jeg at man er ekstra var på alt som kan tolkes som sjalusi. Det er gjerne en selv som blir sjalu, for den minste ting. Siden innerst inne tenker at man ikke er verdt nok for den andre parten. Det med å holde inne følelser gjør at man ofte ser ned på seg selv, og i mange situasjoner oppfattes som kynisk. Man blir også veldig var, på hva andre tenker om en som person. Derfor tør man ikke slippe noen for nært innpå en. Igjen pga redsel for at følelsene, kan bli brukt imot en. Man sliter med å kunne få til velfungerende forhold for man holder hele tiden igjen på sine egne følelser.

Konsekvensen av dette, er at man ikke får til velfungerende forhold, eller relasjoner til andre. Siden man har en beskyttelsesmaske på seg til enhver tid.