Hva psykomatiske tilstander

Psykosomatiske tilstander er vanlig hos barn og unge, og brukes som betegnelse på kroppslige symptomer og tilstander der medisinsk utredning ikke avdekker noen kjent organisk forklaring. Tilstandene viser stor variasjon med hensyn til symptomer, og omfatter heterogene pasientgrupper.

I diagnosesystemet som brukes i Norge (ICD-10; International Classification of Disorders) klassifiseres de psykosomatiske tilstandene som regel under diagnosene dissosiative (konversjons) forstyrrelser (F44; lammelser, gangforstyrrelser, balanseproblemer, synsforstyrrelser/-tap, sensibilitetstap) og somatoforme tilstander (F45; smertetilstander[hodepine, magesmerter, muskel-/skjelettsmerter], pustevansker, hjertebank, svimmelhet og kvalme). Over tid utvikler noen et sammensatt symptombilde med fysiske symptomer, smerter, utmattelse, angst og depressive symptomer.

Årsakene til psykosomatiske tilstander er fremdeles uavklart, men som regel bidrar flere faktorer sammen.  Tilstandene er ofte relatert til belastende livshendelser, psykologisk stress, angst og depresjon. Selv om mange har god prognose, erfarer noen alvorlige konsekvenser i   form av andre kroppslige og emosjonelle tilleggssymptomer, redusert fysisk og sosial fungering, redusert livskvalitet og økt forbruk av helsetjenester (både flere legekonsultasjoner og flere undersøkelser). Erfaring tilsier at tidlig diagnostikk og behandling bedrer prognosen og forebygger et langtrukkent og invalidiserende forløp med stort funksjonstap.

Barn og unge med psykosomatiske plager er velkjent både hos fastlegen og barnelegen. Noen med langvarige plager og et stort funksjonsfall henvises BUP for videre håndtering. Det er vår kliniske erfaring at barn og unge med uavklarte fysiske plager har vært gjennom mange medisinske undersøkelser uten at plagene er sett i en helhetlig, biopsykososial sammenheng. Manglende tverrfaglighet og samhandling mellom de ulike faggruppene, både på kommunalt- og spesialistnivå, vil ofte forlenge sykdomsforløpet.

Hvordan gå fram for å søke hjelp

1.Ta kontakt med fastlegen

Fastlegen har en viktig rolle med hensyn til å avklare om barnets fysiske plager skyldes underliggende sykdom i kroppen eller ikke. Han/hun har ansvar for at barnet undersøkes tilstrekkelig utfra sine plager, og er den som skal henvise barnet til spesialist ved behov. At det medisinske er tatt på alvor og at barnet er tilstrekkelig utredet er avgjørende for en helhetlig og tverrfaglig behandling.

2. Henvisning til BUP (Barn og unges psykiske helse)

Alle kommuner har en poliklinikk for barn og unges psykiske helse (BUP). BUP er en sentral instans også når barn/unge har langvarige fysiske plager. BUP kan bidra med nærmere utredning og behandling av den unge og er en sentral part også i en ansvarsgruppe. Barn og unge med langvarige smerter og andre fysiske plager som medfører stort funksjonstap har rett til å få behandling i psykisk helsevern. Det er ofte hensiktsmessig at det er fastlegen som henviser til BUP.

3. Fysioterapi

Mange barn og unge med langvarige symptomer har behov for hjelp fra fysioterapeut for spesifikke kroppslige plager og/eller for å komme i gang med tilpasset fysisk aktivitet. Noen kan ha nytte av psykomotorisk fysioterapi i stedet for, eller som tillegg til, vanlig fysioterapi. Det er fastlegen eller annen lege som henviser til fysioterapeut /psykomotorisk fysioterapeut.

4. Skole

Mange barn og unge med langvarige fysiske plager har stort skolefravær og klarer ikke å følge opp skolefagene. Dette er en betydelig belastning. For noen blir det uoverkommelig å skulle ta igjen alt de mister faglig sett og terskelen for å komme tilbake på skolen blir høy. De vil ofte trenge en individuelt tilpasset plan for å komme tilbake til skolen i et tempo som er tilpasset plagene og funksjonsnivået de har. Skolen har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for barn med spesielle behov. Når en elev har behov for tilpasset opplæring er det ofte nødvendig at den unge henvises til Pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), som er rådgivende instans til skolen i slike situasjoner. Det er skolen som henviser til PPT.

5. Ansvarsgruppe/Samarbeidsgruppe

Utredning og oppfølging/behandling av barn og unge med langvarige fysiske plager og stort funksjonsfall vil vanligvis involvere flere instanser. For å sikre et helhetlig, tverrfaglig perspektiv og samarbeid er det avgjørende at det opprettes et samarbeidsforum i form av ansvarsgruppe/ samarbeidsgruppe. I ansvarsgruppen/samarbeidsgruppen møtes alle involverte instanser, inkludert foreldre og evt. ungdommen, til et forpliktende og gjensidig samarbeid. Som regel er det behov for hyppige møter i starten og sjeldnere etter hvert når utviklingen går i riktig retning. Ofte er det helsesøster eller koordinator for helsetjenester i kommunen som tar initiativ til og leder ansvarsgruppen, men også andre instanser, for eksempel BUP eller fastlege, kan ta et slikt initiativ.

Hva bør en utredning inneholde

Barn og unge med psykosomatisk tilstander bør gjennomgå en helhetlig og tverrfaglig utredning slik at man sikrer en helhetlig forståelse av barnets plager og iverksetting av hensiktsmessig behandling og tiltak. Uten dette vil man lett få en mangelfull forståelse av barnets individuelle situasjon og sårbarhet, med fare for at man iverksetter uvirksomme og i verste fall skadelig behandling.

1.Medisinsk utredning/avklaring

Når barn og unge over tid har fysiske symptomer som man ikke finner ut av, blir de gjerne undersøkt av flere leger og spesialister. De ulike fagpersonene kan ofte gi forskjellige forklaringer på tilstanden. Dette er uheldig. Derfor er det nødvendig at én ansvarlig - gjerne fastlegen - ivaretar helhetsperspektivet, har oversikt over utredning og undersøkelser som iverksettes, og formidler resultatene på en troverdig måte til pasient og familie. Når tiden er inne, bør det settes punktum for videre medisinsk utredning. På den måten unngår man en vedvarende runddans med hyppige legebesøk og stadig nye undersøkelser, som i seg selv kan bidra til å opprettholde sykdom og plager.

2. Utredning ved BUP

Barn og ungdommer med psykosomatiske tilstander bør også gjennomgå en utredning ved BUP (Barn og unges psykiske helse). En slik utredning inneholder som regel en individuell psykiatrisk/psykologisk vurdering av barnet, samt en kartlegging av barnets situasjon på skolen, sosialt og i familien. Det også viktig med en pedagogisk kartlegging av barnets læreforutsetninger og eventuelle andre utfordringer knyttet til skole. Det er ofte nyttig også å ha egne foreldresamtaler hvor barnets tidlige utvikling, tilpasning i barnehage/skole og familierelasjoner kartlegges. For å få en helhetlig forståelse av barnets plager og situasjon er det nødvendig med innsikt i barnets aktuelle sykehistorie, barnets/familiens tidligere sykdomserfaringer og andre livsbelastninger, familiens/foreldrenes forståelse og håndtering av barnets plager, samt innsikt i barnets/familiens ressurser.

3. Tverrfaglighet

Når flere fagpersoner er involvert i en tverrfaglig utredning av barnet/ungdommen, er det avgjørende at de involverte i felleskap kommer fram til en helhetlig og hensiktsmessig forståelse av pasientens situasjon og valg av behandling. Spesielt viktig er det at det at fastlege/sykehuslege og ansvarlig behandler ved BUP snakker sammen, slik at en unngår en uheldig og fragmentert forståelse med oppdeling av plagene som enten fysisk eller psykisk.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.