Genital Herpes

1. Navn på sykdommen
Genital herpes, kjønnsherpes eller underlivsherpes

2. Kort beskrivelse av sykdommen
Herpes er en infeksjon med Herpes simplex virus (HSV) og har vært kjent i over 2000 år. I dag er herpes en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i den industrialiserte verden, og det antas at mellom 20 og 30 % av den voksne befolkning har genital herpes.

Det finnes ulike typer herpesinfeksjoner, den vanligste er leppeherpes/herpes labialis («forkjølelsessår») som skyldes herpes type-1 (HSV-1). Genital herpes skyldes vanligvis herpes type -2 (HSV-2), men genital infeksjon forårsaket av HSV-1 sees i økende grad.

3. Hva skjer i kroppen?
Herpes viruset blir værende i kroppen resten av livet etter at man er blitt smittet. Det ligger "sovende" i nerveceller ved ryggraden. Av og til kan viruset aktiveres og vandre ut i nervebaner til hud og slimhinner. Årsaken til aktivering av virus kan skyldes tilfeldig nedsatt immunforsvar som f eks en annen infeksjon (forkjølelse, influensa), menstruasjon, soling eller fysisk/ psykisk stress.

4. Hvordan smitter sykdommen?

HSV smitter ved direkte hud og slimhinnekontakt og gjennom spytt. Genital herpes av type 1 kan man få via munnsex eller ved samleie. Genital herpes av type 2 skyldes oftest smitte ved samleie. Viruset smitter primært under utbrudd, men kan også smitte mellom utbrudd. (mellom utbrudd er man betydelig mindre smitteførende).

5. Hvilke symptomer har sykdommen?
De fleste som smittes får lite eller ingen plager. Dersom en person får symptomer kommer disse gjerne 3 dager til 3 uker etter smitte, vanligvis innen en uke. En førstegangsinfeksjon gir ofte små væskefylte blemmer som raskt brister og gir ømme, smertefulle sår. Det kan være vanskelig å late vannet pga. smerter og allmenntilstanden kan være påvirket med feber og hovne lymfekjertler. Hos menn kan det komme utflod fra urinrøret. Hos kvinner kan utfloden fra skjeden øke. Uten behandling forsvinner symptomene i løpet av 2‐3 uker.

Ved residivutbrudd (tilbakevendende utbrudd) kan personen få blemmer/ sår av kortere varighet. Det er som regel det første året etter at man ble smittet at man ev. har flest utbrudd. Etter hvert vil det gå lenger tid mellom hvert utbrudd.

6. Hvordan stilles diagnosen?
For å få en sikker diagnose må legen ta prøve av et sår/blemme ved utbrudd.

Vanligvis sjekkes det ikke for herpes i blod fordi dette sier kun at en person har HSV antistoff og sier intet om hvor infeksjonen er. Blodprøve er noen ganger aktuelt i forbindelse med svangerskap dersom det er usikkerhet om kvinnen har herpesvirus eller ikke og partner får det påvist.

7. Hvordan behandles sykdommen?
Det finnes i dag ingen medisin som fjerner herpesviruset fra kroppen. De medisinene som finnes kan imidlertid gjøre utbruddene mindre besværlige og kan også hindre utbrudd i å komme tilbake. Medisinen gis som tabletter til genital herpes. Skal medisinen ha noen effekt er det viktig at man starter så tidlig som mulig etter at utbruddet har startet. Man bør derfor oppsøke lege så fort man kjenner symptomer og tegn på et førstegangsutbrudd av genital herpes. Ved tilbakefallsutbrudd har de fleste så lite plager at behandling oftest er unødvendig. Et fåtall personer får plager med hyppige og besværlige utbrudd. For disse kan det være aktuelt å bruke en tablett daglig som forebyggende behandling over en periode. Selve sårene vaskes med vann og ved smerter kan man bruke smertestillende tabletter som for eksempel paracetamol, evt. lokalbedøvende krem (lidocain).

Ved smertefull vannlating kan dette gjøres i dusjen eller i badekaret.

8. Hvordan er forløpet?
Tilbakefallsutbrudd er alltid mindre besværlige og blemmene er som regel mer avgrenset enn ved førstegangsinfeksjonen. Vanligvis opptrer blemmene og sårene på samme sted. Herpes type 1 i underlivet gir sjeldnere tilbakefallsutbrudd enn genital herpes type 2.

9. Å leve med sykdommen
Det er umulig å forutsi hvor ofte utbruddene vil komme, men vanligvis får man flest utbrudd det første året. De fleste opplever at anfallshyppigheten avtar med årene, og man blir dermed også mindre smittsom.

10. Ofte stilte spørsmål
Kan man smitte seg selv til andre steder?

Faren for å overføre viruset til andre steder på kroppen er størst under det første utbruddet. Da har man ennå ikke fått immunforsvar mot infeksjonen, og man kan smitte seg selv f. eks til øynene, lår, fingre, eller til andre steder. Det er derfor viktig med god hygiene. Ved senere utbrudd er smitterisiko til andre steder av kroppen liten. Du behøver ikke være urolig for å smitte andre ved vanlig sosial omgang hvis du overholder vanlig hygiene.

Kan behandlingen ha bivirkninger?

Det er liten risiko for bivirkninger. Det er ikke rapportert at behandlingen gjør herpesviruset motstandsdyktig mot antiviral behandling hos ellers friske individer.

Kan man være blodgiver hvis man har herpes?

Ja, herpesvirus kan ikke overføres via blod.

Påvirker herpes muligheten for å få barn?

Nei, herpesvirus har ingen innflytelse på verken kvinners eller menns evne til å få barn.

Hva hender dersom jeg har herpes og blir gravid?

Det er ikke farlig for barnet at moren har tilbakefallsutbrudd av herpes under graviditeten, men under selve fødselen kan barnet smittes. Det kan derfor for noen være aktuelt å ta forebyggende medisin i slutten av svangerskapet. Informer derfor din lege og jordmor om at du har herpes. Førstegangsinfeksjon hos moren mot slutten av svangerskapet utgjør den største faren for at det nyfødte barnet skal smittes. Så hvis din partner har herpes (og ikke du) bør dere bestille time hos lege for rådgivning.

Hvordan kan herpes påvirke mitt sexliv?

Genital herpes er en vanlig infeksjon. Nesten hver tredje nordmann er smittet. De fleste har lite eller ingen plager. På tross av dette er det ikke uvanlig at sykdommen vekker følelser av skam og skyld hos den som har symptomer. Det kan da hjelpe og snakke med en som kan noe om herpes, det være seg lege, sykepleier eller en venn.

Må jeg fortelle min partner at jeg har herpes?

De fleste forhold bygger på åpenhet og tillit. Det kan likevel være vanskelig å fortelle partneren at man har genital herpes, særlig i starten av et forhold. Dersom du ikke informerer din partner, bør dere bruke kondom (men kondom gir ikke fullgod beskyttelse mot smitte).

Kan herpes forveksles med andre sykdommer?

Svie, kløe og ubehag hos kvinner kan skyldes andre ting slik som f.eks. soppinfeksjon eller skjedekatarr. Eksem på kjønnslepper eller på penishodet kan mistolkes som herpes. Sårdannelse kan også skyldes mer sjeldne sykdommer slik som syfilis. Det er derfor lurt å oppsøke lege for å bekrefte en eventuell mistanke.

11. Kilder for informasjon

https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218 https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/herpes-simplexvirus-infeksjoner---v/

Dokument- og fagansvarlig:


Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonalkompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.


Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken 

Fant du det du lette etter?