Hepatitt A


Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan forårsake leverbetennelse. Infeksjon fører ikke til kronisk bærertilstand, og gjennomgått infeksjon hindrer sykdom ved nysmitte. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. En høy andel av befolkningen i disse landene gjennomgår asymptomatisk infeksjon tidlig i barnealder. Utbrudd blant injiserende stoffmisbrukere og menn som har sex med menn rapporteres regelmessig i mange europeiske land, også i Norge. Mat- og vannbårne utbrudd er sjeldne i Norge, men kan opptre ved import av forurensede matvarer til landet.

Smittemåte
Virus skilles ut i avføringen hos smittede personer og smittemåten er fekal-oral. Smitte skjer vanligvis etter inntak av kontaminerte næringsmidler eller gjennom matvarer som er håndtert av smitteførende personer. Kontaktsmitte mellom nærkontakter kan forekomme. Menn som har sex med menn er mer utsatt for smitte pga ulike former for analsex. Inokulasjonssmitte gjennom sprøytedeling og i sjeldne tilfeller via kontaminerte blodprodukter.

Inkubasjonstid er 2-6 uker, vanligvis 4 uker.

Symptom og forløp
Mange tilfeller av hepatitt A er uten symptom, dette gjelder spesielt barn. Symptomer på hepatitt A-infeksjon varierer fra milde til mer alvorlige og omfatter feber, kvalme, oppkast, appetittløshet, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus. Diare forekommer sjeldent. Hepatitt A gir vanligvis full restitusjon uten leverskade. Hepatitt A har ingen kronisk form, men langstrakt forløp kan forekomme.

Diagnostikk
Diagnostikken er ved antistoffpåvisning. Anti-HAV IgM kan påvises i akuttfasen av sykdommen og minst 6 måneder etter infeksjonen. Anti-HAV IgG er vedvarende antistoffer mot hepatitt A-virus og kan påvises etter infeksjon og aktiv immunisering. Tilstedeværelse av anti-HAV IgG indikerer immunitet.

Behandling 
Det er ingen spesifikk behandling.

Hepatitt A er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienten betaler derfor ikke egenandel ved undersøkelse, behandling og kontroll.  

Forebyggende tiltak
God håndhygiene i forbindelse med måltider, toalettbesøk og bleieskift. Unngå deling av sprøyter og brukerutstyr. Unngå oral-analsex ved seksuell kontakt med kjent smittet eller ved tilfeldig seksuell kontakt under utbrudd blant menn som har sex med menn.

Vaksinasjon
Effektiv hepatitt A vaksine er tilgjengelig og kan gis til personer over 1 år. En dose gir beskyttelse i ca. ett år, men for å sikre langvarig beskyttelse bør det gis en boosterdose etter 6-12 måneder.

Preeksponeringsimmunisering:

Les mer om – oversikt over hvem som får dekket hepatitt A vaksine av folketrygden

Gruppe B. Særlig smitteutsatte personer

  • Stoffmisbrukere

Gruppe D. Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt A eller dens konsekvenser

  • Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter

  • Pasienter som har kronisk leversykdom

Gruppe F. Særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge (f.eks ved utbrudd i miljøer med menn som har sex med menn)

  • Målgruppen for vaksinasjon bestemmes av smitteansvarlig kommuneoverlege i samarbeid med Folkehelseinstituttet 

Hepatitt A-vaksine anbefales ved reise til land med høy forekomst av hepatitt A. 


 

For ytterligere omtale av heptatitt A og hepatitt A-vaksinasjon vises det til smittevernveilederen og vaksinasjonsveilederen fra FHI.


Kilder:

  • FHI: Hepatitt A – veileder for helsepersonell, Smittevernveilederen
  • FHI: Hepatitt A-vaksine og normalt immunoglobulin – veileder for helsepersonell, Vaksinasjonsveilederen
  • FHI: MSIS
Dokument- og fagansvarlig: 

Silje B. Lavoll, Lege, Olafiaklinikken

Åse Haugstvedt, Overlege, Olafiaklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner. 


Fant du det du lette etter?