Herpesvirus er den vanligste årsaken til genitale sår og nærmere 30% av den voksne befolkningen er smittet.  HSV 1 (som gir munnsår) og HSV 2 er begge like vanlige ved genitale førstegangsutbrudd, men residiv er sjeldnere etter smitte med HSV 1.

Symptomer/funn:

De fleste som smittes med herpes får ingen eller atypiske symptomer. Bare rundt 20% får typiske herpesutbrudd med grupperte, små vesikler, som raskt sprekker og etterlater små sår. I tillegg får man forstørrete, ømme lymfeknuter i lyskene og ofte påvirket allmenntilstand og ev. feber. Inkubasjonstiden er 3 – 21 dager, men vanligvis får man symptomer innen en uke etter smitte.  Et førstegangsutbrudd vil ofte vare 2-3 uker. Residivutbruddene er kortere og med mindre symptomer. Residiv er hyppigst første året etter smitte og sjeldnere ved HSV 1. De fleste smittes av en asymptomatisk partner som ikke er kjent med diagnosen.

Testing:

Det tas PCR-prøve fra vesikler/sår (prøven tas så snart som mulig etter symptomdebut).

Enkelte laboratorier tilbyr serologisk testing hvor det påvises antistoff mot HSV 1 og HSV 2. Dette kan avdekke smitte hos en asymptomatisk partner. Serologi gjøres ikke rutinemessig, kun i spesielle tilfeller, f. eks hos gravid kvinne hvor fast partner har genital herpes og hvor hennes smittestatus må avklares for å unngå å smitte barnet i forbindelse med fødsel. Dersom serologi viser at hun ikke har antistoff mot herpes, anbefales bruk av kondom kombinert med suppresjonsbehandling til partner, ev. å avstå fra sex inntil fødselen.

Behandling:

Førstegangsutbrudd av genital herpes behandles med valaciklovir 500 mg x 2 i 5-10 dager (ev. aciklovir 400 mg x 3). Behandlingen bør starte innen 72 timer dersom den skal ha effekt, men kan startes senere dersom det fortsatt kommer nye blemmer/sår.  I tillegg smertelindring med NSAIDS/paracetamol samt lidocain. Ved smertefull vannlatning kan dette gjøres i dusjen/i et kar med vann. Vannet vil fortynne urinen som ellers gir smerter ved kontakt med sårene.

Residivutbrudd behandles med valaciklovir 500 mg x 2 i 3-5 dager (ev. aciklovir 800 mg x 3 i 2 d). Det er viktig å starte behandlingen så raskt som mulig for å få god effekt. Starter man når man får prodromalsymptomer (dvs symptomer som forutgår blemmer/sår, som prikking i huden i det aktuelle området, smerte/ubehag i rygg/sete etc), kan man kanskje unngå utbrudd, eller i alle fall forkorte det.

Suppresjonsbehandling noen få pasienter får så hyppige og/eller langvarige utbrudd at suppresjonsbehandling kan være aktuelt. Dersom man skal få dekket medisinen på blå resept betingelser, bør man ha minimum 6-8 utbrudd årlig og utbruddene bør være av en viss lengde. Fastlegen eller annen lege må søke HELFO om suppresjonsbehandling på blå resept etter paragraf 3. Man starter suppresjonsbehandling med valaciklovir 500 mg x 1 (ev. aciklovir  400 mg x 2) i 6 mnd, deretter er det anbefalt å ta en pause for å vurdere om hyppigheten av utbruddene har avtatt. Pasienten bør få to utbrudd før man ev fortsetter med suppresjonsbehandling slik at man kan få et inntrykk av hyppigheten. Vanligvis avtar hyppigheten av residiv med årene og man vil kunne avlutte suppresjonsbehandlingen.

I spesielle livssituasjoner der det kan oppleves viktig å unngå utbrudd (reiser, eksamen etc) kan man vurdere suppresjonsbehandling for en kortere periode som pasienten må betale for selv.

Suppresjonsbehandling utelukker ikke mulighet for smitte, men reduserer risikoen.

Komplikasjoner:

Ved førstegangsutbrudd finnes en mulighet for urinretensjon (pga smertefull vannlatning) eller meningitt/encefalitt, men dette er svært sjelden.

Det er risiko for å smitte seg selv til andre steder de første 2-3 mnd etter et førstegangsutbrudd fordi man ennå ikke har dannet antistoffer. Disse sees vanligvis på setet/nederst på mage/rygg. Obs øyne (mulighet for herpeskeratitt). Gi råd om god håndhygiene.

Graviditet: Primærinfeksjon (med eller uten utbrudd) i dagene omkring fødselstermin er svært risikofylt med vertikal smittefrekvens 30-50%.  Ved residivutbrudd ved fødsel er barnet beskyttet av maternelle antistoffer og vertikal smitterisiko er redusert til 3-5%. Markér på helsekortet om den gravide eller partner har genital herpes. Kontakt obstetriker for antiviralbehandling ved utbrudd under graviditeten og for ev. suppresjonsbehandling i ukene før fødsel.   

Kilder:

Moi H og Maltau JM. (2021) Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. 4. utgave. Oslo: Gyldendal​ Akademiske.

International Union against sexually transmitted infections (IUSTI); https://iusti.org/treatment-guidelines/

https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp-2014/12.-virale-infeksjoner-hos-gravide/genital-herpes/

Dokument-og fagansvarlig:

Trine Brumoen, overlege, Olafiaklinikken.

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.