Pasientinformasjon Gonoré

1. Navn på infeksjonen
Gonoré (GC), også kalt dryppert

2. Kort beskrivelse av infeksjonen
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes gonokokk‐bakterien Neisseria gonorhoea. Gonoré er en relativt sjelden infeksjon i Norge, men antallet tilfeller har økt noe de siste årene både blant kvinner og menn. Blant menn som har sex med menn og i andre deler av verden er infeksjonen mer utbredt.

3. Hvordan smitter infeksjonen?
Gonoré er svært smittsomt, og smitter gjennom seksuell kontakt mellom slimhinner i kjønnsorgan, hals og endetarm. Smitterisikoen ved et ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er 50-70 % for kvinner, 20-30 % for menn. Gonoré kan, dersom ubehandlet, være smitteførende i 3-12 måneder.

4. Hva skjer i kroppen?
Gonokokker trives på slimhinner og blir oftest funnet i kjønnsorganer, urinrør, endetarm og hals. Bakterien kan i sjeldne tilfeller også spres til blod og andre av kroppens organer og kan gi betennelse i disse.

5. Hvilke symptomer har infeksjonen?

Symptomer hos menn:
Hos de aller fleste menn gir gonoré i urinrøret symptomer etter 2‐5 dager, men ikke alle menn får ubehag. Det oppstår svie ved vannlatning og utflod fra urinrør, ofte rikelig ("dryppert"). Hos menn kan gonoré spre seg til bitestiklene og føre til sterilitet.

Symptomer hos kvinner:
Omtrent halvparten av alle kvinner som får gonoré, har ingen symptomer. Kvinner kan ha lignende symptomer som menn, og i tillegg utflod fra skjeden. Symptomene er svakere, svært ofte så lite uttalte at de ikke merkes. Kvinner kan få uregelmessige blødninger. Hos kvinner kan gonoré spre seg til egglederne og føre til sterilitet. Hvis en kvinne har gonoré når hun føder, kan barnet påføres øyeinfeksjon. Hos nyfødte kan ubehandlet gonoré føre til blindhet i løpet av få dager. Infeksjon i hals og endetarm gir oftest ikke plager, hverken hos kvinner eller menn.

Ved rektal gonoré vil ca. halvparten av de smittede ha symptomer i form av rektalsmerter og utflod. Ved halsgonoré vil ca. 40 % av de smittede ha symptomer som ikke kan skilles fra andre bakterielle halsbetennelser. Tid fra smitte til symptomer er vanligvis 2-7 dager.

6. Hvordan stilles diagnosen?
Gonoréprøver tas med bomullspinne eller urinprøve. Det tas også dyrkningsprøve som sendes til laboratoriet for å avgjøre hvilken antibiotika som kan brukes. Gonokokken kan ofte påvises i mikroskop allerede ved legeundersøkelsen.

7. Hvordan behandles infeksjonen?
Gonoré behandles med antibiotika. På verdensbasis har bakterien dessverre den senere tid utviklet økende motstandsdyktighet mot antibiotika. Som regel gis antibiotika som injeksjon (sprøyte). Man skal ikke ha sex før kontrolltimen og i alle fall ikke første uken etter behandling.

8. Hvordan er forløpet?
Gonokokk‐bakterien er blitt resistent mot mange typer antibiotika. Alle må derfor møte til avtalt kontroll 2-3 uker etter behandling, hvor det tas nye prøver. Disse prøvene viser om en er blitt frisk.

9. Smitteoppsporing
Gonoré er definert som en allmennfarlig sykdom, med rett til gratis rådgivning, undersøkelse og behandling.

Smitteoppsporing er lovpålagt gjennom smittevernlovens paragraf 3-6.

Pasienten plikter å oppsøke lege ved mistanke om infeksjon, ta imot smittevernveiledning og bidra til å samarbeide om smitteoppsporing, slik at kontakter og smittekilder blir undersøkt og behandlet.

Alle tilfeller av gonoré skal meldes til Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Ved en gonoréinfeksjon skal alle sexpartnere siste 3 måneder identifiseres, eventuelt frem til 14 dager før siste negative test. Fast partner skal behandles uansett resultat av laboratorietest.

10. Kilder for informasjon

http://www.iusti.org/regions/Europe/pdf/2012/Gonorrhoea_2012.pdf

https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

https://fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/diag/om-gonore/

Dokument- og fagansvarlig:
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonalkompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.


Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken 

Fant du det du lette etter?