Pasientinformasjon Kondylomer


1. Navn på sykdommen
Condylomata acuminata, kondylomer, kjønnsvorter.

2. Kort beskrivelse av sykdommen
Kondylom er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig HPV-subtype 6 og 11. Disse subtypene forårsaker ikke kreft.

Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.

3. Hva skjer i kroppen?
Noen bestemte HPV subtyper har preferanse for anogenital hud og overføres oftest ved seksuell kontakt. Ettersom viruset overføres ved hud‐mot‐hud kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex. Viruset blir liggende i huden, og noen ganger utvikler man synlige lesjoner. Om man har nedsatt immunforsvar, f.eks. ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved HIV har man økt risiko for å få synlige vorter.

4. Hvilke symptomer har sykdommen?
De fleste som har infeksjonen vet ikke om det fordi det er vanlig å være smittet uten å ha symptomer. Noen uker til flere måneder etter smitte kan man imidlertid utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan se forskjellige ut med tanke på farge og størrelse, være enkeltstående eller danne grupper. De kan forbli uforandret eller vokse og bli større eller flere. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner.

Ny oppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke å være tegn på utroskap fordi man kan utvikle synlige lesjoner lang tid etter man har blitt smittet.

Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster i genital områder er vorter. Det finnes normalt små utvekster ved inngangen til skjeden og kanten av penishodet.

5. Hva forårsaker sykdommen?
Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV. Det er hittil identifisert over 200 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, hvorav ca. 40 er kjent for å kunne overføres ved seksuell kontakt. Genital HPV er svært vanlig og ca. 80 % av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt dette.

6. Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse. Vevsprøve er oftest unødvendig. HPV subtype testing med PCR gjøres ikke.

7. Hvordan behandles sykdommen?
Vortene pleier å forsvinne over tid uten behandling, oftest i løpet av et år. Om det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige lesjonene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset. Mekanisk fjerning innebærer:

- kjemisk fjerning; krem eller flytende liniment som man pensler på lesjonen hjemme

- frysing med flytende nitrogenbehandling på legekontor, eller

- varme; laser eller elektocautery (brenning) som utføres på legekontor

Lokal immunstimulerende behandling innebærer å forsøke å aktivere immunforsvaret i området for å bekjempe viruset. Kremen smøres på hjemme, og det tar noen uker før man merker bedring. I utgangspunktet er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Bivirkninger kan være smerte, infeksjon og arr. Hvilken behandling som velges avhenger av bl.a. avstand til behandlingssted, ønske og mulighet for egenbehandling, lokalisasjon av vorten(e) og evt. svangerskap. Det er ikke uvanlig at det tar noen måneder å bli kvitt vortene.

8. Hvordan er forløpet?
Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid lesjonene er fraværende, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte. Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder. Hvis vortene kommer tilbake, kan det være fornuftig å vurdere en annen type behandling.

HPV type 6 og 11 er godartede og ikke assosiert med kreft. Deltagelse i nasjonal screening i form av celleprøve fra livmorhalsen hvert 3. år anbefales fra 25 års alder for kvinner ettersom man kan være smittet med andre HPV‐typer.

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen og som regel er det ingen risiko for barnet.

9. Å leve med sykdommen
Kondom beskytter mot smitte, men ikke 100 %.
Barbering i området bør unngås da det kan føre til spredning av vortene.

10. Ofte stilte spørsmål

Jeg har fast partner som ikke har synlige vorter, men jeg har selv vorter. Hva skal vi gjøre?

Om partner ikke har synlige vorter er det ikke noe å behandle. Det er imidlertid alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom dere har vært sammen en stund er det mest sannsynlig at begge er smittet av viruset. Det finnes noen studier som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smittet igjen fra partner. Hvorvidt dere skal bruke kondom er opp til dere å bli enige om. Dersom du ikke har fast partner bør du bruke kondom for å unngå å bli smittet med andre SOI.

11. Kilder for informasjon

https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

https://www.iusti.org/regions/europe/euroguidelines.htm

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/humant-papillomavirus-hpv-genitale-/

https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/kjonnsvorter

Dokument- og fagansvarlig:
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonalkompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.


Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken 

Fant du det du lette etter?