Pasientinformasjon om HIV

Pasientinformasjon: HIV

Navn på diagnosen/tilstanden:
 Humant immunsvikt virus/human immundeficiency virus (hiv).

Kort beskrivelse av diagnosen/tilstanden
Hiv er en kronisk virusinfeksjon. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.

Hva skjer i kroppen?
Viruset forårsaker immunsvikt ved at det angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler) som har stor betydning for immunforsvaret. CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til nedsatt immunforsvar (som innebærer at kroppen har dårligere forsvar mot ulike infeksjoner).

Hvilke symptomer kan man få og hvordan er forløpet av infeksjonen? Få uker etter smittetidspunktet vil 50‐70% av de smittede få symptomer på akutt hiv- infeksjon (primærinfeksjon).  Symptomene kan minne om kyssesyke eller influensa med halsvondt, feber, forstørrede lymfeknuter, utslett og noen ganger hodepine og diaré. Disse symptomene går vanligvis over etter to‐tre uker.  Deretter går sykdommen over i en symptomfri periode som kan vare i mange år. Om infeksjonen ikke behandles vil den imidlertid etter hvert føre til svikt i immunforsvaret. Ved økende immunsvikt kan man få en rekke symptomer (som soppinfeksjoner i munn og svelg, herpes‐utbrudd, forstørrete lymfeknuter, vekttap, nattesvette og feber).  Langtkommen hiv‐infeksjon kalles aids.  Aids kjennetegnes av alvorlige infeksjoner og/eller enkelte kreftsykdommer som særlig sees ved immunsvikt.  Det er derfor viktig at alle som kan ha utsatt seg for risiko tester seg for hiv. I dag begynner alle på hiv‐behandling med en gang de får diagnosen.

Hva er årsaken?
Infeksjonen forårsakes av humant immunsviktvirus. Hiv smitter gjennom seksuell kontakt og via blod. Ubeskyttet sex kan føre til at du blir smittet med hiv, men bruk av kondom kan hindre smitte. Smitte kan skje gjennom brukte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell.  Smitte kan også overføres fra mor til barn under graviditet og fødsel, og derfor blir alle gravide i Norge tilbudt hiv‐test, slik at behandling kan startes i tide. Smittefaren varierer med virusmengden i blodet og regnes generelt som størst de første månedene etter smittetidspunktet og etter lengre tids sykdom når immunforsvaret er blitt dårlig.

Hvordan stilles diagnosen?
For å påvise hiv må det tas en blodprøve. Det brukes nå tester (kombitest) som ofte kan påvise infeksjonen 2‐6 uker etter smitte, men noen ganger kan det gå opptil 8‐12 uker før smitten kan påvises. Det betyr at om du har vært i en risikosituasjon må du bruke kondom i 12 uker og så teste deg på nytt.
Dersom du ønsker å ta hivtest kan du oppsøke fastlegen din og be om det. Om du ønsker å teste deg mer anonymt, kan du teste deg ved Olafiaklinikken eller andre klinikker for kjønnssykdommer. (se lenker under) Hurtigtester som brukes i dag påviser bare antistoff og har derfor lavere følsomhet ved nylig smitterisiko. En vanlig kombitest bør derfor utføres samtidig med en hurtigtest.

Hvordan behandles tilstanden?
Det finnes foreløpig ingen helbredende behandling som kan utrydde hiv og gjenopprette et helt normalt immunforsvar. Tilgjengelig behandling retter seg mot virusets evne til å reprodusere seg i kroppen. Produksjonen av nye viruspartikler bremses slik at viruset nesten blir borte fra blodet og risikoen for immunsvikt reduseres betydelig. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av tre ulike medisiner, ofte i form av 1‐3 piller daglig. Det anbefales oppstart av hiv‐behandling (hos infeksjonsmedisiner)med en gang diagnosen stilles. Dette både av hensyn til sykdomsutvikling og for å hindre videre smitteoverføring. Behandlingen har et livslangt perspektiv. Det er viktig at medisinen tas som den skal, både for at den skal ha best mulig effekt og for å redusere risiko for resistensutvikling. En bør også være oppmerksom på at en del andre legemidler kan påvirke behandlingen (dette gjelder også en del naturmidler). I Norge er all behandling av hiv gratis. Det finnes et stort utvalg av medisiner å velge mellom og de gir relativt lite bivirkninger.

Å leve med sykdommen
Det er i dag fullt mulig å leve et «normalt» liv med hiv. Medikamentell behandling har medført at hiv‐infeksjonen har endret seg fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom med livslangt behandlingsbehov. Samtidig blir de hiv‐smittede eldre, og kan få andre helseproblemer enn de tidligere aidsrelaterte sykdommene. Det er viktig med regelmessige kontrollbesøk, minst 1‐2 ganger årlig, hos infeksjonslege og sykepleier. Da måles virus‐mengden i blodet, og det tas prøver for å sjekke at behandlingen ikke medfører bivirkninger. I starten vil det være hyppigere konsultasjoner og man vil få informasjon om hva det innebærer å leve med sykdommen. Det er også meget viktig å kartlegge andre personer som kan være smittet og sørge for at de blir innkalt til testing. Du kan selv velge å informere de som kan ha vært utsatt for smitte, eller du kan overlate dette til helsepersonell slik at du bevarer din anonymitet. Det er mange fordommer og generelt lite kunnskap om hiv i samfunnet. Det at du har en smittsom sykdom kan gjøre at du opplever smittefrykt i dine omgivelser og/eller at det blir vanskeligere å få ny partner. Derfor vil det være viktig at du har noen som kan gi deg støtte. Du smitter ikke andre via kyss, klem, håndtrykk, toalett eller via bestikk, tallerken eller drikkeglass. Når det gjelder bruk av kondom er hovedregelen at du alltid må beskytte partneren din mot smitte ved å bruke kondom, både ved vaginalsex, analsex og oralsex i starten. Men etter at du er stabilisert på medisiner og har hatt ikke‐påvisbar virusmengde over minst 6 mnd., samt at verken du eller din partner har andre kjønnssykdommer, er du i praksis ikke smittsom seksuelt. Hvis du har en fast partner kan dere sammen ta en samtale med legen din om risiko for overføring av viruset til partneren din. Det er fullt mulig å bli foreldre for både hiv‐positive kvinner og menn som står på behandling, og dette er noe du bør ta opp med legen din om det er aktuelt. I tillegg til medisiner, er det viktig å ta vare på kroppen så godt som mulig. Røykeslutt, et relativt sunt kosthold og fysisk aktivitet er bra og alkohol og annet rusforbruk bør reduseres. Dersom du skal reise til land utenom Norden sjekk de aktuelle lands regler for vaksiner, medisiner mm.

Her kan du teste deg for hiv i Oslo:

OlafiaklinikkenHelseutvalget Aksept

Kilder;

Infeksjonsmedisinsk poliklinikk, OUS.

https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/diag/om-hiv-og-aids/

https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-infeksjonsmedisin/aktuelt/2020/hiv-retningslinje-2020/

https://www.hivnorge.no

Dokument- og fagansvarlig:
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonalkompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.
Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken 

Fant du det du lette etter?