Syfilis

Syfilis eller Lues

Syfilis

1. Navn på sykdommen


Syfilis eller Lues.

2. Kort beskrivelse av sykdommen


Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme. Sykdommen kan gi mange eller ingen symptomer. Infeksjonen er ganske lett å behandle og det er uvanlig å utvikle komplikasjoner ved tidlig og korrekt behandling-, samt riktig oppfølging. Ikke diagnostisert og ubehandlet syfilis kan imidlertid føre til alvorlige komplikasjoner, bl.a blindhet, demens og i verste fall død.

I de siste tiårene har syfilis epidemien i i-land først og fremst rammet menn som har sex med menn (MSM), men det sees også en økning av tilfeller blant heterofile kvinner og menn. Det er fortsatt en ganske vanlig sykdom i u-land. Mange leger glemmer å tenke på muligheten for syfilissmitte så det er lurt å be om en syfilistest dersom du har vært i risiko.

3. Hva skjer i kroppen?


Bakterien kommer i kontakt med enten hud eller slimhinne under sex. Ikke alle får merkbare symptomer/funn.

4. Hvilke symptomer har sykdommen?


Primær syfilis (første stadium)


Rundt halvparten av de som smittes med syfilis, oppdager et sår, vanligvis 2-3 uker (fra 3 dager til 90 dager) etter smitte. Såret oppstår oftest i munnen, anus, skjeden, på penis eller på pungen. Det er som regel ikke smertefullt og det er derfor ikke uvanlig at en ikke merker noe til det. Såret blir borte uten behandling, men det kan vare i flere uker og du er i denne fasen svært smittsom for din sexpartner.

Sekundær syfilis (andre stadium)


Uten behandling kan bakteriene spre seg i kroppen via blodet. Vanligvis 3-6 uker etter at såret ble synlig kan man få andre symptomer, bl.a. utslett og, hovne lymfeknuter. Milde symptomer som kan ligne på vanlig "forkjølelse" er også mulig. Mer sjeldne symptomer inkluderer hårtap, endring i synet, hørselsforstyrrelse, hodepine, leverbetennelse (hepatitt/gulsott), nyrebetennelse og hjernehinnebetennelse. Uten behandling kan symptomene forsvinne etter noen uker, men det er mulig at de kommer tilbake i løpet av de neste 2 årene eller at de blir verre.

Latent syfilis (tidlig eller sen latent)


Man har ingen symptomer, men syfilisblodprøven vil være positiv.

Tertiær syfilis (tredje stadium)


I 1 av 10 tilfeller med ubehandlet syfilis vil sykdommen kunne forårsake alvorlige komplikasjoner hvor bakterien angriper hjerne, skjelett, hud eller hjerte-kar. Vanligvis skjer dette mange år etter at man ble smittet.

5. Hva forårsaker sykdommen?


Treponema pallidum er bakterien som forårsaker syfilis. Om din partner har infeksjonen, særlig i de første stadier av sykdommen, er risikoen stor for at du blir smittet under sex, også ved munnsex eller rimming. Smitterisikoen er større enn for f.eks. HIV. I tillegg øker risikoen for å bli smittet med HIV om man har ubehandlet syfilis.

6. Hvordan stilles diagnosen?


Vanligvis avsløres syfilis ved blodprøve, men de første ukene etter smitte kan blodprøven være upålitelig. Det kan ta opp til 12 uker fra smitte til blodprøven blir positiv, og du kan derfor få et "falskt negativt" prøvesvar dersom du tester deg for tidlig. Ved synlige sår er det også mulig å påvise syfilis fra en sårprøve.

Dersom du har hatt sex med noen som har ubehandlet syfilis, bør du snakke med legen for å få tatt blodprøve så fort som mulig. Om blodprøven er negativ bør den gjentas etter noen uker. Noen ganger gis behandling "for sikkerhets skyld", særlig om smitterisiko er stor, så du bør ikke vente 12 uker før du oppsøker lege.

7. Hvordan behandles sykdommen?


Syfilis behandles med antibiotika, men det gis litt ulik behandling avhengig av hvilket stadium sykdommen er i (hvor lenge du har hatt infeksjonen). Ved symptomer som kan tyde på at syfilis har rammet nervesystemet (nevrosyfilis), kan det være nødvendig med ryggmargsprøve (spinalpunksjon). Ved nevrosyfilis gis 2 ukers intravenøs behandling med penicillin. Dersom det ikke er mistanke om nevrosyfilis er førstevalgsbehandling intramuskulær sprøyte med penicillin. Avhengig av hvor lenge man har vært smittet, gis en eller tre behandlinger. For personer som er allergiske mot penicillin finnes det andre effektive medisiner.  

Du kan noen timer etter første penicillininjeksjon få høy feber,frysninger, uvelfølelse, muskel- og leddsmerter, hodepine og rask hjerterytme. Symptomene går over av seg selv og kan om nødvendig behandles med paracetamol eller NSAIDS. Denne reaksjonen skyldes massedød av bakterier (kalles Herxheimers reaksjon).

Du må ikke ha sex under behandling. Sexpartner må alltid få beskjed om smitterisiko, slik at vedkommende kan få legeundersøkelse og evt. behandling. Dersom du ikke selv vil gi denne beskjeden, kan du be legen om å sende brev hvor det ikke kommer frem hvor informasjonen kommer fra. 

8. Hvordan er forløpet?


Det er viktig at du avstår fra sex inntil behandling er fullført for å unngå videre smitte. Sex må unngås frem til et eventuelt sår er tilhelet og minst to uker etter behandling.
Etter fullført behandling er du ikke smittsom, men senere blodprøve for syfilis vil alltid vise at du har gjennomgått infeksjonen Det er mulig å bli smittet flere ganger, og det er i så fall behov for ny behandling.

9. Å leve med sykdommen


Som regel forsvinner symptomene etter behandling og man føler seg frisk igjen. Etter gjennomgått syfilisinfeksjon er det imidlertid viktig å gå til oppfølging med blodprøver jevnlig i løpet av det første året; oftest 3, 6 og 12 måneder etter behandling. Ved kontrollbesøkene vil lege eller sykepleier spørre om plager og det vil tas blodprøve. Prøven tas for å kontrollere at syfilisverdiene i blodet faller og at infeksjonen er tilstrekkelig behandlet. Om verdiene ikke faller som ønsket, kan det bli nødvendig med ytterligere kontroller-, ny behandling- eller flere undersøkelser.

Om du flytter eller skifter klinikk bør du få med utskrift av journalen din eller helst en epikrise for å bekrefte behandlingen, samt kopi av blodprøvesvar. Dersom man ikke har journalopplysninger og tidligere prøvesvar til sammenlikning, kan det være umulig å se fra blodprøvesvaret om du har fått behandling eller ikke.

Syfilis i svangerskap


Dersom mor har blitt behandlet for syfilis under svangerskapet er det viktig at barnet blir vurdert av barnelege etter fødselen. Ved behandling før 24. svangerskapsuke er risikoen for barnet veldig lav. Det har ikke blitt meldt om tilfeller av medfødt syfilis i Norge siden 2003, dette på grunn av screening og behandling i svangerskap.

Har du fått riktig behandling er du ikke smittsom i evt. senere svangerskap. Kopi av tidligere blodprøvesvar og journalopplysninger for bekreftelse av behandling er fornuftig å ha, slik at leger du møter senere ikke er i tvil om at rett behandling er gitt.

10. Kilder for informasjon


IUSTI Guidelines Europe; https://www.iusti.org/regions/europe/euroguidelines.htm

https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

Dokument- og fagansvarlig:

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonalkompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.
Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken

Fant du det du lette etter?