HELSENORGE

Om kompetansetjenesten for seneffekter

Overordnet er målet for Kompetansetjenesten å bidra til å fremme best mulig helse blant kreftoverlevere. Kompetansetjenesten har i dag 3 fast ansatte. I tillegg arbeider 3 forskere, 1 overlege (50%) og 12-15 phd- og postdoc stipendiater ved kompetansetjenesten.

Seksjonsleder er dr.med. Cecilie E. Kiserud.

Seks av 10 nordmenn som får kreft er i live fem år etter at diagnosen ble stilt. Mange er da helbredet og forventer at helsen er som hos jevnaldrende.

Dessverre medfører moderne kreftbehandling en viss risiko for å utvikle seneffekter. En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen og som varer mer enn et år etter at den sluttet.
Seneffekter kan også være helseproblemer som oppstår etter at kreftbehandlingen er avsluttet men som skyldes kreftsykdommen eller kreftbehandlingen. De fleste som har gjennomgått kreftbehandling vil ikke utvikle seneffekter.

Seneffekter dekker et stort spekter av medisinske og psykososiale problemer – fra hjertesykdommer via kronisk trøtthetsfølelse til vansker med å komme tilbake i arbeid. Seneffekter kan ha varierende alvorlighetsgrad. For noen som har utviklet seneffekter, vil den daglige funksjonen være lite påvirket mens for andre kan funksjonen være betydelig nedsatt. 

I Norge har vi spesielt gode forutsetninger til å studere seneffekter fordi vi har en relativt stabil befolkning og gode nasjonale registre. Dette muliggjør identifikasjon og oppfølging av kreftpasienter i mange år etter avsluttet behandling. Det er kun i de Nordiske landene at dette er mulig.

Hovedoppgavene for Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling er:
Forskning:
- Å undersøke forekomsten av somatiske og psykososiale seneffekter etter kreftbehandling
- Å undersøke årsaksfaktorer og faktorer av betydning for utvikling av seneffekter
- Å påvise forhold som kan forebygge eller redusere forekomsten av seneffekter hos fremtidige pasienter

Formidle kunnskap om seneffekter:
- I nasjonale og internasjonale vitenskapelige fora
- Gjennom utvikling av informasjonsmateriell
- Ved å holde foredrag om seneffekter i relevante fora til pasienter, helsepersonell, helse-myndigheter og politikere

Yte helsetjenester til utvalgte pasientgrupper med seneffekter eller til pasientgrupper med høy risiko for å utvikle seneffekter:
- De aller fleste pasientene blir undersøkt som en del av pågående studier
- Kompetansetjenesten er en del av Seksjon for seneffekter som har en poliklinikk for vurdering av seneffekter. Se nettside: Seksjon for seneffekter

Skape felles møteplass for forskere og klinikere med interesse for seneffekter:
- Ved å skape og delta i forskningsnettverk
- Ved å bidra til å dyktiggjøre kliniske miljøer i diagnostikk og behandling av seneffekter

Resultater
Årlig skriver ansatte ved Kompetansesenteret 25-30 vitenskaplige artikler og i gjennomsnitt har 2 doktorgrader utgått fra senteret hvert år siden starten i 2005. Senteret er til enhver tid engasjert i en rekke lokale, nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Ansatte ved Senteret holder årlig mellom 50 og 100 foredrag om seneffekter i tillegg til å formidle kunnskap om seneffekter via andre kanaler som avisinnlegg, TV-opptredener, intervjuer m.v.

Fant du det du lette etter?