HELSENORGE

Nye forskningsresultater

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling er engasjert i en rekke regionale, nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Et sammendrag av kompetansetjenestens nyeste forskningsresultater vil fortløpende bli lagt ut her: 

Seksuell aktivitet og funksjon blant langtids brystkreft overlevere; identifisering av assosierte faktorer i en landsdekkende undersøkelse

Sexual activity and functioning in long-term breast cancer survivors; exploring associated factors in a nationwide survey

Smedsland SK, Vandraas KF, Bøhn SK, Dahl AA, Kiserud CE, Brekke M, Falk RS, Reinertsen KV.  Breast Cancer Research and Treatment. Mai 2022.
PMID: 3522623

Bakgrunn
Seksuell helse er et viktig aspekt av den generelle livskvaliteten. Brystkreft overlevere rapporterer hyppig om seksuelle utfordringer. Kunnskap om seksuell helse hos langtids brystkreft overlevere (> 5 år siden diagnose) er imidlertid begrenset.

Mål
Målet med denne studien var å kartlegge forekomst av seksuell inaktivitet samt å identifisere faktorer assosiert med seksuell inaktivitet og redusert seksuell funksjon hos overlevere 8 år etter brystkreft diagnose. 

Metode
SWEET (survivorship-work-sexual-health) studien er en landsdekkende tverrsnitts spørreskjema undersøkelse som studerer arbeidsliv og seksuell helse blant langtids brystkreft overlevere i Norge. Alle kvinner i aldersgruppen 20-65 år diagnostisert med brystkreft stadium I-III i 2011 eller 2012 uten nåværende eller tidligere kreftsykdom ble identifisert ved hjelp av Kreftregisteret (n=2803) og invitert til studie-deltakelse. Seksuell helse ble kartlagt ved hjelp av Sexual Activity Questionnaire. Logistiske- og lineære regresjonsanalyser med justering for relevante sosiodemografiske-, helse- og kreftrelaterte variabler ble brukt for å identifisere faktorer assosiert med seksuell inaktivitet og redusert seksuell funksjon.

Resultater
Den endelige studiepopulasjonen besto av 1307 brystkreft overlevere som i gjennomsnitt var 52 år ved diagnose. 52% var seksuelt inaktive. Behandling med aromatasehemmer og et negativt kroppsbilde var assosiert med seksuell inaktivitet. Blant seksuelt aktive brystkreft overlevere var fysisk inaktivitet og depresjon forbundet med redusert seksuell glede. Behandling med aromatasehemmer, søvnproblemer, brystsymptomer og kronisk fatigue var assosiert med seksuelt ubehag. Kjemoterapi, nåværende endokrin behandling og et negativt kroppsbilde var forbundet med å ha mindre sex nå sammenlignet med før brystkreftdiagnosen.

Konklusjon
Behandling med aromatasehemmer påvirker seksuell helse negativt også etter seponering. Flere delvis modifiserbare faktorer var assosiert med redusert seksuell helse inkludert et negativt kroppsbilde, fysisk inaktivitet, depresjon, søvnproblemer, brystsymptomer og kronisk fatigue. I oppfølgingen av bryst kreft overlevere med seksuelle utfordringer er dette faktorer som bør kartlegges.

Behov for informasjon om livsstilråd og rehabilitering blant langtidsoverlevere etter kreft i ung voksen alder

Needs for information about lifestyle and rehabilitation in long-term young adult cancer survivors

Lene Thorsen, Synne-Kristin H. Bøhn, Hanne C. Lie, Sophie D. Fosså og Cecilie E. Kiserud. Supportive Care Cancer. Januar 2022.  
PMID: 34333716

Bakgrunn
Sunn livsstil og rehabilitering kan redusere seneffekter etter kreftbehandling, men vi vet lite om hvilket behov overlevere etter kreft i ung voksen alder (≥ 5 år fra diagnose) har for livsstilsråd og rehabilitering flere år etter diagnose.

Mål
Målet med studien var derfor å undersøke behov for livsstilsråd og rehabilitering blant overlevere etter kreft i ung voksen alder mer enn fem år etter diagnose og hva som karakteriserer de som har slike behov.

Metode
Kreftregisteret identifiserte personer diagnostisert med brystkreft, kolorektal kreft, non-Hodgkin lymfom, leukemi eller malignt melanom i alderen 19–39 år, mellom 1985 og 2009. Disse fikk tilsendt et spørreskjema, der de skulle svare på spørsmål om deres behov for informasjon om fysisk aktivitet, kosthold og rehabiliteringstjenester 5–30 år etter diagnose. Deskriptiv statistikk og logistiske regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke forekomsten av informasjonsbehov og hvilke faktorer som var assosiert med disse behovene.

Resultater
Det var i alt 1488 som svarte på spørreskjemaundersøkelsen (svarprosent på 42 %) hvorav 947 ble inkludert i analysene til denne studien. Median alder ved diagnose var 35 år (spredning 19–39 år) og median observasjonstid siden diagnose var 14 år (spredning 5–30 år). Totalt svarte 41 % at de hadde behov for informasjon om fysisk aktivitet, 45 % svarte at de hadde behov for informasjon om kosthold, og 47 % svarte de hadde behov for informasjon om rehabiliteringstjenester. Behov for informasjon var assosiert med høyere behandlingsintensitet, økende antall seneffekter, og en usunn livsstil.

Konklusjon
En stor andel overlevere etter kreft i ung voksen alder rapporterte behov for informasjon om livsstil og/eller rehabilitering mellom 5 og 30 år etter diagnose. Kartlegging for å identifisere slike behov bør derfor inngå som en del av langtidsoppfølgingen av disse kreftoverleverne.

Stoffskifteforstyrrelser i aldrende testikkelkreft-overlevere

Thyroid hypofunction in aging testicular cancer survivors

Nome RV, Småstuen MC, Fosså SD, Kiserud CE, Åsvold BO and Bjøro T. Acta Oncologica. August 2021. 
PMID: 34351829

Bakgrunn
Testikkelkreft rammer unge voksne menn, og Norge er på verdenstoppen i forekomst av denne kreftformen.  Heldigvis kan mer enn 95 % regne med å bli helbredet.  I 2020 var det 8300 menn i Norge som har fått diagnosen. De norske retningslinjene anbefaler regelmessig vurdering av hjertekarsykdom i oppfølgingen etter testikkelkreft basert på resultater i tidligere studier, mens andre seneffekter som stoffskiftefunksjon er mindre undersøkt.

Mål
Undersøke om stoffskiftefunksjonen er påvirket hos aldrende testikkelkreft-overlevere.

Metode
Sammenligne nivå av tyroidea-stimulerende hormon (TSH) og reseptbelagt stoffskiftemedisin hos testikkelkreftoverlevere ca 30 år etter behandling med menn i samme alder fra den generelle befolkningen.

Resultater
Redusert stoffskiftefunksjon var dobbelt så vanlig hos testikkelkreftoverleverne sammenlignet med menn fra den generelle befolkningen.

Konklusjon
Leger som følger testikkelkreft-overlevere, bør være klar over at de kan ha økt risiko for stoffskiftesykdom.

En kontrollert studie av alvorlige depressive episoder hos langtidsoverlevere etter kreft i barndom, ungdom og ung voksen alder (NOR-CAYACS studien)

A controlled study of major depressive episodes in long-term childhood, adolescence, and young adult cancer survivors (The NOR-CAYACS study)

Alv A. Dahl, Cecilie Essholt Kiserud, Sophie D. Fosså, Jon Håvard Loge, Kristin Valborg Reinertsen, Ellen Ruud, Hanne C. Lie. Cancers (Basel). November 2021. 
PMID: 34830953

Bakgrunn
Alvorlig depressiv episode (ADE) blir oftest selvvurdert med screening instrumenter som identifiserer sannsynlig ADE (sADE). Vi har lite kunnskap om sADE hos langtidsoverlevere etter kreft i barndom, ungdom og ung voksen alder (CAYACSs).

Mål
Denne populasjonsbaserte tverrsnittsundersøkelsen kartla forekomsten av sADE med PHQ-9 skjemaet hos norske CAYACSs og i et referansemateriale (NORMs).

Metode
Tverrsnittsundersøkelse der deltakerne fylte ut et spørreskjema. sADE var basert på PHQ-9 skåren, men sADE ble identifisert på to måter: ved grenseverdien 10 eller høyere på totalskår og ved en algoritme. Funnene på sADE med disse to metodene ble sammenlignet.

Resultater
Forekomsten av sADE var 21,5 % hos overlevere av barne- og ungdomskreft og 16,6 % hos overlevere av ung voksen kreft, og 9,2 % blant NORMs. Når sADE ble definert ved grenseverdi. Basert på algoritme var de tilsvarende forekomstene 8,0 %, 8,1 % og 3,9 %. Uavhengig av definisjon hadde begge gruppene av kreftoverlevere høyere forekomst av sADE sammenlignet med NORMs. Psykososiale faktorer og egenvurdert helse var significant assosiert med begge definisjonene av sADE i multivariate analyser, men overlevergruppene, krefttyper og langtids bivirkninger ikke var det.

Konklusjon
Siden sADE har mange negative konsekvenser og er tilgjegelig for behandling, bør de som følger opp CAYACs være oppmerksom på sADE og gjøre screening ved mistanke. For PHQ-9 bør fagfeltet gjøre et valg av definisjon.

Er nevrotisisme relevant hos eldre kreftoverlevere? En kontrollert, befolkningsbasert studie

Is neuroticism relevant for old cancer survivors? A controlled, population-based study (the Norwegian HUNT-3 survey)

Ellen Karine Grov, Alv A. Dahl. Supportive Care in Cancer. Oktober 2020.
PMID: 33174077

Bakgrunn
Personlighetstrekk, og særlig nevrotisisme, påvirker folks helse og livsstil. Av mangel på studier, undersøkte vi eldre kreftoverlevere (EKO) (70 år og eldre) og kreftfrie kontroller i samme aldersgruppe.

Mål
EKO og kontroller ble kartlagt for forekomst av høy nevrotisisme, og de med høy og lav nevrotisisme ble sammenlignet på helseproblemer, sosiodemografiske og kliniske forhold. Forhold forbundet med høy nevrotisisme ble også studert.

Metode
Data fra den norske befolkningsbaserte HUNT-3 studien ble koblet til Kreftregisteret, og dermed ble EKO gruppen identifisert, og i kontrollgruppen trakk vi tilfeldig tre kontroller som ikke var i Kreftregisteret for hver EKO. Både EKO og kontroller hadde skåret seg selv på nevrotisisme med en kortversjon av Eysenck Personality Questionnaire. I de to gruppene personer med høy og lav nevrotisisme sammenlignet. Logistiske regresjonsanalyser ble brukt til å undersøke hvordan uavhengige variabler var forbundet med høy nevrotisisme.

Resultater
Høy nevrotisisme ble rapportert av 29 % av EKO og 30 % av kontrollene. EKO hadde signifikant lavere andel som var godt tilfreds med livet sammenlignet med kontrollene, men ellers fant vi ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. I regresjonsanalysene var ikke det å tilhøre EKO gruppen signifikant forbundet med høy nevrotisisme. Sosiodemografiske forhold, generell helse og livsstil, dårlig helse og mangel på energi samt lav tilfredshet med livet var alle signifikant forbundet med høy nevrotisisme i den multivariate regresjonsanalysen.

Konklusjon
Forekomsten av høy nevrotisisme var lik hos EKO og kontroller. Høy nevrotisisme var signifikant forbundet dårlig helse og helseskadelig livsstil i begge grupper.   

Selv-rapporterte seneffekter og langvarig oppfølging av 1889 langtidsoverlevere fra barne-, ungdoms- og ung voksenkreft

Self-reported late effects and long-term follow-up care among 1889 long-term Norwegian Childhood, Adolescent and Young Adult Cancer Survivors (The NOR-CAYACS study)

A.V. Mellblom, C. E. Kiserud, C. S. Rueegg, E. Ruud, J.H. Loge, S.D. Fosså, H.C. Lie. Supportive Care in Cancer. Oktober 2020. 
PMID: 33011832

Bakgrunn
Overlevere etter kreft i barne-, ungdoms- og unge voksen alder har risiko for seneffekter. I hvilken grad disse opplever å få oppfølging for seneffekter er lite kjent.

Mål
Vi undersøkte 1) selvrapporterte seneffekter 2) langvarig oppfølging for seneffekter og 3) faktorer assosiert med å motta oppfølging for seneffekter i et populasjonsbasert utvalg av norske langtidsoverlevere diagnostisert i barne-, ungdoms- eller ung voksen alder.  

Metode
Overlevere ble identifisert av Norsk kreftregister. Alle >5-årige overlevende som var diagnostisert mellom 1985-2009, med barnekreft (CCS, 0-18 år gammel, unntatt CNS), brystkreft (BC, stadium I-III), kolorektal kreft (CRC), leukemi (LEUK), non-Hodgkin-lymfom (NHL) eller malignt melanom (MM) i alderen 19-39 år fikk tilsendt et spørreskjema (NOR-CAYACS-studien). Beskrivende statistikk og logistiske regresjonsmodeller ble brukt for å analysere forekomsten av seneffekter, langsiktig oppfølging av disse og assosierte faktorer.

Resultater
Av de 2104 som responderte på spørreskjemaet møtte 1889 inklusjonskriteriene for denne delstudien. Av disse var 68% kvinner,  gjennomsnittsalderen var  på 43 år ved undersøkelsen, i gjennomsnitt 17 år siden diagnosen, og diagnostisert med CCS (31%), BC (26%), CRC (8%), NHL (12%), LEUK (7%) og MM (16%). Samlet rapporterte 62% minst en seneffekt, den vanligste var konsentrasjons-/hukommelsesproblemer (28%) og fatigue (25%). Seksti-ni prosent rapporterte å ikke ha mottatt langtidsoppfølging med fokus på seneffekter. Lavere alder ved undersøkelsen (p = 0,001), høyere utdanning (p = 0,012) og økende antall seneffekter (p= <0,001) var assosiert med økt sannsynlighet for oppfølging i den multivariate statistiske modellen.

Konklusjon
Flertallet av kreftoverleverne rapporterte minst en seneffekt, men ikke å ha mottatt spesifikk oppfølging av disse. Samtidig ønsket ca halvparten å få et tilbud om langtidsoppfølging for seneffekter. Dette indikerer et behov for strukturerte modeller for langsiktig oppfølging for å sikre tilstrekkelig tilgang til helsehjelp. 

Norske referansedata på Fatigue Questionnaire og Patient Health Questionnaire-9 og forholdet mellom dem

Norwegian reference data on the Fatigue Questionnaire and the Patient Health Questionnaire-9 and their interrelationship

Alv A. Dahl, Kjersti Støen Grotmol, Marianne Jensen Hjermstad, Cecilie Essholt Kiserud, Jon Håvard Loge. Annals of General Psychiatry. Oktober 2020
PMID: 33062033

Bakgrunn
Befolkningsbaserte data på mye brukte spørreskjema er viktige å ha for sammenligninger med pasientdata. Som følge av endringer i helse og livsstil bør slike data oppdateres med visse mellomrom.

Mål
Målet med studien var dels å skaffe norske befolkningsdata på Fatigue Questionnaire (FQ) som måler fysisk og psykisk tretthet (fatigue) og Patient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) som måler symptomer på depresjon, og dels å sammenligne FQ data fra 2015 med tilsvarende data fra 1996. I tillegg undersøkte vi sammenhengen mellom skårene på de to spørreskjemaene.

Metode
I 2015 fikk et representativt utvalg på 6.012 nordmenn i alderen 18–80 år tilsendt et spørreskjema i posten. Skjemaet inneholdt blant annet FQ og PHQ-9. Svarraten var 36 %, og 2.041 personer leverte komplette FQ-skjema og 2.086 tilsvarende PHQ-9 skjema. Skåringene ble presentert i 10 års grupper for hvert kjønn.

Resultater
Snittskårene i 2015 på fysisk, mental og total tretthet (fatigue) skilte seg lite fra snittskårene i 1996, og vi fant det samme for forekomsten av kronisk tretthet. Unntaket var for kvinner fra 60 år og eldre der trettheten var lavere i 2015 enn i 1996.
Når forekomsten av alvorlig depressive episode ble målt med PHQ-9 sumkår på 10 eller mer, var den 5,9 % hos menn og 9,8 % hos kvinner. Målt med algoritme var tilsvarende forekomster 2,5 % for menn og 3, 8 % for kvinner.
Korrelasjonskoeffisienten mellom FQ og PHQ-9 skåringene var 0,59, noe som betyr at de to datasettene har 36 % felles varians.

Konklusjon
Studien viste betydelig overlapp mellom de begrepene som FQ og PHQ-9 bygger på. Skåringene på FQ har bare endret seg signifikant over tid hos kvinner som er 60 år eller eldre. Forekomstene av alvorlig depressiv episode baserte på PHQ-9 er i tråd med funnene fra andre land. Vi anbefaler at FQ og PHQ-9 brukes sammen i epidemiologiske og kliniske studier.

Frykt for tilbakefall etter kreft som ung voksen; langtidsdata fra en norsk, populasjonsbasert kohort

Fear of cancer recurrence among young adult cancer survivors– exploring long-term contributing factors in a large, population-based cohort

Kathrine F. Vandraas, Kristin V. Reinertsen, Cecilie E. Kiserud og Hanne C. Lie.
Journal of Cancer Survivorship. September 2020.

Bakgrunn
Frykt for tilbakefall (fear of cancer recurrence, FCR) er hyppig forekommende psykisk seneffekt etter kreft. For en del blir FCR et vedvarende problem som rammer livskvalitet og funksjonsnivå. Relativt enkle intervensjoner, som samtaleterapi, er vist å kunne hjelpe, men stadig er informasjons- og støtte behovet stort. Fordi stadig flere overlever kreft, øker andelen langtidsoverlevere i befolkningen. Dette gjelder også overlevere etter kreft diagnostisert i yngre aldersgrupper, som kan ha mange tiår gjenværende levetid foran seg etter avsluttet behandling. Som ung voksen (19-39 år) er man i en sårbar aldersgruppe, antakelig fordi store livsavgjørelser knyttet til utdanning, jobb og familie, fattes i denne perioden, og kreft kan oppleves som et stort traume. Vi kan lite om hvordan FCR arter seg i denne gruppen av overlevere, særlig i det lange løp. For å kunne ivareta denne gruppen enda bedre i fremtiden, trenger vi mer kunnskap.

Mål
Målet for denne studien var derfor å utforske FCR i en stor gruppe  norske langtidsoverlevere diagnostisert med  kreft i ung voksen alder ved å kartlegge hvor utbredt problemet faktisk er og hvilke faktorer som er forbundet med tilstanden. 

Metode
Dette er en under-studie av The Norwegian Childhood, Adolescent and Young Adult Cancer Survivor Study (NOR-CAYACS), der alle fem-års overlevere etter kreft diagnostisert i aldersgruppen 19-39 år ble invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse. De hadde hatt kreft i perioden 1985-2009 uten å ha opplevd tilbakefall eller ny kreft etterpå. I denne under-studien inkluderte vi de som hadde hatt brystkreft, tarmkreft, lymfekreft, leukemi eller lokalisert føflekkreft. Vi målte FCR ved bruk av verktøyet Assesment of survivorship concern (ASC), og gjorde regresjonsanalyser for å studere sammenhengene.

Resultater
Det var 1488 unge voksne kreftoverlevere totalt sett som ble inkludert i NOR-CAYACS, hvorav 936 oppfylte kriteriene for denne studien. I gjennomsnitt hadde det gått 16 år siden de hadde hatt kreft. Overlevere bekymret seg mest for å få en ny kreftsykdom (75%), og 20% rapporterte ganske mye eller mye FCR. Post-traumatiske stress symptomer var sterkest assosiert med FCR av de faktorene vi undersøkte, mer enn faktorer knyttet til sykdommens antatte alvorlighet eller behandlingens omfang. De som deltok, var i hovedsak kvinner med høyere utdanning, og halvparten levde med barn. Brystkreft var den vanligste kreftformen (38.4%), etterfulgt av føflekkreft (24.7%).  

Konklusjon
FCR er hyppig i denne gruppen av kreftoverlevere, selv flere tiår etter diagnose-tidspunktet, på tvers av ulike kreftdiagnoser, og også blant overlevere av kreftsykdommer forbundet med god prognose, som føflekkreft. Fordi FCR er ubehagelig og går utover livskvaliteten, og vi vet at relativt enkle tiltak, som tilpasset informasjon og støtte kan hjelpe, er det på tide å sette et større fokus på FCR i oppfølging av unge voksne kreftoverlevere. 

Nyrefunksjon i aldrende testikkelkreftoverlevere

Longitudinal kidney function outcome in aging testicular cancer survivors

Ragnhild V. Nome, Milada Cvancarova Småstuen, Trine Bjøro, Cecilie E. Kiserud og Sophie D. Fosså. Acta Oncologica. February 2020.
PMID: 32043400

Bakgrunn
Nyretoksisk behandling medfører (mest p.g.a. cisplatin-basert cellegift), risiko for redusert nyrefunksjon i forbindelse med behandlingen hos testikkelkreftoverlevere. Hvordan nyrefunksjonen påvirkes på lang sikt, har ikke vært grundig studert tidligere. Det er også sparsom informasjon om nyrefunksjon etter strålebehandlingen, som tidligere rutinemessig ble gitt til disse pasientene.

Mål
Beskrive hvordan behandling påvirker nyrefunksjonen hos aldrende testikkelkreftoverlevere som har vært inkludert i  en  stor norsk studie om langtidsproblemer etter behandling for testikkelkreft (Nor-TeCaP 1998).

Metode
Nyrefunksjon (basert på kreatininbestemmelser i blod) ble sammenlignet mellom menn fra den generelle befolkningen (HUNT2-studien) og testikkelkreftoverlevere delt i behandlingsgrupper og fulgt om lag 30 år etter behandling. Nyrefunksjonen ble undersøkt totalt tre ganger i løpet av studien med ca. 16 år mellom første og siste undersøkelse.

Resultater
Nyrefunksjonen var allerede redusert i alle behandlingsgruppene av testikkelkreftoverlevere i studien  målt første gang ~10 år etter behandling. Forskjellen mot menn fra den generelle befolkningen økte i løpet av studien. Nyrefunksjonen var mest påvirket hos de som hadde fått høyeste doser cisplatin eller cisplatin kombinert med stråling.

Konklusjon
Nyrefunksjonen hos testikkelkreftoverlevere ble i økende grad redusert som følge av den initiale potentielt nyretoksiske behandlingen. Nyrefunksjonen bør følges hos testikkelkreftoverlevere og tidlig intervensjon er viktig for å hindre komplikasjoner som hjertekarsykdom.

Livsstil blant overlevere etter kreft i ung, voksen alder

Lifestyle among long-term survivors of cancers in young adulthood

Synne-Kristin Hoffart Bøhn, Hanne C.Lie, Kristin V. Reinertsen, Sophie D. Fosså, Hege S. Haugnes, Cecilie E. Kiserud, Jon Håvard Loge, Torbjørn Wisløff og Lene Thorsen. Supportive Care in Cancer. May 2020.
PMID: 32358776 

Bakgrunn
Overlevere etter kreft i ung voksen alder har økt risiko for seneffekter som fatigue, hjerte-karsykdom og sekundær kreft. En sunn livsstil kan bidra til å bevare og bedre helse og livskvalitet i årene etter avsluttet kreftbehandling. På lik linje med befolkningen forøvrig anbefales derfor kreftoverlevere å gjennomføre minst 150 minutter moderat eller 75 minutter hard fysisk aktivitet per uke, ha en sunn kroppsvekt (kroppsmasseindeks (KMI) mellom 18.5-24.9 kg/2), innta minst fem porsjoner frukt og grønt hver dag (5-om-dagen), og unngå røyking. Vi mangler imidlertid kunnskap om hvorvidt langtidsoverlevere etter kreft i ung voksen alder møter disse anbefalingene, og hva som karakteriserer de som har en usunn livsstil.

Mål
1) Undersøke andelen unge voksne kreftoverlevere som ikke møter de
    offentlige anbefalingene for fysisk aktivitet, KMI, røyk og 5-om-dagen
2) Undersøke hva som karakteriserer kreftoverlevere som ikke møter
    anbefalingene for fysisk aktivitet, KMI og/eller røyk.

Metode
Totalt 3558 overlevere etter brystkreft, kolorektalkreft, non-Hodgkin lymfom, akutt lymfatisk leukemi eller lokalt malignt melanom diagnostisert i alderen 19-39 år ble invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse (The Norwegian Childhood, Adolescent and Young Adult Cancer Survivor Study (NOR-CAYACS)). Deltagerne var behandlet for kreft i perioden mellom 1985 og 2009, var minst 5 år fra diagnose, og hadde ikke fått tilbakefall eller ny kreft.

Resultater
Totalt besvarte 1488 unge voksne kreftoverlevere spørreundersøkelsen, og 1056 ble inkludert i denne studien. Av disse var 74 % kvinner, gjennomsnittsalder ved undersøkelse var 49 år og tid siden diagnose var i gjennomsnitt 15 år. Ved undersøkelse var det 44 % som ikke møtte anbefalingene for fysisk aktivitet, 50 % var overvektige (KMI ≥ 25), 92 % møtte ikke 5-om-dagen og 20 % røkte. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i livsstil mellom diagnosegruppene.
Multivariat analyse viste at å være mann, å ha lav utdanning, samsykdommer, lymfødem smerte, kronisk fatigue og økende grad av depressive symptomer var assosiert med å ikke møte én eller flere av anbefalingene for en sunn livsstil.   

Konklusjon
En høy andel overlevere etter kreft i ung voksen alder møter ikke anbefalingene for en sunn livsstil. Kreftoverlevere med depressive symptomer, samsykdommer og seneffekter som fatigue og lymfødem, samt menn og personer med lav utdanning, kan ha behov for ekstra oppfølging for å oppnå en sunnere livsstil.

Jobbstatus og arbeidsevne etter radikal prostatektomi eller aktiv overvåking for prostatakreft

Work status and work ability after radical prostatectomy or active surveillance for prostate cancer

Nilsson R, Dahl AA, Bernklev T, Kersten H, Haug ES. Scandinavian Journal of Urology. April 2020. PMID: 32285740 

Bakgrunn
Å være i jobb er viktig for helserelatert livskvalitet, men vi har beskjeden kunnskap om arbeidslivet etter radikal prostatektomi for prostatakreft.

Mål
Målet var å undersøke jobbstatus og arbeidsevne etter radikal prostatektomi og aktiv overvåking for prostatakreft, og å identifisere faktorer assosiert mede redusert arbeidsevne.  

Metode
Dette er en retrospektiv tverrsnitt-studie av 606 menn der 442 ble behandlet med radikal prostatektomi og 164 med aktiv overvåkning på to norske sykehus. I 2017 ble mennene bedt om å fylle ut et spørreskjema om bivirkninger, helserelatert livskvalitet, arbeidsforhold og psykologiske forhold i median 4,1 (spredning 1,3–8,1) år etter diagnosen. Kliniske data ble hentet fra journalene. Jobbstatus ble klassifisert som ansatt, ikke ansatt og pensjonert. Arbeidsevnen var egenvurdert med Work Ability Index. Regresjonsanalyser ble brukt til å identifisere faktorer assosiert med redusert arbeidsevne.

Resultater
Mønsteret for jobbstatus var det samme for de som var behandlet med operasjon sammenlignet med  overvåking både ved diagnose og ved oppfølging. Det var en liten reduksjon av arbeidsevne fra diagnose til oppfølging, men forskjellen mellom gruppen med operasjon og med oppfølging var ikke signifikant. Høyere alder, dårligere egenvurdert helse, dårligere inkontinens-skår, mer kronisk trettbarhet (fatigue) samt økt nivå av angst- og depresjons-symptomer var signifikant assosiert med redusert arbeidsevne, mens behandlingsmåte, bekymring om vannlatingen og bruk av truseinnlegg ikke var det.

Konklusjon
Effektene av radikal prostatektomi og aktiv overvåking på jobbstatus og arbeidsevne var ganske lik. Alder og psykologiske forhold var sterkere assosiert med redusert arbeidsevne enn kreftrelaterte forhold.

Langtidsoverlevere etter livmorhalskreft på uføretrygd: En undergruppe som trenger oppmerksomheten til helsepersonell

Long-term cervical cancer survivors on disability pension: A subgroup in need of attention from health care providers

Dahl AA, Bentzen AG, Fosså SD, Lothe Hess S, Steen R, Kiserud CE. Journal of Cancer Survivorship. April 2020. PMID: 32279150

Bakgrunn
Tidligere studier har vist at kvinner som overlever livmorhalskreft, har økt risiko for vedvarende nedsatt arbeidsevne og dermed for uføretrygd. Det er få studier av sosial- og helsemessig status hos undergruppen av langtidsoverlevere som er på uføretrygd.

Mål
Målet med undersøkelsen var å studere sosiodemografisk og helsemessig status hos langtidsoverlevere etter livmorhalskreft på uføretrygd ved å bruke overlevere i lønnet arbeid som sammenligningsgruppe.

Metode
I alt 354 langtidsoverlevere etter livmorhalskreft yngre en 67 år (start på alderspensjon i Norge) ved undersøkelsen fylte ut er tilsendt spørreskjema om sosiale, helsemessige og kreftrelaterte forhold.

Resultater
Blant langtidsoverleverne var 24 prosent på uføretrygd ved median 11 år (spredning 6-15 år) etter diagnosen sammenlignet ned 12 prosent blant norske kvinner generelt. Sammenlignet med overleverne i lønnet arbeid, var de på uføretrygd signifikant eldre, hadde kortere utdanning, mer samsykdommer, dårligere egenvurdert helse, høyere nivå av perifere nerveskader, mer kronisk tretthet (fatigue) og høyere snittskår på angst og depresjon. I multivariat analyse var økt alder, muskelskjelett-sykdom og økt nivå av depresjon og smerter signifikant assosiert med å være på uføretrygd.

Konklusjon
En av fire langtidsoverlevere etter livmorhalskreft er uføretrygdet, dobbelt så stor andel som blant kvinner generelt. Overleverne på uføretrygd har mer av somatiske og psykiske helseproblemer enn overlevere i lønnet arbeid. Helsepersonell som følger opp denne gruppen av kvinner, bør vurdere helseproblemer regelmessig.

Fant du det du lette etter?