​Seneffekter er derfor et samlebegrep for mange typer helseplager, som f.eks: Plagsomme symptomer som smerte og vedvarende trøtthet (fatigue). Forstyrrelser av organfunksjoner slik som vedvarende diaré eller sviktende hormonproduksjon. En ny kreftsykdom eller hjertesykdommer. Vansker med å komme tilbake til/stå i arbeid og/eller nedsatt evne til deltagelse i familie- eller sosiale sammenhenger, hvis vanskene kan tilbakeføres til kreftsykdommen og/eller kreftbehandlingen.​

I dag lever mer enn 270 000 nordmenn som har fått en kreftdiagnose og mer enn 170 000 av dem har levd i mer enn 5 år etter diagnosen. Ikke alle kreftpasienter vil utvikle seneffekter, de fleste vil faktisk ikke oppleve slike plager. De som utvikler seneffekter har ofte gjennomgått intensiv kreftbehandling med strålebehandling og/eller cellegiftbehandling, men også kirurgisk kreftbehandling kan gi seneffekter. Utvikling av seneffekter er derfor avhengig av kreftform, hvor i kroppen kreften var lokalisert, og hva slags kreftbehandling som ble gitt. Også forhold ved kreftpasienten selv kan være av betydning for om seneffekter utvikles.

Vi kan i dag ikke nøyaktig forutsi hvilke pasienter som vil utvikle seneffekter, men vi vet en god del om hvilke pasienter som har økt risiko for å utvikle slike plager. De fleste som har eller er i risiko for å utvikle seneffekter vil kunne følges opp av fastleger og det lokale hjelpeapparat. Noen har mere kompliserte tilstander som krever samarbeid mellom spesialist og fastlege, og noen enkelttilfeller bør følges opp regelmessig av spesialist. Den siste gruppen utgjør trolig ca. 10% av dagens kreftoverlevere.