Ragnhild Berling Grande, NevSom
Høstens møte ble holdt 25. november 2021, heldigitalt. Det var 19 deltakere på møtet, de fleste var leger/nevrologer.
Hovedtema: medikamentell behandling i fokus
Hvorfor behandler vi? Målet med behandlingen må være bedre kontroll på symptomene og best mulig fungering i hverdagen, også kognitivt og livskvalitetsmessig. Derfor er det viktig at man i legetimen snakker om mer enn bare trøtthet/søvnighet og katapleksianfall når man skal vurdere om medisinene har god effekt eller ei.
Internasjonale møter om søvn og hypersomnier
Møteleder Ragnhild Berling Grande innledet kort med informasjon om digitale internasjonale møter i 2022:
Informasjon om møter og kongresser som handler om søvn og søvnsykdommer finnes på nettsidene til NOSM (Norsk søvnmedisinsk forening).
Møteleder oppfordret til å bruke NevSoms hjemmeside til pasientinformasjon. Det ble oppfordret til å melde seg på NevSoms nyhetsbrev som er åpent for alle, og å bruke nevroNEL ved utredning, behandling og oppfølging av hypersomnipasienter.
Hjernepodden (fra Hjernerådet) har nå lagt ut en ny episode om narkolepsi med nevrolog Stine Knudsen Heier, NevSom og en narkolepsipasient. Hør podkasten «Når selve søvnen er syk».
Nytt og nyttig om medikamenter
Det er viktig med økt fokus på persontilpasset og skreddersydd behandling, slik at man velger legemidler utfra pasientens symptomer og behov.
Møteleder gav noen praktiske tips og triks om noen legemidler:
- Ritalin (methylfenidat) 10mg tabletter har delestrek, som gir mulighet for mer fleksibel dosering.
- Modiodal (modafinil) bør tas uten mat. Når Modiodal tas samtidig med mat, forsinkes opptaket av medisinen i kroppen med ca.1 time. I felleskatalogen står følgende: «Samtidig inntak av mat forsinker absorbsjonen med ca. 1 time, men påvirker ikke biotilgjengeligheten».
- Xyrem (natriumoxybat) bør tas 2-3 timer etter mat. I felleskatalogen, pasientutgaven, står følgende: «Mat reduserer mengden Xyrem som tas opp av kroppen din. Det er derfor best å ta Xyrem ved bestemte tider, 2 til 3 timer etter et måltid».
- Modiodal og p-piller: Modiodal har interaksjoner med p-piller og reduserer effekten av p-piller slik at annen og sikker prevensjon må brukes. Ved bruk av Modiodal og p-piller som eneste prevensjon, øker derfor risikoen for uønsket graviditet. Det er viktig at legen informerer fertile kvinner om dette og at pasienter som får forskrevet legemidlet, leser pakningsvedlegget nøye og spør lege eller apotek hvis de lurer på noe om sine medisiner.
Om finansieringsansvar for off label/off license legemiddelbehandling startet i spesialisthelsetjenesten
Fagnettverket ble informert om et brev fra helseregionenes ledelse som er sendt ut til alle helseforetak i hele landet i juli 2020, med tittelen: «Finansieringsansvar for off label / off license legemiddelbehandling startet i spesialisthelsetjenesten».
Brevet har et vedlegg som er en liste over legemidler som HELFO har avslått søknad om individuell stønad på og som nå skal finansieres av helseforetakene.
Brevet og vedlegget var ikke kjent for møtedeltakerne. Noen lurte på hvordan dette praktiseres. NevSom kunne ikke svare på det. Viktige hovedpunkter i brevet er: «Bakgrunn: De aktuelle endringene i blåreseptordningen fra 01.01.18. Flere pasienter får avslag på stønad til legemidler etter individuell søknad (blåreseptforskriften §3) som følge av at krav til dokumentasjon er strammet inn». Det vises til: «Vedlagte liste kan være en hjelp for helseforetakene i arbeidet med å identifisere aktuelle pasienter».
I brevet står det tydelig formulert hva saken gjelder: «Endringer i blåreseptordningen og bortfall av bidragsordningen har medført uklarheter om finansieringsansvaret for legemiddelbehandling som startes opp i spesialisthelsetjenesten, der HELFO har avslått søknader om individuell stønad på grunn av manglende effektdokumentasjon. Uklarhetene gjelder i hovedsak finansiering av pasientadministrerte legemidler, som innenfor godkjent indikasjon forskrives på blå resept, men som ikke dekkes av folketrygden når de blir brukt utenom godkjent indikasjon. Disse legemidlene skal finansieres av helseforetakene. Det samme gjelder legemidler uten markedsføringstillatelse (off license / uregistrerte), når behandlingen startes i spesialisthelsetjenesten, og ikke dekkes av folketrygden.»
Det står i brevet at «Helseforetakene har finansieringsansvaret».
Videre står det: «De pasientene som selv har betalt for behandling startet i spesialisthelsetjenesten etter avslag på stønad gjennom blåreseptordningen, har krav på tilbakebetaling fra helseforetaket». Om hva som bør gjøres, står det: «Vi ber om at helseforetakene sporer opp pasienter som kan ha blitt berørt av misforståelser angående finansieringsansvar for legemiddelbehandling som er startet opp i helseforetaket. Pasienter som selv har betalt for behandlingen må få refundert utgifter som de urettmessig er blitt påført. Vi ber samtidig om at det vurderes om helseforetakene har hatt pasienter som ikke har fått behandling de hadde krav på å få dekket av helseforetaket. Disse bør eventuelt informeres om sine rettigheter når det gjelder klagemuligheter og søknad om erstatning.» og «Pasienter som har fått avslag før 1.1.2018, kan ha fått, og dermed også fortsatt få stønad til legemiddelbehandlingen gjennom bidragsordningen. Pasienter som har fått avslag etter 1.1.2018 har ikke fått stønad til behandlingen fra folketrygden.»
I vedlegget står følgende legemidler for idiopatisk hypersomni og narkolepsi oppført
Deksamfetamin, racemisk amfetamin, methylfenidat og pitolisant til idiopatisk hypersomni (ICD-10-kode: G47.1) og lisdeksamfetamin og venlafaxin til narkolepsi (G47.4).
Kvinner: sikkerhet til legemidler som brukes ved narkolepsi hos gravide
Foredrag holdt av Gro Cecilie Havnen, cand.pharm fra RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre.
Havnen gav mye nyttig informasjon om generelle prinsipper for behandling av gravide. Hun fortalte om hva man vet om hvert enkelt legemiddel og forskningsgrunnlaget for å si om det enkelte legemidlet er egnet for bruk/ikke bruk ved graviditet.
Hun bemerket spesielt at den nye europeiske retningslinjen for narkolepsi: «European Guideline and expert opinion on the management of narcolepsy» er langt strengere og mer restriktiv til legemiddelbruk under graviditet enn det RELIS vanligvis formidler.
Hennes inntrykk var at fagmiljøet og litteraturen innen narkolepsi er langt mer restriktiv til bruk av antidepressiva og sentralstimulerende under graviditet enn det som er tilfelle ved behandling av depresjon og ADHD. Hun lurte på hvorfor det var slik. Det vet vi ikke helt.
Hun siterte fra NevroNELs-narkolepsikapittel følgende, som hun påpekte som viktig også under graviditet: «Skreddersydd behandling og hyppig kontroll hos erfaren spesialist er helt nødvendig for et godt behandlingsresultat» og «Målet er god kontroll på narkolepsisymptomene og god funksjon i hverdagen». Hun la stor vekt på at legemiddelbehandling hos gravide alltid er en individuell risiko-/nyttevurdering hvor sykehistorie og nåværende symptomer må vurderes. Behandlingen bør individualiseres for å sikre best mulig forløp/utfall. Pasientmedvirkning er viktig, og kvinnen må involveres i beslutningene som tas. Hun nevnte at både behandling og manglende behandling kan innebære potensiell risiko og at dette må veies opp mot hverandre. Valg knyttet til dette kan være avhengig av mange faktorer, bla. alvorlighetsgrad av sykdommen og sykdommens grad av negativ påvirkning på pasientens daglige fungering og livskvalitet. Nytten må veie tyngre enn risikoen.
I en risiko-nyttevurdering kan man vurdere følgende fire punkter:
- Risiko for barnet ved legemiddelbruk.
- Risiko for barnet hvis legemiddel ikke brukes.
- Risiko for mor hvis legemiddel ikke brukes.
- Nytte/uønskede effekter ved behandling.
For enkelte legemidler hadde hun noen klare råd: «Modafinil bør ikke brukes under graviditet, da erfaring med slik behandling er begrenset og medisinen kan muligens øke risikoen for fosterskader.»
Hun listet opp at følgende legemidler utfra nåværende kunnskapsgrunnlag ikke skal brukes under graviditet: modafinil (Modiodal®, natriumoxybat (Xyrem®, pitolisant (Wakix®) og solriamfetol (Sunosi®). Havnen påpekte at forskning og mer kunnskap i fremtiden kan endre slike råd.
Hun snakket også om andre legemidler som brukes ved narkolepsi og hva man vet om disse.
Venlafaxin og bruk under graviditet: relativt solid dokumentasjonsgrunnlag. Kan brukes hos gravide ved indikasjon. Hun bemerket at 37,5mg venlafaksin (som ofte brukes for å dempe katapleksi hos narkolepsipasienter) er en veldig lav dose.
Om Metylfenidat og andre amfetaminderivater: For disse legemidlene som er mye brukt ved ADHD, finnes mye forskning. Flere studier har ikke funnet noen økt risiko for fosterskader ved bruk av metylfenidat. Andre studier har funnet svært lav risiko. Havnen var opptatt av å formidle at forskning har vist lav etterlevelse hos gravide, som handler om at frykt for fosterskader/uheldige effekter av legemidler medfører at gravide og ammende ikke tar nødvendige medisiner. Hun lurte på hvordan fagnettverket tror at etterlevelsen er ved narkolepsi. Hun sa at det er viktig med god informasjon og dialog mellom pasient og lege.
For at vi skal gi gode råd, må vi bruke gode informasjonskilder
Man bør ikke bruke felleskatalogen for informasjon om legemidler ved graviditet eller amming. Hun tipset oss om flere gode kunnskapsbaserte kilder, bla. Veileder i fødselshjelp 2020 (norsk gynekologisk forening). Legemiddelhåndboka (G7 graviditet og legemidler) og (G8 amming).
RELIS kan gi råd. Helsepersonell kan kontakte RELIS ved behov og alle kan søke informasjon på deres nettside.
Oppsummert
Gro Cecilie Havnen oppsummerte med følgende «trafikklysråd» om de ulike legemidlene/legemiddelgruppene til bruk ved graviditet:
Man skal alltid gjøre en individuell risiko/nyttevurdering
- Hun gav grønt lys for venlafaxin og SSRI ved indikasjon
- Hun gav gult lys for sentralstimulerende medisiner (metylfenidat og vanlige amfetaminderivater som brukes ved ADHD)
- Hun gav rødt lys for modafinil, natriumoxybat, pitolisant og solriamfetol.
Generelt om NevSoms fagnettverk for narkolepsi/CNS-hypersomnier
Nettverket er kun for leger og fagfolk. Det er ikke for pasienter og pårørende. For at utenforstående skal få ta del i innholdet i møtene, som kan være av interesse for mange, legger vi ut oppsummering fra fagnettverksmøtet på våre nettsider og sender det ut med NevSoms nyhetsbrev. Det finnes mer informasjon på fagnettverkets nettsider: Fagnettverk for narkolepsi/CNS-hypersomnier.
Til NevSoms forside