Kleine-Levins syndrom

Kleine-Levins syndrom (KLS) er en sjelden søvnsykdom med forekomst på cirka ett tilfelle per million. Typisk for diagnosen er periodisk søvnighet i form av gjentatte episoder der pasienten får økt søvntrang og søvntid i opp mot 20 timer i døgnet, i tillegg til vansker med læring og endret atferd. Mellom søvnperiodene er personen normal. Det er i noen studier en overvekt av menn, man debuterer vanligvis i ungdomsårene, og to undersøkelser viser at 85 prosent av pasientene har KLS rundt 10 – 12 år før en slutter å ha episoder. 15 prosent anses som kroniske tilfeller, det vil si at de har tilstanden i mer enn 25 år. I Norge kjenner man til i overkant av 10 KLS-pasienter (2016).

Ved Kleine-Levins syndrom kan man ofte sove18-20 timer i døgnet. Søvnepisodene varer typisk 4-7 dager og kommer noen ganger om året (illustrasjonsfoto: Shutterstock).

Årsak

Årsaken til at noen mennesker får KLS er ikke kjent. Første episode kommer ofte 3 – 5 dager etter en febril eller sykdomslignende episode. Influensatypene A, B, H1N1 (svineinfluensa), streptokokk og ulike virusinfeksjoner har ofte vært til stede før sykdomsutbrudd. Likeledes er alkohol og stress også rapportert å være assosiert med KLS-episoder. Man vet ikke sikkert om dette har noe med selve utløsningen av KLS-episoder å gjøre.

Graden av arvelighet for KLS er, grunnet sjeldenheten, usikker. Det er likevel noe som tyder på en liten, men økt sannsynlighet for at hvis en pasient har KLS, kan det være andre i nær familie som også har diagnosen. Det er vist høyere hyppighet av KLS i enkelte geografiske områder.

Symptomer på Kleine-Levins syndrom (KLS):

Hypersomni
Hypersomni betyr økning i søvnlengde og søvntrang og skiller seg fra tretthet og utmattelse. Det spesielle ved KLS er at søvnigheten kun kommer i avgrensede episoder mens den ellers er normal.

Søvnlengden ved KLS er i søvnighets-episodene ofte 18-20 timer i døgnet, og hos flere ser man også endret døgnrytme. Episoden varer typisk 4-7 dager og kommer noen ganger om året. Det er dog betraktelig variasjon i både episodelengde og -hyppighet. Pasientene er ofte vanskelige å vekke under søvnepisodene og har ofte sterke og marerittlignende drømmer. Pasientene er ofte irritable eller aggressive hvis de blir forsøkt vekket. Når de får en episode kjenner de fleste at den er på vei (prodrom), men det er også beskrevet mere ”plutselig” oppståtte episoder, hvor en har funnet pasienter med KLS sovende i korridorer, på fortau og liknende.

Når en KLS-episode slutter har pasienten ofte ett til to døgn der de enten gradvis blir mer våkne og ”klare”, eller de får paradoksalt nok ikke sove og kan være euforiske og overaktive.

Kardinalsymptomene på Kleine-Levins syndrom er

•Avgrensede episoder med hypersomni (økt søvnighet)
•Kognitive forstyrrelser, endret oppfattelse av omgivelse (de-realisasjon) og apati
•En del har også overspising (hyperfagi), hyperseksualitet samt regrediering (barnslighet) og angst under episodene.
•Mange pasienter beskriver tilstanden som en form for uvirkelig ”zombie-følelse”.

Kognitive vansker

Etter hypersomni er dette det vanligste symptomet. De fleste pasientene snakker lite og langsomt og har ofte endring i toneleie og mer barnslig språk og oppførsel.

Manglende eller usikker hukommelse fra episodene er meget vanlig, de kan være usikre på om hendelser de husker deler av er reelle eller imaginære. Noen blir mer klumsete og kan skade seg selv ved uhell under episodene. Endret persepsjon er vanlig under en episode og alle sanser kan bli påvirket.

Utenom episodene er pasientene «normale», men det er beskrevet varige fall i deler av evneområder hos noen.


Derealisasjon

Opplevelse av at en oppfatter verden som uvirkelig. Omgivelsene kan oppleves som forandret, som om en ser det innenfra en boble, sanseopplevelser er ofte endret, gjenstander og stemmer virker som om de langt borte. «Det er som å leve i en drøm og vite at det er drøm». Andre beskriver at de føler sig som zombier eller usikre på om de er døde eller levende under en episode.


Apati

Rundt 90 % av pasientene beskriver at de sliter med apati, opp til total mangel på motivasjon på å gjøre noe som helst. De orker ikke lese, se TV, eller ha noen form for sosial kontakt under søvnepisodene.  De ønsker heller ikke at familien har besøk, og institusjonsopphold under en episode oppleves som vanskelig og skremmende. Pasientene kan slite med å opprettholde personlig hygiene under episode og trenger hjelp til dette.


Endringer i spisevaner

De fleste pasientene har endrede spisevaner under en eller flere episoder, rundt 2/3 spiser mye mer under måltidene. Noen søker etter søtsaker, andre etter salt eller sure smaker og det kan være mat de ellers ikke spiser. Andre spiser hemningsløst alt som settes foran dem. Det er beskrevet tilfeller der overspising under episode har gitt mer enn 13 kg vektøkning og at pasienten kan sovne mens de har mat i munnen.

Opptil 1/3 av pasienten har mindre appetitt eller spiser mindre under søvnepisodene.


Økt seksualitetsdrift/atferd

Ikke alle med KLS har dette symptomet, men hos de som har det kan det vise seg i form av økt onanering, uønsket atferd som berøring av kjønnsorganer (egne eller andres) onanering foran familiemedlemmer og grovt språk.

Rundt halvparten av mennene og 1/3 av kvinnene beskriver hyperseksualitet under en episode.


Variasjoner i stemningsleie

Ca. halvparten av pasientene føler seg depressive under søvnepisodene, dette er hyppigst rapportert hos kvinnene. Selv om suicid er sjelden under en episode, har opptil 15 % av pasientene rapportert suicidale tanker. Pasientene har ofte angst, tør ikke ta telefonen hvis den ringer, vil ikke ha forandringer som å reise til sykehus og ønsker ikke at noen skal se dem når de har en episode.

Mange er irritable, spesielt hvis de ikke umiddelbart får dekket ønske om søvn eller mat. Når de kommer ut av en episode kan de oppleves som overaktive, skal gjøre mye på kort tid (hypomane).

Hallusinasjoner

Hørsels- og synshallusinasjoner, samt paranoide illusjoner og dèjá vu er beskrevet i noen tilfeller.

 

Diagnosesetting ved Kleine-Levin syndrom:

Endringer i spinalvæske

Det er ikke påvist endringer i spinalvæsken hos pasienter med KLS, under eller mellom søvnepisoder. Hypokretin er et våkenhetsregulerende hormon som ofte er patologisk lavt ved narkolepsi type 1. Det er påvist at enkelte pasienter med KLS har lavere verdier av hypokretin-1 under en episode enn utenfor episode, men ikke så lavt som ved narkolepsi type 1. Selv om hypokretinmåling ikke kan brukes diagnostisk ved KLS, så tas ofte prøve av spinalvæske ved mistanke om KLS av differensialdiagnostiske hensyn (undersøkelse for infeksjon, inflammasjon) og det bør likeledes av differensialdiagnostiske hensyn sendes prøve av hypokretin-1 til analyse for å utelukke narkolepsi.

EEG

Hos ca. 70 % av pasientene kan en se en litt langsommere aktivitet ved EEG-registrering under en episode. Dette er indikativt men ikke diagnostisk for KLS. EEG utføres ofte for å utelukke epilepsi som differensialdiagnose.

Polysomnografi (PSG) og MSLT

Hos noen pasienter med KLS kan man, under en søvnepisode, vise narkolepsi-lignende funn på søvnundersøkelser. Utenfor episoder er der normale funn. Man bør utføre PSG og MSLT av differensialdiagnostiske hensyn (for å utelukke narkolepsi/idiopatisk hypersomni).

Billeddiagnostikk

Konvensjonell CT og MRI gir vanligvis normale funn. Beskrivelse av enkelttilfeller og noen små studier har derimot vist avvik ved bruk av SPECT (Single Photon Emission Computed Tomografi), PET (Positron Emission Tomography) og fMRI (funksjonell MRI). Man har da sett en senket væskegjennomstrømning i temporallappen, og rundt halvparten hadde også endringer i deler av hjernebarken (Association Cortex) og området kalt thalamus. Dette kan likesom EEG være indikativt for KLS, men ikke diagnostisk.

Menstruasjonsrelatert

Menstruasjonsrelatert KLS ble tidligere vurdert som en egen type av KLS og er beskrevet i 20 tilfeller på verdensplan. Det er beskrevet at KLS-episoder ofte sammenfaller med menstruasjon. I dag vurderes derfor dette til å være en variant av KLS og ikke en egen tilstand. Det er beskrevet forsøk på behandling med p-piller som inneholder østrogen.


Diagnose

KLS er som sagt en ren utelukkelsesdiagnose, dvs en diagnose som settes etter at man systematisk har utelukket andre sannsynlige diagnoser. Som nevnt ovenfor kan ingen laboratoriefunn avgjøre om man har KLS. Diagnosen stilles klinisk etter at andre årsaker er utelukket.

For å få diagnosen Kleine-Levins syndrom kreves det at:

1.Pasienten har minst to episoder med økt søvntrang og søvnlengde som har vart mellom to døgn og fem uker (episodene kan vare lenger enn fem uker)
 
2.Episodene inntreffer mer enn en gang i året og minst hver 18. måned
 
3.Pasienten har normal kognitiv funksjon, adferd, stemningsleie og tilstedeværelse mellom episodene
 
4.Pasientene har minst ett av følgende under episode

 a) Kognitiv svikt
 b) Endret oppfattelse av omgivelse/hendelser
 c) Spiseforstyrrelser (noen har anoreksi, andre spiser mye)
 d) Svikt i hemninger(som hyperseksualitet)
 
5.Symptomene skyldes ikke hypersomni, annen søvnsykdom, andre medisinske, nevrologiske eller psykiatriske tilstander,(spesielt bipolar) eller bruk av medikamenter eller narkotiske stoffer.

Differensialdiagnostikk ved Kleine-Levins syndrom

Diagnosen stilles ved systematisk å utelukke andre mulige diagnoser. Hypersomnidiagnoser skilles best ved å vurdere sykehistorie og søvnepisoder vs. mer kroniske tilstander. Differensialdiagnosene narkolepsi og idiopatisk hypersomni bør utelukkes ved PSG og MSLT samt spinalprøve med hypokretinmåling.

Epilepsi, nevro-infektsjoner samt psykiatriske lidelser (depresjon, bipolaritet, psykosomatiske lidelser og psykoser) er blant differensialdiagnosene som også må utelukkes.

Gjentakende hypersomni-symptomer kan sees ved enkelte typer overdoser av for eksempel benzodiazepin, narkotika samt enkelte metabolske lidelser.

Prognose

Blant de få kjente tilfellene av KLS ser man at søvnepisodene varierer i hyppighet, varighet og intensitet over tid. 85 % har KLS mellom 10-12 år hvoretter sykdommen ”brenner ut”. 15 % av pasientene har diagnosen mer enn 25 år.


Behandling av Kleine-Levins syndrom

Medikamentell behandling har vist seg vanskelig, og erfaringer kommer  fra enkelttilfeller eller serier av pasienter. Forebygging av søvnanfall hos personer med KLS ved bruk av litium har vist seg effektivt hos flere, spesielt der det er hyppigere episoder (mer enn fire i året). Hos noen med meget hyppige eller langvarige episoder, kan man overveie høydose steroid-behandling (solu-medrol) under selve episoden, som kan oppfølges med lithiumbehandling rett i etterkant, som kasuistisk har vist seg effektivt i cirka en tredjedel av tilfellene.

Medisinsk behandling ved Kleine-Levins syndrom bør bare foregå i samarbeid med sentre som har høyspesialisert ekspertise på KLS.

Det anbefales generelt å unngå bruk av cannabis og alkohol, da dette for noen personer kan trigge nye KLS-episoder.

Diagnosenummer/kode: ICSD-10 G47.

 

Brosjyre om Kleine-Levin syndrom (pdf)

Brosjyren "Det handlar om KLS",  om søvnsykdommen Kleine-Levins syndrom, er gitt ut av Universitetssykehuset i Linköping (UiL). Brosjyren om Kleine-Levins syndrom er på svensk, og kan lastes ned her som PDF. Brosjyren er publisert med tillatelse fra UiL.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.