ADHD forskningsnettverk: samling for 10. gang

ADHD forskningsnettverk består av personer som har til felles at de forsker på og arbeider med temaer som handler om ADHD. NevSom drifter forskningsnettverket for ADHD, som nylig hadde sin tiende samling i høst. Mange viktige spørsmål om ADHD ble berørt. For eksempel om det å gå under radaren for diagnosekriteriene og om aldring.  Og utfordringene som følger av at ADHD deler årsaksmekanismer i hjernen med andre tilstander.

Foto av Jan Buitelaar
Jan Buitelaar snakket om om ADHD over livsløpet og utfordringer i kartleggingen av andre nevroutviklingsforstyrrelser hos personer med ADHD.

Tekst og foto: Egil Midtlyng, NevSom.​

NevSom arrangerte ny samling for ADHD forskningsnettverk på Holmenkollen Park Hotel 13. og 14. november. Key note denne gangen var Jan Buitelaar fra Nijmegen i Nederland. Buitelaar er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Radboud universitetet, og er en av de ledende forskerne på nevropsykiatri og utviklingsforstyrrelser, herunder ADHD, i Europa. Hans bidrag på årets nettverkskonferanse var om ADHD over livsløpet og utfordringer i kartleggingen av andre nevroutviklingsforstyrrelser hos personer med ADHD. Se hele programmet her.

ADHD i alderdommen

For å si noe kort om bidraget til Buitelaar kan jeg først nevne at han pekte på at det foreligger svært lite forskning på hvordan ADHD forløper hos eldre, ikke minst på hvordan det er for eldre med ADHD å ha angst og depresjoner. Videre pekte han på at det med alder kommer flere somatiske sykdommer. Mye tyder på at personer med ADHD har en tendens til å pådra seg flere somatiske helseplager opp gjennom livet enn befolkningen forøvrig. Og ikke minst er det grunn til å undres over hvordan økonomiske vansker og de sosiale og familiære utfordringene med samlivsbrudd og ensomhet en gjerne ser hos personer med ADHD slår ut i alderdommen. Når det gjelder den medikamentelle behandlingen tyder erfaringene på at eldre med ADHD har samme effekt av legemidler som yngre. Imidlertid vil somatiske helseplager som hjerte-karlidelser, pustevansker og andre helseutfordringer som naturlig kommer hos eldre, stille strengere krav til oppfølging og mer oppmerksomhet på bivirkninger hos denne gruppen.

Sen debut, eller «late onset» med ADHD

Han tok også opp vanskene med å skille ADHD fra andre nevroutviklingsforstyrrelser. Personer med slike vansker er gjerne å finne på ytterpunktene av det vi kaller for normalfordelingen. Dette gjelder særlig innen det kognitive området. For ADHD kan det bety at noen som er i stand til å bruke kompensasjonsstrategier går under radaren for diagnosen. For en del med uoppdaget ADHD kan dette bety at funksjonsvanskene blir mer tydelige med alderen og at de tilfredsstiller diagnosekriteriene først når de kommer opp i voksen alder. Han kom derfor med påstanden om at «late onset ADHD» må få mer oppmerksomhet i forskningen. 

Buitelaar tok også opp det å skille ADHD fra andre tilstander. Symptomer for eksempel på emosjonell labilitet, skaper store utfordringer for både ADHD og autismespekterdiagnoser. Begge har sammensatte årsaker, men deler også noen av de genetiske årsaksmekanismene. Som han sier – nevrobiologien har jo ikke satt seg inn i diagnosemanualene. Han tar derfor til orde for at forskningsinnsatsen på de to diagnosegruppene i enda større grad bør utfylle hverandre.

Utlysning av ADHD forskningsmidler 2020

NevSom er sekretariat for ADHD kompetansenettverk, som siden 2007 årlig har utlyst forskningsmidler for ADHD. Forskningsmidler for 2020 utlyses i begynnelsen av februar 2020. Elektronisk søknadsskjema vil bli tilgjengelig på NevSoms hjemmeside.

Se mer om ADHD forskningsnettverk her

Til NevSoms forside

Fant du det du lette etter?