Ny doktorgrad om autisme:

Elektrofysiologiske responser og eksekutiv fungering hos ungdom med autismespekterforstyrrelser

Anne Lise Høyland forsvarte tidlig i desember sin doktoravhandling om ungdom med autisme. Høyland har utført en studie der hun og hennes kollegaer har testet nesten hundre ungdommer med nøytrale og emosjonelle bilder og lest av deres reaksjoner.

Foto av Høyland og veilederne
Fra disputasen i Trondheim, der Høyland forsvarte sin doktorgrad om autisme. Fra venstre veileder Ole A Andreassen (OUS og NORMENT), Anne Lise Høyland NTNU/StOlav og veilederne Terje Nærland (NevSom) og  May Britt Drugli (NTNU)

​På tross av at autismespekterforstyrrelser (ASF) oppfattes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, er diagnosen fortsatt basert på atferdsbeskrivelser. Årsaksforståelsen i dag er et samspill mellom genetikk og miljø. De store variasjonene i tilstandsgruppen nødvendiggjør forskjellige og individuelt tilpassete tiltak. Høylands studie registrerte elektrofysiologiske responser (hjerneaktivitet, målt med elektroder festet til hodet) under en databasert test. På denne måten ønsket hun å belyse hjerneaktivitet på etnivå mellom genetikk og klinikk.

Deltakere i studien

Høyland inkluderte 49 ungdommer 12 – 20 år med ASF og 49 ungdom uten lærevansker eller psykiatriske diagnoser og registrerte elektrofysiologiske responser i EEG på en test med både nøytrale og emosjonelle bilder som stimuli. Sosiale vansker og eksekutive funksjoner (egenledelse) i hverdagen ble kartlagt ved hjelp av henholdsvis Sosial responsivitetsskala (SRS) og Behavior Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF), spørreskjemaer fylt ut av foreldrene. Høyere skårer viser økende vansker.

Forsinket gjenkjenning av emosjoner

Resultatene viser forsinket gjenkjenning av emosjoner hos ungdom under 16 år med høy skåre på SRS. Atferdsdataene er nokså like i de 2 gruppene og viser ved denne testen ikke eksekutive vansker i ASF gruppen, tvert imot var det tegn til økt utholdenhet hos de eldste deltagerne med høy SRS-skåre. De elektrofysiologiske målingene i de delene av testen hvor deltagerne skulle gjøre noe aktivt (trykke på en knapp) er svært like i de 2 gruppene - ved begge typer stimuli.


Deltagerne med ASF viste derimot forsinkete elektrofysiologiske responser relatert til bearbeiding av synsinntrykk og annerledes utslag i elektriske bølger relatert til skifte av oppmerksomhet i de passive delene av testen. Dette kan ha sammenheng med overfølsomhet for sanseinntrykk og uhensiktsmessig fokus på mindre relevante stimuli, kjente vansker ved ASF. Noen av deltagerne med ASF hadde samtidig ADHD, noe som påvirket resultatene. Å undersøke samsykelighet ved forskning på nevropsykiatriske tilstander er derfor viktig for tolkning av resultater.

Biologiske holdepunkter

Å beskrive undergrupper innen autismespekteret med tanke på individualisering av tilbud har vist seg vanskelig. Atypiske elektrofysiologiske bølger kan være meningsfulle biologiske markører med tanke på underliggende forstyrrelser i hjerneaktivitet og på denne måten bidra til mer målrettede og effektive tiltak. Biologiske holdepunkter relatert til symptomer kan bidra til å beskrive undergrupper med tanke på både forståelse og behandling/ tilrettelegging.

BUPgen

Dette er den første avlagte doktorgrad knyttet til BUPgen-prosjektet. Les om BUPgen her.

Les mer om Anne Lise Høyland og hennes publikasjoner her.

Til NevSoms forside

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.