- Endelig ble jeg sett!

- Hvis du skulle ønske deg én ting som kan snu livet ditt. Hva ville du ønsket deg da? – Jobb, svarte jeg.

Liven Lærum fikk som 61-åring mulighet til å delta i IPS-forsøket.

​Denne korte dialogen er det Liven Lærum husker aller best fra sitt første møte med professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Silje E. Reme, på smerteklinikken ved Ullevål sykehus.

Hadde ikke krefter igjen

Lærum var henvist til smerteklinikken med sterke kroniske smerter i foten. Reme undersøker om IPS-metodikken også kan hjelpe personer med kronisk smerte tilbake i jobb. I dag jobber Lærum fulltid som studieleder hos NKI i Oslo, men det var ingen selvfølge at hun skulle klare å komme tilbake i jobb igjen.

I 10 år hadde Lærum bare hatt noen oppdrag i ny og ne. Som selvstendig næringsdrivende og gründer var hun vant til å klare seg selv, men etter å ha møtt noen store utfordringer privat og helsemessig ble det etter hvert veldig vanskelig. At hun i tillegg etterhvert passerte 60 år, gjorde det ikke enklere.

– Jeg hadde ikke krefter igjen, og da jeg fikk kroniske smerter etter en operasjonsskade, så det hele veldig mørkt ut, sier Lærum.

Takknemlig for muligheten

I perioder hun følte seg litt bedre, prøvde hun å søke jobber. Hvor mange har hun ikke eksakt tall på, men det er snakk om flere hundre.

– Jeg var ganske langt nede da jeg fikk plass på smerteklinikken og kom med ei krykke i hver hånd og vondt i begge føttene. Nå er jeg bare utrolig takknemlig for at jeg i en alder av 61 år fikk muligheten til å bli med på IPS-forsøket, sier hun.

Forskning viser at IPS, individuell jobbstøtte, er den metodikken som fungerer best i verden når det gjelder å få mennesker med psykiske lidelser i lønnet arbeid. Kort sagt handler det om å finne en vanlig lønnet jobb og deretter gi den støtten som kreves for å lykkes på arbeidsplassen. Ofte kan tradisjonell helserelatert behandling gis samtidig.

Pilotprosjektet lovet godt

Den overordnede filosofien bak IPS er troen på at alle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse kan ha en vanlig jobb, forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsmiljø.

Reme hadde evaluert forsøket med IPS i Norge og tenkte det kunne passe også for smertepasienter. I 2015 prøvde hun ut metodikken på en liten gruppe smertepasienter. Åtte personer var med i pilotforsøket, nesten alle var uføretrygdet, og én hadde vært uten jobb i 16 år. Likevel klarte tre å komme i jobb.

– Resultatene var såpass lovende at vi tenkte at dette måtte vi prøve ut i en større skala. Vi søkte derfor om midler til å gjennomføre et nytt forsøk, sier Reme.

– De så hele meg og ikke bare den delen som handlet om smerte. Min erfaring er at det er sjelden det bare handler om én ting.

Liven Lærum
 

Tror en tredjedel kan komme i jobb

De fikk ja fra både Helsedirektoratet og NAV og er nå godt i gang med et større forsøk. 65 personer deltar. Halvparten får IPS og smertebehandling. De resterende får tradisjonell smertebehandling. Hvem som får tilbud om hva, er tilfeldig fordelt. Deltakerne er 18-65 år følges opp i inntil 2 år. Tre personer er ansatt i forsøket. To jobbspesialister og én NAV-koordinator som er bindeledd NAV-kontoret og smerteklinikken.

Hvordan det går får vi vite i første halvår 2019, men så langt ser det veldig lovende ut, ifølge Reme, som anslår at minst en tredjedel av de som får IPS kombinert med smertebehandling kommer i jobb.

– Dette høres kanskje ikke så mye ut, men vi må huske at det er snakk om mennesker som har stått langt unna arbeidslivet. Vi har en deltaker som er 65 år og som aldri hadde vært i jobb tidligere, men som nå har fått jobb.

Gleden veier opp for smertene

Smerteklinikken behandler om lag tusen pasienter i året. Mange har hatt smerter i årevis og lange runder med hjelpeapparatet før de kommer til smerteklinikken. De færreste blir smertefrie, men mange opplever at de fungerer bedre i dagliglivet.

– En hypotese vi har er at jobb vil redusere hvordan enkelte pasienter opplever den kroniske smerten. Pasienter som får IPS sier ofte at smerten er den samme, men den plager dem mindre fordi de retter oppmerksomheten mot noe annet. Andre opplever at jobben gir dem mer smerte, men gleden og tilfredsstillelsen ved å være i jobb veier opp for den økte smertegraden, sier Reme.

– Det handler sjelden om én ting

For Lærum ble møtet med smerteklinikken vendepunktet. Der fikk hun tett oppfølging og flere typer behandlinger samtidig. I dag er hun sikker på at kombinasjonen med behandlinger og IPS har brakt henne dit hun er i dag.

– De så hele meg og ikke bare den delen som handlet om smerte. Min erfaring er at det er sjelden det bare handler om én ting. Ofte er det sammensatte problemer man kan slite med som for eksempel søvn, økonomi, helse, barn og da holder det ikke om man tar tak i én ting om gangen.

Noe av det første hun lærte på smerteklinikken var at smerten hun hadde ikke var farlig, og at hun selv kunne velge hvordan hun skulle håndtere den. Da ble det også lettere å kaste krykkene.

– Jeg kan velge om smerten skal få min oppmerksomhet, eller om jeg skal fokusere på noe annet. Jeg kan velge å bli hjemme, eller å akseptere smerten og gå ut.

– Nå har jeg økonomisk trygghet og noe å fylle livet med igjen. Det er så godt!

Sitat: Liven Lærum
 

Glemmer aldri de følelsene

Like etter at hun fikk bli med i IPS-forsøket fikk hun kontakt med en jobbspesialist. Han snakket hun ofte og godt med. De begynte med korte kaffemøter.

– Vi snakket litt om alt. Hvem jeg er, hva jeg ønsker, hva jeg kan og hvilke utfordringer jeg har, forteller Lærum. Etter at de hadde brukt litt tid på å bli kjent, tok det ikke så lang tid før jobbspesialisten hadde ordnet et intervju hos NKI. Her fikk hun raskt tilbud om jobb. Den første dagen hun låste døra hjemme for å gå på jobb, kom tårene.

– Den dagen og de følelsene jeg hadde da, glemmer jeg aldri.

– Nå har jeg noe å fylle livet med

Lærum har bare vært på NAV-kontoret to ganger for å få hjelp. Begge gangene har hun følt seg lenger nede da hun gikk enn da hun kom.

- De hadde ikke noe å tilby meg. Jeg tror de rett og slett så på CV-en min og tenkte at hun har masse kompetanse og ressurser til å komme seg i jobb på egen hånd. Jeg opplevde at de ikke hadde tid til sånne som meg. Jeg hadde jo klart meg selv på oppsparte midler lenge, men når man har vært uten fast jobb i årevis blir man skjør og sårbar. Det var rett og slett veldig vondt å bli avvist på denne måten.

Hun mener at jobben har gjort at hun føler seg friskere fordi hun får rettet oppmerksomheten bort fra smertene. Selv blodtrykket hennes er forbedret, og hun har det mye bedre med seg selv.

– Nå har jeg økonomisk trygghet og noe å fylle livet med igjen. Det er så godt!

Om Individual Placement and Support (IPS):

  • Er basert på en systematisk og standardisert oppfølgingsmetodikk
  • Målet er å få personer med moderate og alvorlige psykiske lidelser i ordinær jobb
  • Modellen legger opp til en formalisert og integrert samhandling mellom kommune, spesialisthelsetjenesten og Nav
  • I 2013 etablerte Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet seks piloter for å prøve ut metoden i Norge
  • IPS har vært en suksess og tilbys nå stadig flere steder i landet
  • Ny forskning skal gi svar på om IPS-metodikken også er nyttig for personer med kronisk smerte

Referanse:

Tekst: Pedersen, Marianne (2018): - Endelig ble jeg sett, Memu (Mennesker og muligheter)