I en ny studie fra OUS Smerteregister ble det undersøkt hvor utbredt og relevant opplevd urettferdighet er blant norske pasienter med langvarige smertetilstander. Blant nesten 3000 pasienter ble det vist at 61 prosent rapporterte om opplevd urettferdighet i en slik grad at det ble vurdert som klinisk relevant. Mens 39 prosent rapporterte om liten grad av opplevd urettferdighet, rapporterte 32 prosent og 29 prosent om henholdsvis moderat og høy grad av urettferdighet. Høy grad av urettferdighet hang konsistent sammen med negative utfall som for eksempel høyere smerteintensitet og smerteplagsomhet, mer utmattelse og søvnproblemer, mer psykiske plager, samt dårligere funksjon og mindre mestring. Det ble også observert en tydelig gradient; for hvert trinn pasientene steg i opplevelsen av urettferdighet, så skåret de også dårligere på negative utfall, med dårligere prognose ett år senere.

Foto: UiO. Silje Endresen Reme.
For å undersøke hvordan opplevd urettferdighet overlappet med andre relaterte fenomener, ble det gjort en såkalt Venn diagramanalyse (se figur). Den viste stor grad av overlapp mellom opplevd urettferdighet og kliniske nivåer av angst og depresjon, verstefallstenkning og smerteintensitet. Det er imidlertid verdt å merke seg at selv om de fleste pasienter som skåret høyt på opplevd urettferdighet også rapporterte om høy smerteintensitet, så var det langt fra alle som skåret høyt på begge deler. Høy smerteintensitet er dermed ikke synonymt med høy urettferdighet, men ser heller ut til å være et særegent fenomen hos en subgruppe av pasienter med høy smerteintensitet.

Figur: Venn diagramanalyse.
Opplevd urettferdighet hang også sammen med bedring og forverring ett år senere. Høy grad av opplevd urettferdighet predikerte mindre grad av bedring og større sannsynlighet for forverring av smertetilstanden. Denne sammenhengen ble imidlertid mindre når smerte og funksjonstap ved oppstart ble tatt høyde for. Dette antyder at opplevd urettferdighet spiller en viktig rolle for prognosene for smertetilstanden, særlig hos pasienter med høyt rapportert smertenivå og funksjonstap ved utredning.
Oppsummert viser denne studien at opplevd urettferdighet er høyst relevant også blant norske pasienter med langvarige smerter. Det anbefales derfor at opplevd urettferdighet inngår som en del av en tverrfaglig smertekartlegging for å vurdere om dette er noe som bør være et fokus i behandlingen av den enkelte pasient.
Artikkel som ligger åpent tilgjengelig (sciencedirect.com).