Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En kunstutstilling om smerter
Det siste halvåret har vi hatt et kunstprosjekt gående ved Avdeling for smertebehandling. Prosjektet er organisert og ledet av Shima Abdolrahman, som i samarbeid med personer med smerte og behandlere har presentert egen kunst på veggene i poliklinikken på Ullevål sykehus. Billedkunsten har blant annet vært form av malerier og fotografier.
Publisert 25.08.2022
Sist oppdatert 01.09.2022
Foto: OUS. Kunstner Janne Østby og prosjektleder Shima Abdolrahman
Kunst som uttrykks- og terapiform
Kunst er en viktig uttrykksform, og mange mennesker opplever kunstarbeid terapeutisk. Å leve med langvarige smerter er assosiert med negative konsekvenser for flere områder i livet, og kan medføre vanskelige emosjoner, redusert søvnkvalitet og svekket livskvalitet. Hvordan smerter påvirker ens indre liv varierer i høy grad, og mange har vansker med å sette ord på og beskrive disse indre opplevelsene. Gjennom kunsten kan smerte uttrykkes på en annen måte enn gjennom språket. Man sier gjerne at kunstens terapeutiske effekter oppstår gjennom visualiseringen av indre følelser og tilstander. Slik kan kunsten hjelpe til med å forstå og håndtere smertene på en ny måte (Angheluta & Lee, 2011). Dette feltet har hatt økende interesse og fokus innen både medisinsk og psykologisk forskning de senere år.
Foto: OUS. «Styggen i skyggen» og «Delvis tilstede» av Janne Østby.
Foto: OUS. «Delvis tilstede» av Janne Østby.
Janne Ruud Østby er en av bidragsyterne til kunstprosjektet. «Jeg føler at kunsten er verdifull, og har gode erfaringer med å jobbe med kunst som uttrykksform i forbindelse med smerteplager. Jeg tar abstrakte naturfotografier når jeg er ute og går. Fotograferingen er en ekstra grunn til å komme seg ut. Når jeg skaper noe, flytter jeg fokuset dit og kan glemme alt annet, inkludert smertene. Det blir et tredje sted å være, mitt eget kreative rom. Tiden flyr. Den er også en måte å uttrykke meg på, som supplerer de andre kommunikasjonsformene jeg har. Slik sett gjør denne hobbyen livet mitt rikere, samtidig som det å være kronisk syk blir mer håndterbart.»
Kristin Torp bidro også med flere bilder til utstillingen. «For meg er smerte en svært personlig tilstand. Smerte er vakkert og stygt, og disse to motpolene henger nært sammen for meg. En beretning om smerte kan være vakkert, selv om kilden er ødeleggende smerter.»
Foto: OUS. «After» av Kristin Torp.
Malgorzata Betteridge har bidratt med collager til kunstutstillingen. «Collagene hjelper meg veldig, både fysisk og psykisk. De er behjelpelige til å bearbeide mine følelser og minner. Takket være kunst kan jeg uttrykke meg som et fullverdig menneske, noe som ofte byr på store utfordringer ellers, på grunn av kroniske smerter og begrensningene de medfører i livet mitt. Jeg opplever at jeg kan snakke fritt gjennom bildene». Betteridge uttrykker sin egen realitet gjennom billedkunsten, ofte på en ironisk og humørfylt måte. «Det å ha smerter og traumer i fokus, bringer med seg mye latter og distanse til meg selv og sykdommen jeg lever med. Da jeg begynte å uttrykke meg kreativt, var akkurat det kanskje det mest paradoksale å oppdage. Kunst er for meg et direkte og rått språk. Dette har for meg et kraftig helbredende potensiale. Mine collager får meg til å føle meg synlig og verdifull.»
Foto: OUS. Av Malgorzata Betteridge.
Foto: OUS. «Den vingende Venus av Willendorf» Av Malgorzata Betteridge
Om utstillingen på smerteklinikken
Østby syntes det var interessant å se de andre bidragsyternes verker, samt å møte dem. «Jeg kunne føle de andre kunstnernes smerte da jeg betraktet flere av bildene. Det var fargerike bilder der også, og jeg så hvordan smerte kunne ta forskjellige farger. Den er ikke bare rød eller svart, slik jeg selv ofte tenker.» Østby håper utstillingen kan inspirere andre til å eksperimentere med kunst for å håndtere egen smerte. «Kunst kan også fortelle behandlere og pårørende hvordan det føles å være deg. Du er så mye mer enn smerten eller sykdommen. Du er deg», sier Østby.
Betteridge opplevde utstillingen som betydningsfull. «Jeg er veldig stolt over å ha bidratt til utstillingen, og er overbevist om at følelsene som mine collager snakker om er gjenkjennbare for andre. Min største drøm er å oppnå kontakt med pasienter på poliklinikken gjennom kunst. Jeg håper at minst en person kan kjenne seg igjen, å finne en del av seg selv i min visuelle fortelling, og å føle seg litt mer forstått og litt mindre alene i livet.»
Utstillingens tittel: Preseverance
Shima Abdolrahman jobber som konsulent på avdeling for smertebehandling på Ullevål sykehus og er initiativtakeren til kunstutstillingen. «Langvarige smerter kan føre til at en mister muligheten til å utfolde seg slik man ønsker. En blir nødt til å forholde seg til plagsomme smerter som ikke gir seg med tid. Dette kan føre til at en utvikler evnen til å holde ut: en egenskap man utvikler enten man vil eller ikke, dette er en type utholdenhet som friske mennesker ikke trenger å forholde seg til på samme måte. Det er herfra min ide til tittelen «Perseverance» kommer fra. Tittelen på̊ utstillingen belyser også̊ kunstterapi som et mulig verktøy en kan benytte seg av for å håndtere og bearbeide smerte og for å utvikle sin utholdenhet».
Foto: OUS. Shima Abdolrahman.
«Det er store individuelle variasjoner når det kommer til hva som hjelper den enkelte. Noen synes det hjelper å dempe smertesymptomene med medisiner, noe som gir en midlertid lindring. Andre kan for eksempel ha nytte av pusteøvelser eller rolig form for yoga, som yin yoga. Atter andre synes det hjelper med et varmt bad. Poenget er at aktiviteter, enten de er passive eller aktive, kan være avhjelpende i en hverdag som utfordres av fysiske smerter. Noen synes kreativt arbeid er konstruktivt, ved at man får til å skifte fokuset fra sine smerter og til noe man liker å holde på med. Ved å skifte fokus, kan en oppleve en slags pustepause fra smerteopplevelsen, samtidig kan det også gi en økt mestringsfølelse», forklarer hun videre.
«Det kan være ensomt å leve med smerter. Jeg håper at denne kunstutstillingen - laget av mennesker som selv lever med smerter - kan være en påminner for pasienter som kommer til klinikken om at mange mennesker deler de samme følelsene og tankene rundt smerte. Kanskje ser de noe i bilde som de kjenner seg igjen i, og kanskje det fører til at de føler seg mindre alene og mer sett», sier Abdolrahman.
Kilder
Angheluta, A.M., & Lee, B.K. (2011). Art Therapy for Chronic Pain: Applications and Future Directions. Canadian Journal of Councelling and Psychotherapy, 45, 112-131.
