Mange kliniske studier har sett på den smertelindrende effekten av hypnose (1). Foreløpige resultater viser at klinisk hypnose gir minst like mye smertelindring som andre psykologiske behandlinger. Flere forskere og behandlere mener derfor at hypnose i større grad bør anvendes i behandlingsøyemed (2).
Hvordan hypnose virker
Klinisk hypnose, eller hypnoterapi, virker trolig gjennom fokusert bevissthet. At man greier å fokusere bevisstheten sin, gjør at man i større grad responderer på suggesjoner eller forslag fra terapeuten. Den smertelindrende effekten av hypnose kalles på fagspråket «hypnoanalgesi». Studier viser at denne effekten kan forklares av endret aktivering i hjerneområder som styrer og regulerer smertesignaler (3). Nøyaktig hvordan hypnose lindrer smerte er imidlertid ikke fullt ut forstått, og mange pågående forskningsprosjekter undersøker nå nettopp dette.
Hvordan gjennomføre hypnose
Hypnose i en medisinsk kontekst innebærer vanligvis at en erfaren terapeut med helsefaglig bakgrunn veileder pasienten gjennom 3 faser. Første fase er forberedelsesfasen hvor man avklarer forventninger og snakker om hva hypnose er (og ikke er). Neste fase er overgangsfasen hvor man flytter oppmerksomheten innover og fokuserer bevisstheten. På fagspråket kalles det for hypnotisk induksjon. Den tredje fasen er fordypningsfasen hvor suggesjonene gis av terapeuten. Suggesjoner er forslag til hvordan pasienten kan føle seg, eller «gode beskjeder til hjernen» som det ofte forklares som. Hypnosen avsluttes gjerne med en instruksjon til selvhypnose slik at pasienten kan bruke denne teknikken selv ved behov.
Hypnose for smerte etter operasjon
Det er forsket lite på klinisk hypnose i Norge, og hypnose er ikke en del av behandlingstilbudet til nordmenn som gjennomgår kirurgi i dag. Vi vet derfor lite både om effekten i den norske populasjonen, og pasienters holdninger til hypnose etter operasjon. Et pågående samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for smertebehandling (OUS) og Psykologisk institutt (UiO) undersøker nå hvorvidt hypnose kan lindre akutte postoperative smerter, og forebygge langvarige postoperative smerter og utmattelse (4). Prosjektet har fått navnet PREVENT – Preoperativ hypnose og postoperativ ACT ved brystkreftkirurgi. Som en innledende del av prosjektet, har det nylig blitt gjennomført en spørreundersøkelse og en pilotstudie med intervjuer av 5 pasienter (5). Disse studiene hadde til hensikt å kartlegge nordmenns holdninger til hypnose i medisinsk kontekst, samt å undersøke erfaringer med hypnose hos norske kvinner med brystkreft.
Samlet sett viser resultatene at en høy andel av nordmenn (67%) sier at de er villige til å motta hypnose dersom helsepersonell tilbyr dem det. Videre er eldre personer mer skeptiske til hypnose enn yngre personer, og de som tidligere har mottatt hypnose er mindre skeptiske enn de uten erfaring med hypnose. I intervjustudien mottok de fem brystkreftpasientene en 20 minutter lang hypnosesesjon i forkant av operasjon. Intervjuene kartla flere sentrale temaer. Blant annet viste det seg at tanker omkring omsorg og ivaretakelse, diagnosen og selve brystkreftoperasjonen var sentrale. Alle pasientene i pilotstudien var åpne og positive til hypnose som tiltak, og smerteskårer målt en uke etter det kirurgiske inngrepet var lave. Det ble ikke rapportert om noen bivirkninger eller negative opplevelser med hypnosen. Disse funnene antyder at bruk av hypnose som tiltak i klinisk sammenheng er gjennomførbart og kan være hensiktsmessig for norske brystkreftpasienter.
Referanser
1. Milling, L.S., Valentine, K.E., LoStimolo, L.M., Nett, A.M. & McCarley, H.S. (2020). Hypnosis and the Alleviation of Clinival Pain: A Comprehensive Meta-Analysis. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis; 69(3): 297-322.
2. Montgomery, G.H., DuHamel, K.N. & Redd, W.H. (2000). A meta-analysis of hypnotically induced analgesia: How effective is hypnosis? International Journal of Clinical and Experiemental Hypnosis; 48(2): 138-153.
3. Del Casale, A., Ferracuti, S., Rapinesi, C., De Rossi, P., Angeletti, G., Sani, G., Kotzalidis, G.D. & Giardi, P. (2015). Hypnosis and pain perception: an Activation Likelihood Estimation (ALE) meta-analysis of functional neuroimaging studies. J. Physiol Paris; 109 (4-6): 165–172.
4. Hjemmeside: The mind body lab. Hentet 27.01.2022 fra: https://themindbodylab.squarespace.com/prevent-studien
5. Lind, S.B., Jacobsen, H.B., Solbakken, O.A. & Reme, S.E. (2021). Clinical hypnosis in Medical Care: A Mixed-Method Feasibility Study. Integrative Cancer Therapies; 20: 1-11.