Avhengighet - faktaark

Faktaark fra Avdeling for rettsmedisinske fag

Både rusmidler, enkelte medikamenter og andre kjemiske stoffer som for eksempel nikotin kan skape avhengighet. Avhengighet griper inn i grunnleggende hjernefunksjoner.

​Dette er de vanligste avhengighetsskapende stoffene:

  • nikotin
  • alkohol
  • narkotiske stoffer, for eksempel kokain, amfetamin/metamfetamin, cannabis og heroin
  • legemidler med ruspotensiale, for eksempel beroligende midler, sovemidler og smertestillende midler

Enkelte typer atferd, for eksempel spill, kan medføre en form for avhengighet. Mekanismene for avhengighetsutvikling regnes som en generell prosess som gjelder alle former for avhengighet, men i det følgende er det tatt utgangspunkt i mekanismer som kan føre til rusmiddelavhengighet.

Hjernens belønningssystem: Nødvendig for overlevelse

I hjernen skapes det en belønningsreaksjon når man opplever noe godt – på engelsk: ”liking”. Enkelte slike opplevelser kan tillegges en særskilt betydning, og det oppstår et ønske om å gjenta handlingen - på engelsk ”wanting”. Man ønsker seg mer av det man nettopp har fått. Denne mekanismen regnes for å være sentral både for menneskers overlevelsesevne og for utvikling av avhengighet.

Like etter fødselen får barnet melk fra brystet. Barnet begynner å suge, en handling som er viktig for at barnet skal overleve. Oppgaven til hjernens belønningssystem er å lære barnet at det er viktigere å suge enn for eksempel å sprelle med beina. De signalene som motiverer babyen til å gjenta sugingen, må være kraftige for å sikre at barnet husker sugingen, ønsker å gjenta den - og dermed overlever.

Slike naturlige handlinger som er sentrale for overlevelsen, som å spise, drikke, samhandle sosialt, ha sex og gi omsorg til avkom, preges inn i hukommelsen fordi de ved hjelp av hjernens ”belønningssystem” tillegges større betydning enn andre handlinger.

avhengighet-fakta--figur-1--jpg.jpg
Figur 1. Skjematisk oversikt over hva som skjer i hjernens mesolimbiske område ved naturlige stimuli, for eksempel når spedbarnet suger melk. Hjernens belønningssystem sørger for ”liking” (belønning - følelse av velbehag) og ”wanting” (motivasjon - ønske om å gjenta handlingen). Strukturer i området bak pannebeinet (prefrontale cortex) har en regulerende funksjon.




Etter hvert som hjernen modnes, vokser det fram andre hjerneområder som demper og regulerer de mer umodne delene av hjernen. Området bak pannebeinet (frontale og prefrontale cortex) har bl.a. en regulerende/kontrollerende funksjon. Dette området er sentralt når følgende vurdering foregår: ”Å spise er godt, og det er veldig nødvendig, men nå må jeg faktisk gjøre noe annet” (se figur 1).

Se film: Hva gjør rusmidler med hjernen?

Utvikling av avhengighet

Rusmidler virker på de samme signalveiene i hjernen som det sugingen gjør hos et spedbarn, men reaksjonene som skapes ved rusmidler er kraftigere enn de som framkalles av naturlige stimuli.

avhengighet-fakta-fig-2-jpg.jpg
Figur 2. Skjematisk oversikt over hva som skjer i hjernens mesolimbiske område når en rusmiddelavhengighet utvikler seg. Rusmidler fører til at hjernens naturlige belønningssystem sørger for ”liking” (belønning - følelse av velbehag) og ”wanting” (motivasjon - ønske om å gjenta) i enda større grad enn ved naturlige stimuli som beskrevet i figur 1.


avhengighet-fakta-fig-3.gif
Figur 3. Mekanismene for "wanting" og "liking" utvikler seg motsatt av hverandre ved gjentatte inntak. Man liker rusmiddelet stadig dårligere, samtidig som man blir stadig mer avhengig.

De to fenomenene ”liking” og ”wanting” foregår samtidig, men uavhengig av hverandre. Dersom et rusmiddel inntas gjentatte ganger, kan de biologiske prosessene som gir ”wanting” og ”liking” utvikle seg motsatt av hverandre (figur 3). Trangen til å bruke rusmiddelet (”wanting”) blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen (”liking”) stadig svekkes.

Når en person har sluttet å bruke rusmiddelet, kan vedkommende lenge etterpå være sterkt motivert for å ta stoffet, selv om det er lang tid siden sist gang. Trangen til å bruke rusmidler svekkes meget sakte over tid.

Jo større mengde som benyttes og jo oftere rusmiddelet inntas, desto sterkere blir motivasjonen til å fortsette. Dette er viktigere for noen rusmidler enn for andre. Kokain og metamfetamin er eksempler på rusmidler som gir en særlig sterk motivasjon til å fortsette bruken. Dette skjer altså til tross for at den positive rusopplevelsen svekkes ved gjentatt bruk.

Årsaken til at "liking" svekkes, er at hjernecellene tilpasser seg. Den samme mengden rusmiddel gir ikke like sterk rus etter noen gangers bruk som i starten. Jo mer og oftere man bruker et rusgivende middel, jo mindre glede får man etter en tid av den samme stoffdosen. Dette innebærer for eksempel at en person som bruker heroin fast, trenger stadig større doser for å oppnå den ønskede ruseffekten. Svekket ”liking” - svekket positiv rusopplevelse – kalles også toleranseutvikling.

Minnet vekker motivasjonen

Når man slutter å bruke et rusmiddel, svekkes derimot toleransen relativt fort. Det innebærer at man etter en tids opphold vanligvis ikke tåler like høye doser som da man brukte stoffet regelmessig.

Den sterke motivasjonen for å bruke rusmiddelet ligger derimot latent og vekkes dersom man kommer i situasjoner eller følelsesmessige tilstander som minner om tidligere tiders rusmiddelbruk. Eksempel på dette er omstendigheter hvor personen husker at hun/han tidligere brukte rusmidler, dersom man opplever stress og i forbindelse med ett enkelt inntak av det stoffet vedkommende var avhengig av (”jeg skal bare ta et glass lettøl”).

Dette kan forklare at personer som har vært rusfrie over lenger tid, plutselig kan føle en særdeles sterk trang til å gjenoppta bruken. ”Craving” er betegnelsen på en plutselig og sterk trang til å gjenta eller gjenoppta rusmiddelbruken, og kan oppstå selv etter langvarig avhold. Denne sterke trangen etter rus vil for mange utenforstående - og også for rusbrukeren selv - kunne virke helt uforklarlig.

Genetikk

At det foreligger en arvelig disposisjon, særlig for å utvikle alkoholisme, har vært kjent lenge. Også for andre rusmidler har genetiske faktorer betydning, i tillegg vil ytre omstendigheter og sosiale forhold bidra til en eventuell avhengighetsutvikling.

Behandling av avhengighet

Hvis man skal bli kvitt en avhengighet, er det nødvendig med rusfrihet. Personer som tidligere har vært avhengige av rusgivende stoffer, bør unngå alle rusmidler og medikamenter som har et ruspotensial, dvs. som kan utløse ”craving” eller sug. Slike medikamenter er blant annet alle sterke smertestillende og beroligende midler/sovemidler.

Flere typer legemidler benyttes også i behandlingen av avhengighet:

  • Såkalte antagonister kan blokkere virkningen av noen rusmidler og medikamenter, og dermed også rusopplevelsen. For eksempel benyttes naltrexon i behandling av opioidavhengighet.
  • Disulfiram (Antabus) hemmer et trinn i nedbrytningen av alkohol i kroppen, slik at et nedbrytningsprodukt hoper seg opp og gir plagsomme bivirkninger. Man vil føle ubehag hvis man bruker alkohol og disulfiram samtidig, og dette kan være med på å gjøre trangen etter alkohol mindre.
    Mørland J. Legemidler mot alkoholmisbruk. Tidsskrift for Den norske lægeforening; 126: 3268-9, 2006.
  • Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (Subutex) er en del av legemiddelassistert rehabilitering; LAR. Substitusjonsbehandling innebærer at avhengigheten fortsetter, men metadon og buprenorfin er opiattyper som kan gi brukeren en bedre psykososial funksjon. Se også: Fakta om metadon

Internasjonalt pågår det forskning på vaksiner mot kokain, nikotin og heroin. Vaksinene skal føre til at antistoffer binder rusmidlene og hindrer at de passerer over i hjernen.

Genterapi er en annen framtidig mulighet. Her tenker en seg å "slå av" gener som rusmiddelbruken har aktivert. Hvis dette lykkes, ser en for seg at visse områder i hjernen nullstilles raskere enn det som er tilfellet i dag. I så fall vil man kunne angripe avhengigheten ved roten. Andre virkninger av et langvarig, stort rusmiddelbruk kan derimot være vanskelig å reparere, som for eksempel permanente strukturelle endringer av hjernevev.

Forskning og overvåking ved Avdeling for rettsmedisinske fag

Avdeling for rettsmedisinske fag forsker på avhengighet i forhold til heroin/morfin ved hjelp av dyremodeller. Avdeling for legemiddelepidemiologi følger forbruket av legemidler gjennom Reseptregisteret og Grossistbasert legemiddelstatistikk. Legemidler mot avhengighetslidelser registreres under N07B i legemiddelstatistikken.

Se også: Legemiddelstatistikk fra registre ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for miljømedisin arbeider med spørsmål knyttet til bruk av tobakk.

Hjelp og støtte for avhengighetsproblemer