Håranalyser

Faktaark

For å påvise inntak av rusgivende stoffer brukes håranalyser i økende grad som et supplement til analyser av blod og urin. En av grunnene til dette er den lange påvisningstiden, det vil si hvor lenge etter inntak det er mulig å påvise et stoff.

​Rusgivende stoffer har begrenset påvisningstid i blodprøver, og blodprøvene må analyseres innen timer til få dager etter stoffinntaket. For urinprøver er påvisningstiden lengre, fra noen dager og opptil noen uker etter inntak. I hårprøver kan påvisningstiden for enkelte stoffer være flere måneder etter stoffinntak, og også opptil år. Avgjørende faktorer er omfang og hyppighet av inntak, stabiliteten til det aktuelle stoffet, hårets lengde og analysemetodens følsomhet.

En annen fordel med hårprøver er prøvetakingsmetoden. Både prøvetakingen og oppbevaringen av hårprøven er enkel, fordi det ikke er nødvendig med spesialutstyr som sprøyter og prøveglass. Det kan også oppleves mindre krenkende å ta en hårprøve enn en blod- eller urinprøve.

Hva er hår?

Hvert hårstrå er festet til huden via en innbuktning, hårsekken. Nederst i hårsekken stikker det opp en liten tapp med celler som stadig deler seg. Cellene skyves oppover etterhvert som det dannes nye. På sin vei oppover i hårsekken spesialiserer disse cellene seg, til et ytre skjellag av keratin og et indre fiberlag av keratin og melanin. I det hårlagene har vokst seg opp av hårsekken og ut på hudens overflate, består hårstrået av dødt materiale, i hovedsak keratin.

har-hud-tverrsnitt.jpg
Figur: Tverrsnitt som viser hår og hårsekk.

Legemidler og rusmidler i hår

Legemidler, rusmidler og deres omdanningsstoffer bindes til håret via blodet som sirkulerer rundt hårsekken. Noe stoff vil også kunne bindes via svette og talg (hudfett) som omgir håret. Generelt synes fettløselige og basiske stoffer å ha størst tendens til å binde seg i hår, mens vannløselige og sure stoffer gjerne finnes i svært lave konsentrasjoner.

Hårveksten varierer etter hvor på kroppen håret sitter. Hodehår vokser for eksempel raskere enn håret i armhulen. Undersøkelser viser at den mest stabile hårveksten er på toppen av bakhodet.

haranalyse.jpgVed håranalyser undersøker man først og fremst hodehår, og helst fra et område som ikke har vært utsatt for kjemisk hårbehandling (se nedenfor). Hodehår har en veksthastighet på omkring 1 cm per måned, slik at en analyse av ca. 2 cm hår klippet ved hårroten vil kunne gjenspeile eventuell stoffbruk i løpet av de 2 siste månedene før prøvetakingen.

Analyse av hodehår kan benyttes til å si noe om i hvilket tidsrom inntak av stoff har skjedd. Dette gjøres ved hjelp av segmental håranalyse, det vil si analyse av hår som er klippet opp i vekstfaser (for eksempel lengder à 2 cm der hver lengde vil representere stoffeksponering over ca. 2 måneder). Dette kan gjøre det mulig å si om inntaket skjedde i en begrenset periode eller strakk seg over flere måneder. Kroppshår kan også analyseres, men fordi dette vokser saktere og med større variasjon i veksthastighet, vil analyse av slikt hår ikke kunne gi grunnlag for å vurdere inntakstidspunkt.
Prøvetaking utføres i henhold til standardisert prøvetakingsprosedyre, og med tydelig angivelse av hårets retning (hårrot versus fri ende). Vekten av den/de innsendte hårprøvene er avgjørende for hvilke analyser som lar seg utføre. Som regel bør det sendes inn minst 2 hårbunter, som hver er på tykkelse med en blyant i det hårbunten klippes. Ved rettslig(sanksjonær) analyse skal det innsendes minst 3 hårbunter.

Hvilke stoffer kan påvises?

Ved Folkehelseinstituttet er det utviklet en kromatografisk screeningmetode (væskekromatografi med massespektrometri) for analyse av de 21 vanligste rusgivende stoffer og omdanningsstoffer i hår. Metoden er spesielt egnet for påvisning av gjentatt stoffbruk over tid, og vil i liten grad kunne avsløre enkeltinntak. Håranalyse kan bekrefte inntak av de stoffer man har undersøkt, men kan ikke stadfeste hvor mye som er inntatt. Instituttet kan også utføre analyse av etylglukuronid (omdanningsstoff fra inntatt etanol) og THC, samt av andre stoffer, men dette må da avtales spesielt. Håranalyse er i mindre grad egnet til å avdekke cannabisbruk, da stoffer fra cannabis i liten grad bindes til hår.

Aktuelle analyser

Se dokumentet Prøvetakingsinstruks hårprøver (pdf).

Usikkerhet ved håranalyser

Påvisning av medikamenter eller rusgivende stoffer i hår med kromatografiske analysemetoder viser med høy sikkerhet at prøvegiver har vært eksponert for de(t) aktuelle stoff(et/ene). Eksponeringen vil vanligvis skyldes inntak av stoffet. For noen stoffer er det imidlertid vist at også ekstern forurensning av hår (blant annet via luft, hender, røyk) kan føre til så sterk binding at stoffene kan påvises ved håranalyse uten at man nødvendigvis har inntatt stoffet.

Dersom ingen stoffer påvises i en hårprøve kan dette tale mot omfattende bruk av de stoffer som inngår i analyseprogrammet, men det kan på ingen måte utelukke stoffinntak. Dette skyldes at en rekke faktorer kan påvirke stoffmengden som lagres i hår, blant annet type stoff, hårfarge, vanlig hårvask, kjemisk hårbehandling (striping, bleking, permanent), hyppighet av stoffinntak, hårets veksthastighet m.m.

I hvilke situasjoner er håranalyse aktuelt?

Håranalyser kan benyttes både i medisinsk og rettslig sammenheng. Det er viktig å ha avklart på forhånd om hårprøven har et medisinsk eller rettslig formål. Følgende rundskriv fra Helsedirektoratet inneholder generell informasjon om rusmiddeltesting med disse to formålene:

Veileder IS-2231 fra Helsedirektoratet (inneholder prosedyrer for rusmiddeltesting).


Kartlegging av rusmisbruk

Som ledd i utredningen av mulig misbruk av legemidler, illegale rusmidler eller alkohol kan medisinsk håranalyse være et nyttig og praktisk hjelpemiddel.

I kontroll av rusmisbrukere som er i et behandlingsopplegg er det vanligst å benytte urin som analysemedium, men dette krever for de fleste stoffer ukentlige prøver. For hår er ikke prøvetakingstidspunktet kritisk og antall prøver kan reduseres til eksempelvis 2 - 3 ganger i halvåret (forutsatt at håret er langt nok). I tillegg kan stoffbruken før behandling bestemmes ved å ta hårprøver før behandlingsstart. Bestemmelse av misbruksstoffer i hår kan dermed brukes til diagnostisk hjelp.


Obduksjon

Hårprøver tatt ved obduksjon kan være et nyttig hjelpemiddel ved fastsettelsen av dødsårsak som tillegg til resultater fra analyse av f.eks. blod og urinprøver. Håranalyser er generelt ikke egnet til å avdekke om dødsfall skyldes akutt forgiftning, men resultater fra håranalyser kan indikere et eventuelt kronisk misbruk/forgiftning forut for dødsfallet.


Bruk av håranalyser internasjonalt

Internasjonalt er håranalyser blitt brukt i stadig økende grad siden midten av 1990-tallet. Særlig har Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og USA vært foregangsland. I 2004 kom det internasjonale retningslinjer for prøvetaking, behandling av prøver og kriterier for positive resultater i hår. Enkelte steder i Tyskland og Italia inngår håranalyser som del av prosedyren for å få tilbake førerkortet etter en ”promilledom”.
Ved mistanke om straffbare hendelser i forbindelse med ufrivillig påført rus (eksempelvis voldtekt) kan segmental håranalyse utført med sensitiv analysemetode være nyttig. Hårprøven bør da tas ca. 5 uker etter hendelsen.

Bestilling av håranalyser

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet tilbyr håranalyse etter særskilt avtale med prøvetaker i den enkelte sak. Avtalen skal sikre at prøvetaker på forhånd gjøres kjent med fordeler og begrensninger med slik analyse, at det foreligger en avtale om intensjonen med analysen, og at laboratoriet har den nødvendige informasjon om hvilke stoffer som skal analyseres og i hvilke hårsegmenter analysen(e) skal utføres.

For avtale, kontakt vakthavende lege på tlf. 21 07 78 48.
Prøvetakingsutstyr kan deretter bestilles på rettstoks@fhi.no


Referanser

  1. (2004) Recommendations for hair testing in forensic cases. Forensic Sci Int. 145:83-84.
  2. Hegstad S, Khiabani HZ, Kristoffersen L, Kunoe N, Lobmaier PP, Christophersen AS (2008) Drug screening of hair by liquid chromatography-tandem mass spectrometry. J Anal Toxicol. 32:364-372.
  3. Pragst F, Balikova MA (2006) State of the art in hair analysis for detection of drug and alcohol abuse. Clin Chim Acta. 370:17-49.
  4. Stout PR (2007) Hair testing for drugs – challenges for interpretation. Forensic Sci Rev 29:69.
  5. Hegstad S, Kristoffersen L, Christophersen A, Khiabani H. Bestemmelse av legemidler og rusmidler i hår. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:36-8