Spørsmål og svar om rusmiddelgrenser i trafikken

​Er ikke ulovlige stoffer farligere for trafikksikkerheten enn legemidler?

Det er riktig at narkotiske stoffer påvirker hjernen på ulike måter som gir økt risiko for trafikkulykker, som at du får svekket kritisk sans, redusert prestasjonsevne og økt risikovillighet. Det samme er tilfelle for beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner.
Det er vanskelig å rangere stoffene i forhold til hverandre. Tar du flere trekantmerkede legemidler sammen, eller slike legemidler sammen med alkohol, kan virkningene bli forsterket, og trafikksikkerheten kan bli ytterligere redusert.


Hva er rusmiddelgrenser i trafikken?

Målet med rusmiddelgrensene er færre skadde og drepte i trafikken, ved å signalisere enda tydeligere enn før at bilkjøring og bruk av rusmidler ikke hører sammen.
Med ”rusmiddelgrenser” mener vi de nye konsentrasjonsgrensene i blod for 20 forskjellige rusgivende stoffer og legemidler i forbindelse med bilkjøring. Grensene er innført fra 1. februar 2012. De kan sammenlignes med promillegrenser, som vi har hatt her i landet helt siden 1936.
Nå trenger ikke medisinsk sakkyndige å gå inn i hver enkelt sak for å vurdere hvor påvirket sjåføren var, men domstolene kan forholde seg til en tabell med lovbestemte grenseverdier. Se tabell over stoffene i faste grenser.


Hvem har fastsatt rusmiddelgrensene i trafikken?

Det er Stortinget som har vedtatt de rusmiddelgrensene, som en del av endringene i Vegtrafikkloven. Samferdselsdepartementet forvalter loven, mens Folkehelseinstituttet har deltatt i arbeidet med å komme fram til de forskjellige grenseverdiene for hvert enkelt rusgivende stoff. Det er også Folkehelseinstituttet som utfører analysene av blodprøver fra bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring.


Hvor lenge etter inntak er stoffene i kroppen?

Beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner, påvirker hjernen på ulike måter som gir økt risiko for trafikkulykker. Dette er bakgrunnen for at Stortinget i 2012 innførte "promillegrenser" også for flere legemidler. Fra 1. februar 2016 er det fastsatt grenser for 28 stoffer. I tabellen i denne nettsaken får du en veiledende oversikt over hvor mange timer det tar fra du har tatt en tablett til du kan kjøre bil.


Hvordan kan jeg vite om legemidlet jeg bruker, omfattes av de nye rusmiddelgrensene?

Oversikt over stoffene i faste grenser finner du her:
Fakta om rusmiddelgrenser i trafikken

Les pakningsvedlegget og se etter virkestoffet, eller søk opp salgsnavn:
Preparatsøk (Legemiddelverket).


Hvorfor gjelder ikke de nye rusmiddelgrensene for folk som får forskrevet legemidlet på resept? Virker ikke stoffene likt uansett?

Ulykkesrisikoen vurderes som mindre når man bruker legemidler slik de er forskrevet av lege som ledd i medisinsk behandling, enn ved sporadisk, illegal bruk. Dette skyldes flere forhold, blant annet toleranseutvikling og den gunstige virkningen av behandlingen.

Hvis en sjåfør som er mistenkt for påvirket kjøring får forskrevet legemidlet på resept, skal fortsatt det ”gamle” systemet med individuell sakkyndig vurdering benyttes. Behandlende lege vil da kunne bli bedt om å dokumentere forskrivningen. Dersom konsentrasjonene i blod ikke samsvarer med forskrivningen, det vil si at man har tatt mer enn legen har forskrevet, vil man bli vurdert etter de nye rusmiddelgrensene.


Hvorfor innføres det rusmiddelgrenser?

Målet med rusmiddelgrensene er færre skadde og drepte i trafikken, ved å signalisere enda tydeligere enn før at bilkjøring og bruk av rusmidler ikke hører sammen.
I Norge er det, og har lenge vært, straffbart å føre motorvogn (bil, motorsykkel, moped, traktor osv.) i påvirket tilstand. Men ruspåvirkning har i slike saker blitt vurdert individuelt, noe som er svært ressurskrevende, og som kan ha medført en forskjellsbehandling sammenliknet med alkoholpåvirket kjøring. Gjennom omfattende forskning, både i Norge og internasjonalt, har man derfor kommet fram til hvilken mengde av forskjellige stoffer i blodet som gir redusert kjøreferdighet.


Jeg bruker et legemiddel som har varseltrekant på pakningen. Har jeg lov til å kjøre bil?

Ikke alle legemidler med varseltrekant inngår i faste grenser. Det er uansett ikke lov å føre motorvogn (bil, motorsykkel, moped, traktor osv.) i påvirket tilstand. Mange medisiner reduserer først og fremst kjøreferdighetene den første tiden etter at du har begynt å ta medisinene, inntil kroppen har vent seg til legemiddelet. Dette vil gå fram av pakningsvedlegget. Spør gjerne legen din om hvor lenge du eventuelt bør vente med bilkjøring etter at du har tatt medisinen.


Jeg bruker et legemiddel som omfattes av de nye rusmiddelgrensene. Har jeg lov til å kjøre bil?

Ja det kan du, hvis du har fått forskrevet disse legemidlene av lege, og legen mener du kan kjøre.

Du må da:

  • følge legens anbefaling om hvor mye medisin du kan ta,
  • følge forsiktighetsregler som er gitt fra lege og på pakningsvedlegg med hensyn til kjøring med bil / annet motorisert kjøretøy
  • ikke kjøre dersom du føler deg sløvet/trøtt, har nedsatt årvåkenhet eller på annen måte føler deg påvirket av medisinene,
  • ikke ta andre medisiner / rusgivende stoffer enn de som legen har anbefalt / godkjent.


Jeg får forskrevet medisin av lege, men bruker høyere doser enn det legen forskriver. Kan man se det på blodprøven?

Ja. Dersom det blir påvist en høyere konsentrasjon enn det man ville forvente ut fra hva legen har forskrevet, vil du bli dømt etter de nye rusmiddelgrensene.


Jeg får ikke forskrevet medisin til meg selv, men det hender at jeg tar en tablett som opprinnelig ble forskrevet til en jeg bor sammen med. Har jeg lov til å kjøre bil da?

Man skal ikke bruke medisiner som er forskrevet til andre. Dersom du blir mistenkt for påvirket kjøring etter å ha tatt en tablett som ikke er forskrevet til deg, vil du kunne bli dømt etter de nye rusmiddelgrensene.
Flere av legemidlene som inngår i faste grenser bruker svært lang tid på å skilles ut av kroppen. Tabellen i denne nettsaken viser hvor lenge du må regne med at virkestoffet vil være i kroppen etter inntak. Det er viktig å være klar over at det kan være stor forskjell fra person til person når det gjelder hvor lang tid dette vil ta.


Kan man teste for legemidler med blåsetest eller annen type hurtigtest, slik det i dag gjøres for alkohol?

Nei, det finnes foreløpig ikke pålitelige hurtigtester som kan brukes for å gi indikasjon om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol. Politiet vil derfor fortsatt være nødt til å vurdere ruspåvirkning ved hjelp av ”tegn og symptomtest”.
Norsk politi er svært gode på å vurdere om en sjåfør er påvirket. I alle saker hvor politiet mistenker ruspåvirkning, sendes blodprøve til analyse hos Folkehelseinstituttet. I ca 90 % av disse sakene påvises det rusgivende stoffer, og i gjennomsnitt 2-3 ulike stoffer per sak. Det arbeides med å utvikle nye tester som kan brukes på veien som indikerer om en fører er påvirket av andre stoffer enn alkohol.


Legen forskriver Paralgin Forte / Pinex forte til meg. Kan jeg da kjøre bil?

Ja det kan du, hvis du har fått forskrevet dette av lege, og legen mener at du kan kjøre.

Du må da:

  • følge legens anbefaling om hvor mye medisin du kan ta
  • følge forsiktighetsregler som er gitt fra lege og på pakningsvedlegg med hensyn til kjøring med bil / annet motorisert kjøretøy
  • ikke kjøre dersom du føler deg sløvet/trøtt, har nedsatt årvåkenhet eller på annen måte føler deg påvirket av medisinene
  • ikke ta andre medisiner / rusgivende stoffer enn de som legen har anbefalt/godkjent.


Må jeg ha alltid ha med resept eller medikamentliste i bilen?

Nei det trenger du ikke. I en eventuell sak der politiet mistenker deg for kjøring i påvirket tilstand, må du ta en blodprøve som analyseres for stoffer som kan gi påvirkning. Deretter vil man undersøke om eventuelle positive analysesvar kan være forenlig med det du har fått forskrevet. Resept eller medikamentliste er altså nødvendig først etter at blodprøvesvar foreligger.