Spørsmål og svar om DNA-analyser i straffesaker

Hva er en DNA-profil?

En DNA-profil er en tallrekke basert på genetisk analyse av biologisk materiale (f.eks. hudceller og blod). Profilen består av et sett med markører, som er unike for deg som person. I Norge - som i de fleste andre land i Europa - opererer vi med 17 ulike markører. Disse markørene gir ikke annen informasjon om deg enn kjønn. Foruten markøren som bestemmer kjønn, gir hver markør ved analysen en kombinasjon bestående av to tall. En fullstendig profil består med andre ord av en kjønnsbestemt markør og 32 tall. På mange måter er denne tallkombinasjonen å regne som et utvidet og mer sikkert personnummer.


Hva kan DNA-profiler brukes til?

Ved å sammenlikne en DNA-profil fra et biologisk spor med en DNA-profil fra en referanseprøve, er det mulig å si hvorvidt de to profilene har samme opphav. Dette er prinsippet som ligger til grunn for alt identifiseringsarbeid i forbindelse med kriminalsaker, farskapssaker og katastrofer.

NB! DNA-analyser i strafferettslig sammenheng må ikke forveksles med DNA-analyser som anvendes i medisinsk diagnostikk. De utvalgte markørene som benyttes ved rettsgenetiske analyser er ikke gener, men DNA-materiale som ligger mellom genene, og gir ingen annen informasjon om deg enn kjønnsbestemmelse. Analysen forteller derfor ikke noe om hvilke arvelige egenskaper eller helserisiko «DNA-eieren» kan ha.

En DNA-profil eller tallrekke har isolert sett ingen verdi; kun når den kan kobles til en person.


Hva er en sporprøve?

En sporprøve er en prøve av biologisk materiale, for eksempel hudceller, blod, spytt, hår og sædceller. Sporprøver blir sikret fra et åsted, eller fra impliserte personer i et anmeldt forhold, for eksempel prøver sikret ved legeundersøkelse av fornærmede ved en anmeldt voldtekt.


Hvor viktig er DNA som bevis i straffesaker?

Et DNA-funn kan være svært viktig i den strafferettslige forfølgningen, men det er samtidig bare ett av mange bevis. Et DNA-resultat forteller ingenting om når eller hvordan cellematerialet ble avsatt. Selve DNA-resultatet bestrides sjeldent i en rettsak, men man stiller i stedet spørsmål om DNA-funnets relevans for den kriminelle handlingen: Er det biologiske materialet som har gitt opphav til DNA-profilen avsatt før, eller i forbindelse med forbrytelsen? Eller kan materialet ha blitt tilført etter at prøven ble sikret av politiet (såkalt kontaminering)? Dette er spørsmål som den sakkyndige rettsgenetikeren i svært liten grad kan svare på, men som må avklares gjennom politiets øvrige etterforskning.

Et sentralt prinsipp er at alt som skjer i analyseprosessen skal dokumenteres. Dette er svært viktig for å ivareta rettssikkerheten.


Hvilke muligheter gir nye analysemetoder – og teknikker for oppklaring av gamle straffesaker, såkalte «cold case»-saker?

Nye markørsystemer, såkalte «analysekit», som ble innført i den rutinemessige analysen i 2013, inneholder 17 markører mot tidligere 11 markører. Dette øker sensitiviteten og sannsynligheten for DNA-resultater i sporprøver med lite DNA. Sammen med utvikling av nye «analysekit» kan kontinuerlig forbedring av teknikker, metoder og prosedyrer være med på å tilføre ny informasjon i uløste straffesaker, men dette avhenger av problemstillingen i saken, hvordan sporprøvene ble sikret og hvordan materialet er håndtert og oppbevart.

For at gamle kriminalsaker skal kunne undersøkes på nytt med mer følsomme teknikker må behandlingen av spormaterialet ha fulgt særskilte krav for å unngå kontaminering fra personer som undersøker og behandler materialet. I tillegg må DNA-profiler fra fornærmede, avdøde og mistenkte fortsatt være tilgjengelige, slik at sammenligning med DNA-profiler fra sporprøver kan gjennomføres.


Hvordan håndteres prøver og spormateriale ved undersøkelsen?

Prøvematerialet/spormaterialet/beslag politiet sikrer på et åsted og i forbindelse med etterforskning i en sak og som sendes til Avdeling for rettsmedisinske fag for undersøkelse, returneres til politiet etter endt undersøkelse. Avdeling for rettsmedisinske fag lagrer ikke slikt prøvemateriale.

Ved Avdeling for rettsmedisinske fag undersøkes en sak av gangen, og det undersøkes bare ett materiale/ en gjenstand/ en prøve om gangen for å forhindre oversmitting mellom prøver. Prøvemateriale fra de ulike impliserte i saken, fra for eksempel siktede og fornærmede, undersøkes alltid på ulike rom.

Prøver fra personer som tas for å fremstille deres DNA-profiler, håndteres og analyseres helt adskilt fra spormateriale.


Hva er et DNA-register?

Et DNA-register er en database hvor DNA-profilene, det vil si tallrekkene, legges inn. For å ha en effekt må disse databasene kunne snakke sammen på tvers av landegrenser; de fleste land bruker derfor samme databaseverktøy for slike DNA-registre, med opphav i amerikanske CODIS (Combined DNA Index System). I Norge forvaltes DNA-registeret av Kripos.


Hvilke DNA-registre finnes og hvem havner i DNA-registrene?

DNA-registeret i Norge, som forvaltes av Kripos, er delt i et sporregister og et personregister.

I sporregisteret registreres profiler fra sporprøver med tilknytning til straffbare handlinger, og som har ukjent identitet.
Personregisteret er todelt; identitetsregisteret inneholder profilene til domfelte personer, og disse slettes fem år etter at personen er død.

Etterforskningsregisteret inneholder profilene til personer som er siktet i en sak. Dersom personen blir domfelt overføres DNA-profilen til identitetsregisteret. Dersom personen frifinnes eller saken henlegges, slettes profilen i etterforskningsregisteret. Etter politiregisterloven med forskrifter kan den som blir ilagt en straff som etter loven kan medføre frihetsstraff registreres i identitetsregisteret.

Prøver fra andre personer som fornærmede og vitner, som sikres i forbindelse med etterforskning av en straffesak, brukes kun i den saken de er innhentet i. Profilene oversendes verken til politiet som etterforsker saken eller til DNA-registeret.


Hva er det som slettes når en snakker om sletterutiner i tilknytning til DNA-profiler?

Det som slettes når en person sjekkes ut av en sak er den bekreftede tallrekken (DNA-profilen) som er oversendt til politiets DNA-register. Tallrekken hos Avdeling for rettsmedisinske fag blir slettet når politiet anmoder om det.

Etter at DNA-profilen er fremstilt, destrueres de biologiske prøvene. Derfor er det ikke mulig å bruke disse prøvene til å gjøre nye DNA-analyser eller andre typer testing på et senere tidspunkt.


Jeg avga referanseprøve i straffesak for et par år siden. Er min profil fortsatt lagret?

Dette er avhengig av din status i saken. Som vitne vil din DNA-profil ikke bli lagret i politiets personregister. Den bekreftede DNA-profilen (tallrekken) ligger lagret hos Avdeling for rettsmedisinske fag inntil avdelingen får sletteanmodning fra politiet. Du kan også selv be politiet om at tallrekken slettes.


Hvor lang tid tar det å få svar på en DNA-analyse?

Saksbehandlingstiden avhenger av kompleksiteten i saken. Det finnes ingen makstid på dette, men kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er at det skal være en mediantid på 21 dager for mengde-/hverdagskriminalitet, og 40 dager for alvorlig kriminalitet.
Dette gjelder tiden det tar fra sporprøver mottatt og til sakkyndigrapport ferdigstilles, og omfatter vurdering og sporsikring av materialet, laboratorieanalyser, sammenstilling av resultater og framstilling og kvalitetssikring av sakkyndigrapport.

I 2016 var median saksbehandlingstid 20 kalenderdager for mengdekriminalitet og 30 kalenderdager for alvorlig kriminalitet.
Selve den tekniske DNA-analysen gjøres på betydelig kortere tid; og DNA-resultater i spesielt prioriterte saker kan foreligge samme dag.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.