Rettsgenetikk kan defineres som kunnskap om genetisk variasjon hos mennesket og hvordan slik variasjon kan benyttes til å belyse problemstillinger av sivil- og strafferettslig karakter. Rettsgenetikk er et laboratoriefag der bruk av relevante analysemetoder utføres for å bistå privatpersoner, rettsvesenet, politiet eller andre samfunnsaktører med viktige beslutningsgrunnlag. Det kan være i forbindelse med behandling av farskapssaker/slektskapsutredninger, arvetvister, klarlegging av personidentitet, identifisering av døde eller i straffesaker. Seksjonen utfører også analyser for helseforetakene av benmargstransplanterte pasienter for bestemmelse av kimerismegrad.  

Rettsgenetisk forskning har som hovedformål å bidra til økt kunnskap om DNA-markører som benyttes i praktisk rettsgenetisk sammenheng. Gjennom omfattende formalgenetiske studier av relevante befolkningsgrupper, karakteriseres og kartlegges ulike genetiske markører. Resultatene er med på å danne basis for å kunne benytte markørene i ulike typer slektskapsutredninger. Seksjon har gjennom en årrekke jobbet innen dette fagfeltet både internt og i samarbeid med forskere og organisasjoner (EDNAP, YHRD, ISFH, ESWG). Forskningsresultatene har vært lagt frem på nasjonale/internasjonale fagmøter og er publisert i internasjonale tidsskrifter.

Seksjonens oppdragsgivere:

•Privatpersoner med informert samtykke

•NAV (Barneloven) 

•Domstolene (Barneloven)

•Skatteetaten (Folkeregistreringslov/forskrift)

•Politiet (Passloven, Bioteknologiloven, Utlendingsloven)

•Kripos (Straffeprosess-/politiregisterloven)

•Nasjonal ID-gruppe ved Kripos (Kgl. Res.)

•Helseforetakene (bestemmelse av kimerismegrad)