Resultatvurdering

Resultatvurderingen omfatter alle utførte undersøkelser for hver enkelt sporprøve. I tillegg skal det vurderes om det er mulig å identifisere hvem cellematerialet i en sporprøve stammer fra ved å sammenligne spor- mot personprofiler. Bevisverdien av et DNA-resultat kan vektes ved hjelp av statistiske beregninger som gjøres på grunnlag av frekvensdata fra populasjonsdatabaser.

 

DNA profil

En person har to alleler for hver markør som undersøkes med STR analyse. De ulike allelene benevnes med tall som representerer antall repeterte områder for hvert allel. En DNA profil som består av 16 markører vil dermed bestå av 32 tall. Tallene settes opp i rekkefølge etter hvilken markør de representerer og DNA-profilen blir derfor en tallkombinasjon på samme måte som personnummeret. I tillegg til tallene inneholder DNA-profilen informasjon om kjønn. Dersom DNAet er delvis nedbrutt vil ikke alle markørene bli amplifisert og analysert i tilstrekkelig grad. Minimum 10 av 16 markører må være analysert for å si at man har en DNA-profil.

 epg_positiv_kontroll.png

DNA_profil_tabell.jpg

De ulike markørene vises i et epigram; en grafisk fremstilling av DNA-profilen der de ulike markørene står navngitt i grønt felt og de faktiske allelene opptrer på linje etter størrelse (x-aksen) og kvantitet (y-aksen).

DNA-profilen ses som en tallrekke i rosa felt. Den er systematisk bygget opp ved at markørene settes opp i en bestemt rekkefølge. For hver markør fins det 2 tall som benevner allelene. DNA-profilen er en tallkombinasjon av 32 tall samt kjønnsmarkøren (XY for mann eller XX for kvinne).

Blandingsprøve

En blandingsprøve inneholder DNA fra flere personer og det er ofte umulig å skille DNA-profilene fra hverandre. DNA-profilene for hver bidragsyter vil passe inn i blandingsresultatet, men det blir flere mulig kombinasjoner slik at andre DNA-profiler fra tilfeldige personer også kan passe inn. Hvis én person har bidratt med mye mer DNA enn de andre personene i en blandingsprøve er det mulig å trekke ut DNA-profilen for denne personen fra blandingsresultatene. Da må mengdeforskjellen være stor nok for at bidraget vektes som en ren DNA-profil.

Statistiske beregninger

DNA-profilen til en person forventes å ha en hyppighet på mindre enn 1 av 1 milliard blant ubeslektede personer. Det forventes altså ikke at ubeslektede personer skal ha samme DNA-profil. Nære slektninger har mer like DNA-profiler men det forventes heller ikke at de skal ha samme DNA-profil. Unntaket er eneggede tvillinger som har identiske DNA-profiler.

 

Resultatvurdering og fortolkning

Resultatvurderingen omfatter alle ledd i undersøkelsen, dvs påvisning og identifisering av biologisk spormateriale, samt selve DNA-analysen. Vurderingen gjøres for hver enkelt prøve etterfulgt av en samlet vurdering av alle utførte undersøkelser i saken. I dette arbeidet må det vurderes hvorvidt undersøkelsene gir tilstrekkelig informasjon til å belyse den aktuelle problemstillingen. Resultatene må også vurderes opp mot omstendighetene i den enkelte sak. Under denne prosessen må det tas stilling til om det bør sikres ytterligere prøver fra det innsendte materialet, om noen prøver skal analyseres på nytt med nye betingelser, eller om spesialanalyser bør iverksettes.

Bilde av cellemateriale

Utstryk av celler

Prøvene kan være av en slik natur at man ikke alltid vil få resultat fra alle markører. Resultatet for hver prøve må derfor vurderes i forhold til hvordan det kan benyttes: Gir det tilstrekkelig informasjon til at opprinnelsen til prøven kan identifiseres? Kan resultatet kun benyttes til å utelukke at en gitt person har bidratt med sitt cellemateriale i prøven, eller er det ikke mulig å trekke slutninger. For å kunne gjøre en slik vurdering må man ha kunnskap om forekomsten av de ulike varianter for hver markør i befolkningen. En befolkningsdatabase er i denne sammenheng en oversikt over hvilke varianter som finnes for de ulike markørene og hyppigheten av disse variantene i en befolkningsgruppe.

Fant du det du lette etter?