Kliniske undersøkelser (undersøkelse av levende)

Klinisk rettsmedisinske undersøkelser har som mål å undersøke om det finnes skader som kan passe med et gitt hendelsesforløp.

Foto: OUS

Klinisk rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra påtalemyndighet eller domstol, for eksempel i voldssaker. Oppdragsgiver skal gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen.
Siktemålet ved en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse vil oftest være å se om det finnes skader som kan passe med et gitt hendelsesforløp, eller om slike skader ikke finnes. I denne sammenheng er det ofte av vesentlig betydning å aldersbestemme skadene dersom de finnes.
Undersøkelsen består i en ytre besiktigelse og dokumentasjon i form av bilder og beskrivelse, og eventuelt sikring av prøver til sporanalyse, mikrobiologisk undersøkelse og toksikologisk undersøkelse, avhengig av problemstillingen. Undersøkelse av en fornærmet er alltid frivillig fra den fornærmedes side. Undersøkelse av siktede er hjemlet i Straffeprosessloven §157 .

Når politiet har grunn til å mistenke at et barn har blitt mishandlet, bør skadene registreres og vurderes så fort som mulig. I slike tilfeller er det aktuelt med undersøkelser hos barnelege på et av landets Barnehus eller vurdering av rettsmedisiner. Ved eldre skader kan det være aktuelt med uttalelse fra rettsmedisiner på bakgrunn av billedmateriale, journaldokumenter og politiets øvrige dokumentasjon.

Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin utfører bare en brøkdel av de klinisk rettsmedisinske undersøkelsene som gjøres på landsbasis; eksempelvis blir undersøkelser av fornærmede i voldtektssaker foretatt på spesielle overgrepsmottak som er tilknyttet legevakt eller en gynekologisk sykehusavdeling.

Fant du det du lette etter?