Klinisk rettsmedisinske undersøkelser (rettsmedisinsk undersøkelse av levende)

En klinisk rettsmedisinsk undersøkelse er en fysisk undersøkelse og skadedokumentasjon, som har som mål å undersøke, dokumentere og vurdere skader og øvrige funn på kropp.

Foto: OUS

Klinisk rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra politi, påtalemyndighet eller domstol, i hovedsak i straffesaker som omhandler vold.
Oppdragsgiver skal gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen, der det er angitt hva som ønskes undersøkt og vurdert.
Formålet med en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse vil ofte være skadedokumentasjon og vurdering av funn opp mot angitt hendelsesforløp og –tidspunkter. Det er også oftest av betydning å vurdere alvorlighetsgrad og potensielle varige følger av en eventuell skade.

En klinisk rettsmedisinsk undersøkelsen består av en ytre besiktigelse av kroppsoverflate og kroppsåpninger. Leger fra Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisins utfører alltid undersøkelsen sammen med kriminaltekniker, som sikrer fotodokumentasjon av funnene. Undersøkelse og sporsikring av underliv i forbindelse med seksualovergrep undersøkes ved overgrepsmottak og ikke ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. 

Funn dokumenteres ved nedtegning på skisse, fotografering ved kriminaltekniker fra politiet og grundig beskrivelse av funnene.

Tilleggsundersøkelser:
Leger ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin utfører sjelden tilleggsundersøkelser, som eksempelvis mikrobiologiske analyser (undersøkelse av infeksjoner og smitte), sporsikring på kropp og rettstoksikologiske prøver. Slike undersøkelser er som regel allerede utført av behandlende eller øvrige leger, eksempelvis ved overgrepsmottak, akuttmottak og barneavdelinger. Det kan likevel hende at funn på kropp, symptomer og oppgitt hendelsesforløp medfører behov for tilleggsundersøkelser, som eksempelvis røntgen eller genetiske undersøkelser. 

Samtykke:
Undersøkelse av en fornærmet er frivillig og undersøkelse av leger ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin krever et informert samtykke til klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, fra den som skal undersøkes eller dennes verge. Ved undersøkelse av siktede søkes også samtykke til undersøkelse, men mulighet for å pålegge siktede slik undersøkelse er hjemlet i Straffeprosessloven §157.

Fant du det du lette etter?