Barn med påførte hodeskader som tema

På grunn av pandemien ble årets seminar kun arrangert som et nasjonalt møte, men med foredragsholdere fra ulike land, dels via videolink. Seminaret ble avholdt 18-19 oktober og hadde temaet «Barn med påførte hodeskader (abusive head trauma) – medisinske og juridiske aspekter». Avdeling for rettsmedisinske fag var arrangører sammen med Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge tilknyttet Barne- og ungdomsklinikken ved OUS.

Bakgrunnen for valg av tema var de siste par årenes diskusjon og forvirring i media rundt diagnosen «shaken baby». Dette har primært gitt utslag i retten men har også hatt konsekvens for andre fagområder. Vi ønsket å samle erfarne og kompetente eksperter fra forskjellige fagområder for å diskutere dette på en så ærlig, åpen og faglig måte som mulig. Tanken var i utgangspunktet å inkludere eksperter med forskjellige meninger, men de som har uttalt seg mest kritisk til bruken av begrepet «shaken baby» ønsket dessverre ikke å delta.

Etablere gode plattformer for samarbeid

Et viktig aspekt ved møtet var å få i stand tverrfaglig samarbeid mellom etatene som jobber for å beskytte disse barna. Erfaringer, og også forskning som er gjort, tilsier at det er en god del misforståelser, ulikheter, frustrasjoner og mistillit mellom de forskjellige etatene. Det er derfor viktig å etablere gode plattformer for samarbeid.

Det var til samme 27 foredragsholder fra Norge, Sverige og USA som bidro med innspill fra forskjellige fagområder, og både Riksadvokaten, Barneombudet, politiet, helsevesenet, barneverntjenesten og Stine Sofies Stiftelse var representert. På dag to hadde vi gruppearbeid der representanter fra de forskjellige etatene sammen måtte finne ut hvordan et gitt tilfelle av barnemishandling skulle tolkes og håndteres.

Nedenfor er noen av de punktene vi mener det er nyttig å ta med seg fra konferansen:

Shaken baby syndrom, eller filleristing, karakteriseres ved en såkalt triade som inkluderer subduralt hematom, hjerneskade og øyebunnsblødning. Det er en farlig forenkling å si at hvis disse tre er tilstede så har barnet blitt mishandlet. Men det er like farlig å forenkle og si at funnene hver for seg, og uten å spesifisere for eksempel hvilken type øyebunnsblødning som foreligger, ikke gir grunn til bekymring.

Vi må se på helheten, og gjøre dette på en trygg og balansert måte med en tverrfaglig vurdering av hvilke typer blødninger og hodeskader som har oppstått, hva som er skadehistorien, hvilke tilleggsskader som foreligger, og om barnet har bakenforliggende sykdommer som kan være av betydning. Dessverre er det liten enighet både innen og mellom de forskjellige etatene om hvordan disse sakene skal håndteres. Dette gjelder både diagnostikk, utredning og oppfølging, men også hvordan forskjellige etatene som har ansvar for å beskytte disse barn best skal samarbeide.

Helsepersonell har empati med familien til et akutt sykt barn. De kan noen ganger synes at kraftige reaksjoner som varetektsfengsling av foreldrene oppleves som ubehagelige og kanskje unødvendige. Riksadvokaten mener at Kripos skal varsles og tas med på råd tidlig. Det er også bred enighet om at der er behov for mer forskning, bedre protokoller og bedre samarbeid fremover. Dessuten er ofte det som legges frem i retten veldig komplisert og kunnskapen og forståelsen blant retten medlemmer vil variere. Kanskje det er på tide å vurdere bruk av faglig kvalifiserte meddommere?

Et annet poeng er at politi, helsevesen og barneverntjeneste ofte er «øyboere», de treffes sjelden og har derfor ofte forskjellige meninger når det gjelder hvordan man skal samarbeide. Et eksempel er taushetsplikten og vurderingen av når det er viktig å melde fra og til hvem. Tverrfaglighet er krevende og kommer ikke av seg selv, og alle etatene bør jobbe både hver for seg og sammen for å finne gode løsninger. Mangel på tverrfaglig samarbeid fører i verste fall til at for få saker avdekkes og at for mange saker henlegges.

Uenighet om påførte hodeskader

En artikkel som har fått mye omtale er artikkelen til Wester et.al. i Acta Paediatrica i mai 2021 der de re-evaluerte 17 saker der retten mener at barnet har påført hodeskade. Forfatterne mener imidlertid at 16 av de 17 sakene har annen forklaring enn påført hodeskade. Tre av disse sakene er gjennomgått internt ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS og er publisert i et tilsvar til Wester et.al. i Acta Pædiatrica 13.08.21. Riksadvokaten har gitt tillatelse til gjennomgang av alle 17 sakene, og ved gjennomgang av ytterligere 12 saker ble det avdekket avvik fra Wester et.als framstilling i 11 av de 12 sakene, med store forskjeller i 7 av sakene. I den 12. saken har siktede vedgått å ha ristet barnet.

Forebyggingsressurser

Det fins heldigvis noen gode forebyggings ressurser, som Stine Sofie Foreldrepakke. Dette er et gratis informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre, inkludert en gratis, anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år (tlf. 116 123, tast 2). Denne er åpen hele døgnet, alle dager, året rundt, og har så langt tatt imot over 1000 henvendelser i måneden.

Vi var så heldige at Vera Søgård Bryn og Leikny Nordberg Sævold, som er helsesekretærer ved Sosialpediatrisk seksjon ved OUS sammen med Åshild Vege tidligere rettsmedisiner ved OUS , skrev referat med hovedpunktene i innleggene. Alle som deltok på seminaret vil få dette tilsendt og har dermed mulighet til å bruke dette i sitt videre arbeid.

Vi ser frem til et nytt seminar i 2022 og håper at vi da kan få enda flere ekspert fra forskjellige land til å dele det siste innen behandling, forskning og forebygging av alvorlig barnemishandling.