HELSENORGE
Gutt som husker

Behandlingslinje for utredning og behandling av utfordrende atferd

Behandlingslinjen omhandler barn og unge (0-18 år) med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse, som er henvist og har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten på grunn av omfattende atferdsvansker. 

Enkelte barn og unge med funksjonsnedsettelser fremviser atferdsvansker som krever utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingslinjen gir anbefalinger om utredning og kartlegging av utfordrende atferd og oversikt over aktuelle behandlinger og tiltak. Den gir også anbefalinger om involvering og samarbeid med barnet, ungdommen, foreldre og andre instanser

Behandlingslinjen er utarbeidet i samarbeid med habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) i Helse Sør-Øst og brukerrepresentanter. Målet med behandlingslinjen er å bidra til likeverdige tjenester av god kvalitet i regionen.

​Behandlingslinjen er kunnskapsbasert og bygger både på forskning, erfaring og konsensus i fagmiljøet.

Under finner du anbefalinger for praksis. 

I fullversjonen av behandlingslinjen, som det er lenket til under, finner du mer utfyllende informasjon om hvordan anbefalingene kan gjennomføres i praksis. Her kan du også lese om kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene og beskrivelse av metoden for utarbeidelse av behandlingslinjen.

Behandlingslinjen som PDFBehandlingslinjen ble publisert 12. januar 2023.

Anbefalinger for HABU

Utfordrende atferd

  • Alle fagpersoner i HABU bør være oppmerksomme på faktorer som kan bidra til økt risiko for utvikling av utfordrende atferd hos barn og unge som henvises HABU.
  • Fagpersonene i HABU bør kjenne til hvordan utfordrende atferd kan komme til uttrykk og på hvilken måte atferden kan påvirke barnet eller ungdommen og omgivelsene på kort og lang sikt. 
  • HABU bør informere foreldre og kommunale instanser om sårbarhetsfaktorer hos barnet eller ungdommen og risiko for å utvikle utfordrende atferd og eventuelt veilede i forebyggende tiltak. 
  • Barn i risiko for å utvikle utfordrende atferd bør ha årlig oppfølging hos fastlege som et forebyggende tiltak.
  • Det er ulike grader av atferdsvansker og det må gjøres konkrete, individuelle, faglige og skjønnsmessige vurderinger om rett til helsehjelp i hvert enkelt tilfelle.

Oppstart

  • Det bør gjennomføres en samtale med foreldre ved oppstart av forløpet med utveksling av informasjon og avklaring av samtykke til videre utredning. Det kan være aktuelt at henviser og/eller andre nærpersoner deltar i samtalen.
  • Barnet eller ungdommen har rett til informasjon. Hvordan barnet eller ungdommen skal informeres og involveres i behandlingsforløpet må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  • Det bør avholdes en intern drøfting i HABU for å planlegge videre utredning og innhenting av informasjon fra aktuelle tjenester.
  • Observasjon av barnet eller ungdommen på aktuelle arenaer kan være nyttig for å gjøre gode vurderinger av hvordan videre utredning bør gjennomføres.
  • Utredning og kartlegging av utfordrende atferd er i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig å gjøre ambulant.
  • Dersom barnet mottar helse- og omsorgstjenester må det innhentes informasjon fra disse tjenestene, og informasjon om hvilke vurderinger kommunen har gjort knyttet til hol. kap. 9.
  • Det bør innledningsvis vurderes om det skal samarbeides med og/eller viderehenvises til andre deler av spesialisthelsetjenesten.
  • Når det er innhentet tilstrekkelig informasjon bør HABU utarbeide en behandlingsplan som beskriver hva som bør utredes, fremdrift og ansvar for utredningen.
  • Ved utfordrende atferd som umiddelbart kan medføre alvorlig skade på vedkommende selv, på andre personer eller alvorlige skader på egne eller andres eiendeler må det vurderes å iverksette umiddelbare tiltak.
  • HABU bør gjøre seg kjent med hvilke hjelpetiltak kommunen eller andre instanser kan tilby familien.
  • Kommunen og/eller HABU bør bistå foreldre med informasjon om rettigheter, og eventuell bistå med hjelp til å søke om aktuelle støtte- og hjelpetiltak.
  • HABU skal bidra med kartlegging og ivaretakelse av mindreårige søskens behov for informasjon, støtte og oppfølging.

Utredning og kartlegging

  • Utredning og kartlegging bør være tverrfaglig og involvere ulike faggrupper etter behov.
  • Hvilke forhold som utredes og kartlegges og hvor omfattende utredningen bør være, vurderes ut fra alvorlighetsgraden av atferden og kompleksiteten i hvert tilfelle.
  • Standardiserte verktøy for kartlegging av atferden bør benyttes der det finnes.
  • Informasjon om barnet og ulike forhold rundt den utfordrende atferden bør innhentes fra flere nærpersoner.
  • Utredning og kartlegging gjøres i nært samarbeid med foreldre og kommunale tjenesteytere.
  • Informasjon om barnets diagnoser må innhentes for å avklare hvordan disse kan ha betydning for den utfordrende atferden.

Somatisk utredning

  • Det bør gjennomføres en somatisk utredning av barnet eller ungdommen tidlig i utredningsforløpet for å utelukke at somatisk sykdom, plager, smerter eller bivirkninger av medisiner kan være årsak til den utfordrende atferden.
  • Visuell støtte, med bruk av symboler, kroppsplakat, smerteskala eller lignende, kan være til hjelp i kommunikasjonen med barnet eller ungdommen under utredningen.
  • Fagpersoner som kjenner barnet bør bidra med informasjon og eventuelt delta på legekonsultasjonen sammen med foreldre.

Tverrfaglig vurdering

  • HABU bør vurdere om barnets eller ungdommens funksjonsvansker er godt nok utredet, eller om det er behov for en ny eller oppdatert vurdering, eventuelt en ny diagnostisk vurdering. Aktuelle områder som kan utredes
    • kognitiv, språklig, kommunikativ og adaptiv funksjon, regulering, eksekutiv funksjon, oppmerksomhet og eventuelle autismesymptomer
    • kartlegging av stressorer, krav og forventninger med utgangspunkt i personens funksjonsnivå
    • psykisk lidelse, belastende livshendelser, traumer, overgrep eller relasjonsskader
    • emosjonell utvikling
    • miljø og rammebetingelser som påvirker barnet
    • barnets eller ungdommens interesser og preferanser 

Beskrivelse og kartlegging av utfordrende atferd

  • Atferdens hyppighet, varighet og/eller intensitet bør kartlegges og beskrives, og atferdens skadevirkninger vurderes.
  • Både standardiserte og ikke-standardiserte registreringer og kartlegginger av atferden bør benyttes underveis for å kunne vurdere effekt av behandling og tiltak.
  • Foreldre og andre nærpersoner bør involveres i kartleggingen.

Voldsrisikovurdering

  • Det bør utføres en systematisk voldsrisikovurdering og settes inn umiddelbare tiltak hvis barnet eller ungdommen fremviser så alvorlig utfordrende atferd at det kan være til fare for barnet eller ungdommen selv og/eller andre personer.

Funksjonell kartlegging og analyse

  • Det bør gjennomføres funksjonell kartlegging og analyse av den utfordrende atferden.

Kompetanse og erfaring hos tjenesteyterne i kommunen

  • Kommunen skal sørge for grunnleggende kompetanse hos tjenesteyterne og legge til rette for kompetanseheving. Kommunen kan etterspørre veiledning fra spesialisthelsetjenesten ved behov.
  • HABU bør innhente informasjon om de kommunale tjenesteyternes erfaring og kompetanse slik at veiledningstiltak får best mulig effekt.​

Oppsummering og tilbakemelding etter utredning

  • Funnene fra utredningen og kartleggingen samt anbefalinger for behandling og tiltak bør oppsummeres i en tverrfaglig rapport.
  • Barnet eller ungdommen og/eller foreldre bør innkalles til et tilbakemeldingsmøte for å gjennomgå funn og resultater fra utredningen. Det kan være behov for oppfølgende samtaler for at familien skal få bedre innsikt og forståelse av funnene og resultatene fra utredningen.
  • I dialog med barnet eller ungdommen og/eller foreldre må det avklares hvilke samarbeidspartnere det er aktuelt å dele informasjon med og hvem som skal motta rapporten som oppsummerer utredningen.
  • Henvisende instans og aktuelle samarbeidsparter i kommunen bør inviteres til et samarbeidsmøte/oppsummeringsmøte. Barnet eller ungdommen og/eller foreldre bør også bli invitert til møtet.

Samarbeidsavtale og/eller behandlingsplan

  • Avtaler om samarbeid, veiledning, oppgavefordeling og tidsfrister mellom HABU og aktuelle samarbeidsparter i kommunen bør inngås og skriftliggjøres.
  • I samarbeid med pasient og/eller foreldre og aktuelle samarbeidsparter bør det utarbeides en behandlingsplan med konkrete mål for behandlingen, ansvar for ulike tiltak og tidspunkt for evaluering.

Behandling og tiltak

  • Barnet eller ungdommen selv og/eller foreldre og nærpersoner skal involveres i behandlingen og tiltakene. De skal gis informasjon om eventuelle behandlingsalternativer slik at de kan ta informerte valg.
  • Behandling av utfordrende atferd krever ofte langvarig og kontinuerlig innsats gjennom hele dagen til barnet eller ungdommen.
  • HABU bistår hovedsakelig i behandling og tiltak ambulant og indirekte. Omfanget av veiledning, rådgivning, behandling og tiltak fra HABU bør vurderes ut fra kompleksiteten og alvorlighetsgraden av atferden og kommunens kompetanse.
  • Valg av behandling og tiltak bør ses i sammenheng med blant annet barnets alder, funksjonsnivå, diagnose, atferdens alvorlighetsgrad, rammer og familiens kultur og mulighet for samarbeid på tvers av barnets arenaer.

Tiltak rettet mot miljøet

  • Dersom kartleggingen viser mangler i miljøet og rammebetingelsene som kan medføre økt risiko for utfordrende atferd, bør HABU anbefale endringer i disse før tiltak rettet mot barnet eller ungdommen iverksettes.
  • Aktuelle tiltak som er rettet mot miljøet kan være forbedring av mangler i fysiske rammebetingelser, struktureringstiltak tilpassing av aktivitet, hvile og bistand, tilpasset kommunikasjon til barnet ut fra barnets funksjonsnivå, fjerne/redusere ubehag og triggere for utfordrende atferd og legge til rette for økt tilgang til aktiviteter og oppgaver barnet eller ungdommen mestrer og liker.
  • Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvar for opplæring og veiledning av foreldre. Det bør avklares hvem som gjennomfører og har ansvar for de ulike opplærings- og veiledningstiltakene.
  • Foreldreprogrammer bør baseres på manualer der dette finnes og bør inkludere instruering, modellering, øvelse og tilbakemelding.
  • Spesialisthelsetjenesten skal gi veiledning til kommunen når det er behov for mer spesialisert kompetanse enn det kommunen kan forventes å ha.
  • Veiledning fra HABU foregår ofte ambulant, men digitale løsninger kan også benyttes dersom det vurderes som forsvarlig.

Behandling og tiltak rettet mot barnet eller ungdommen

  • Behandling og tiltak krever ofte tverrfaglig innsats og bør være individualisert og basere seg på resultater fra utredning og kartlegging.
  • Medisinske tilstander som oppdages under utredning må vurderes behandlet før eller samtidig med at det settes i gang andre tiltak.
  • Manualer på spesifikke intervensjoner som er aktuelle for barnet eller ungdommen bør benyttes der det finnes, eventuelt med individualiserte tilpasninger.
  • Aktuelle tiltak som er rettet mot barnet eller ungdommen kan for eksempel være
  • å etablere ferdigheter som kan erstatte eller utkonkurrere den utfordrende atferden 
  • opplæring i funksjonell kommunikasjon
  • ulike prosedyrer for differensielle forsterkning for å fremme mer hensiktsmessig atferd
  • Dersom det under utredningen eller oppfølgingen vekkes mistanke om eller avdekkes at barnet eller ungdommen har en psykisk lidelse må det følges opp.

Medikamentell behandling

  • Legemiddelfrie behandlingstiltak bør alltid være prøvd før man iverksetter medikamentell behandling.
  • Før oppstart av medikamentell behandling bør klare mål defineres, varighet av behandlingen bør bestemmes, og det bør gjøres registreringer og evalueringer underveis i medisinutprøvingen.
  • Bruk av standardiserte skjemaer for å måle effekt av medisinsk behandling anbefales når det er mulig og hensiktsmessig.
  • Prinsippet om å starte med lave doser og trappe opp langsomt bør følges. 
  • Bivirkningsskjema bør brukes, og bivirkninger av medisiner bør meldes til RELIS.

Skadeavvergende tiltak og tiltak som innebærer bruk av tvang og makt

  • Det er kommunens ansvar å fatte vedtak om bruk av tvang og makt jf. hol. kap. 9, men spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen ved utforming av tiltakene og gjennomføring av enkelte av tiltakene.
  • Dersom tiltak med bruk av tvang og makt utføres av ansatte i spesialisthelsetjenesten, skal det skrives enkeltmelding jf. hol. kap. 9.

Evaluering

  • Evaluering av målsettinger og respons på behandlingen bør skje jevnlig i veilednings- og evalueringsmøter med barnet eller ungdommen og foreldre, nærpersoner og tjenesteytere i kommunen.
  • Evaluering bør basere seg på registreringer og kartlegginger.
  • Oppdatering av behandlingsplanen bør gjøres ved endringer eller igangsettelse av nye tiltak.
  • Ved behov bør det avholdes evaluering av veiledning og samarbeid mellom HABU og aktuelle samarbeidsparter i kommunen.

Evaluering av medikamentell behandling

  • Kliniske vurderinger og innhenting av opplysninger fra flere informanter vil ofte være nødvendig for å få tilstrekkelig informasjon om effekt og eventuelle bivirkninger av medisinen.
  • Ved bruk av psykofarmaka bør behandlende lege evaluere effekt systematisk og med faste tidsintervaller.
  • Ved overføring av medisinansvar til fastlege eller annen lege bør det beskrives når og hvordan fastlege/annen lege skal evaluere behandlingen, kriterier for justering/seponering og når eventuell rehenvisning til spesialisthelsetjenesten er nødvendig.

Avslutning

  • En avsluttende tverrfaglig epikrise bør inneholde oppsummering av hva som er gjort, resultat av behandling og anbefalinger og ansvar for videre oppfølging.
  • Epikrisen sendes som hovedregel til fastlege og henvisende instans samt annet helsepersonell som trenger opplysninger for å gi videre oppfølging. I dialog med pasient eller foreldre avklares det hvilke andre instanser som skal ha epikrisen tilsendt.
  • HABU og HAVO bør avklare samarbeid og henvisning når det blir vurdert behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter fylte 18 år.​

Slik refererer du til behandlingslinjen

Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU). Behandlingslinje for utredning og behandling av utfordrende atferd- for barn og unge (0-18 år) med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse henvist habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten [nettdokument]. Oslo: RHABU [oppdatert 12. januar 2023, lest x​x.xx.xx]. Tilgjengelig fra: Behandlingslinje for utredning og behandling av utfordrende atferd - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)​​
​​​

Fant du det du lette etter?