Eksekutiv fungering

Habiliteringsbloggen

Noen barn kan ikke uttrykke seg med tale fordi de har store motoriske vansker. Det mangler kunnskap om hvordan utviklingen av språk og eksekutiv fungering henger sammen hos barn i denne gruppen.

17. november 2014 av Kristine Stadskleiv, stipendiat ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og nevropsykolog ved Seksjon for Nevrohabilitering – barn, Oslo Universitetssykehus.

 Eksekutiv fungering er kognitive ferdigheter som er inngår i alle målrettete handlinger. Det involverer bevisst kontroll av handling og tanke, og inkluderer blant annet evne til å planlegge, til å overvåke en arbeidsprosess, til å holde informasjon i minnet og samtidig bearbeide denne informasjonen, og til å unngå impulsive feil. Eksekutive ferdigheter utvikles gjennom hele barne- og ungdomsalderen, og blir blant annet påvirket av utviklingen av språklige ferdigheter.

Barn som har talespråk, snakker ofte høyt om det de gjør når de løser kompliserte oppgaver. Forsøk har vist at barn i førskolealderen har nytte av å kunne navngi og beskrive det de gjør når de skal løse eksekutive oppgaver. Noen barn kan ikke uttrykke seg med tale fordi de har store motoriske vansker. Det mangler kunnskap om hvordan utviklingen av språk og eksekutiv fungering henger sammen hos barn i denne gruppen.

Barn med store tale- og bevegelsesvansker bruker grafisk kommunikasjon (symboler eller skrift) for å uttrykke seg. Denne måten å uttrykke seg på stiller i seg selv store krav til eksekutiv fungering. For å konstruere en setning med symboler i en kommunikasjonsbok eller et elektronisk hjelpemiddel, må barnet ikke bare vite hvilke symboler det har behov for, men også hvor i kommunikasjonsboken eller hjelpemidlet disse symbolene er plassert. De må finne frem til dem så raskt som mulig og samtidig holde fokus på hvor langt i setningskonstruksjonsprosessen de har kommet. Barn som bruker skrift som kommunikasjonsform, har det litt enklere, i det det bare er 29 bokstaver i alfabetet og alle bokstavene derfor kan være synlige til enhver tid. Flere forskere som har pekt på at eksekutiv fungering sannsynligvis spiller en rolle i bruken av hjulpet kommunikasjon, men ingen har undersøkt det.

I et internasjonalt prosjekt som undersøker kommunikasjonsferdigheter hos barn som bruker hjulpet kommunikasjon ble det også sett på hvilken betydning eksekutiv fungering har for utføringen av en del kommunikasjonsoppgaver. Prosjektet «Becoming an aided communicator» har deltakere fra 16 land og blir ledet av professor Stephen von Tetzchner ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. I prosjektet skal barn som bruker hjulpet kommunikasjon, formidle informasjon til ulike kommunikasjonspartnere (foreldre, lærere og jevnaldrende). For å vite hvordan barn som snakker utfører de samme oppgavene, er det en sammenligningsgruppe av barn på den samme alderen som ikke har motoriske vansker eller talevansker.

To typer oppgaver ble brukt for å undersøke eksekutiv fungering. I den ene skal barnet instruere en kommunikasjonspartner om å konstruere en modell som er skjult slik at bare barnet kan se den. Kommunikasjonspartneren må altså lage sin modell ut fra de språklige instruksjonene til barnet. Dette stiller krav til barnets evne til å planlegge og overvåke den andres konstruksjonsprosess. I den andre oppgaven skal barnet beskrive en avbildet gjenstand på en slik måte at kommunikasjonspartneren klarer å gjette hvilken gjenstand det er. Barnet blir bedt om å beskrive gjenstanden så presist som mulig, men ikke å navngi den. Det krever evne til å holde tilbake eventuelle impulser til å si det.

Halvparten av barna brukte kommunikasjonshjelpemiddel, de andre snakket. Resultatene viser at både barna som snakket og barna som brukte hjulpet kommunikasjon klarte å løse de fleste av oppgavene. Barna som brukte hjulpet kommunikasjon, løste imidlertid litt færre oppgaver enn barna som snakket. Det kan skyldes at barna som brukte kommunikasjonshjelpemidler, måte bruke noe av sin eksekutive kapasitet til å konstruere grafiske setninger, i tillegg til å planlegge oppgaven og overvåke gjennomføringen til den andre. For barna som brukte hjulpet kommunikasjon, var det derfor dobbelte krav til eksekutiv fungering sammenlignet med barna som snakket. Tale er mer automatisert. Det var dessuten en viss forskjell med hensyn til hvor store krav til eksekutiv fungering de ulike formene for hjulpet kommunikasjon stiller. Barna som kunne skrive, klarte signifikant flere oppgaver enn barna som brukte kommunikasjonsbøker med grafiske symboler. Det er mulig at navigering i en kommunikasjonsbok bruker flere eksekutive ressursene enn å stave. Studien viser også at det ikke bare er kommunikasjonsmodus, men også generelle språklige ferdigheter, som påvirket løsningen av oppgavene. For barna som brukte hjulpet kommunikasjon, var en sammenheng mellom mål på språklige ferdigheter (forståelse for setninger og benevning av gjenstander) og planleggingsferdigheter, mens det for hele gruppen (både barn som snakket og som brukte hjulpet kommunikasjon) var en sammenheng mellom språklige ferdigheter og impulshemning. Det er i tråd med resultatene i annen forskning som viser at språklige ferdigheter og eksekutiv fungering påvirker hverandre.

Referanse til artikkel:
Stadskleiv, K., von Tetzchner, S., Batorowicz, B., van Balkom, H., Dahlgren Sandberg, A. og Renner, G. (2014). Investigating executive functions in children with severe speech and movement disorders using structured tasks. Frontiers in Pschology, 08, doi: 10.3389/fpsyg.2014.00992
http://journal.frontiersin.org/Journal/10.3389/fpsyg.2014.00992/abstract

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.