Fag- og tjenesteutvikling

ved TIPS Sør-Øst

Fag- og tjenesteutvikling med brukerne i sentrum.

​Det er et mål for TIPS Sør-Øst å bidra til forbedring av tjenestene for tidlig intervensjon ved psykose og alvorlig psykisk lidelse, både faglig og på systemnivå. Bruk av ny teknologi er en naturlig ingrediens i disse arbeidsoppgavene.

Prosjekter:

TIPS tjenesten Oslo universitetssykehus

TIPS tjenesten er en lavterskeltjeneste ved mistanke om alvorlig pyskisk lidelse. Tjenesten ble etablert som ett av resultatene etter tjenestedesignprosjektet "Hjelp meg, det haster - Veien inn til behandling for alvorlig psykisk syke"

TIPS tjenesten

De etablerte TIPS-teamene i både voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien, har vært sentrale i prosjektet. Nå slår man seg sammen og fronter TIPS-tjenesten som én sammenhengende og
samarbeidende tjeneste på tvers i sykehuset.

Klinikkens fagpersoner gjør en formidabel jobb med høy faglig kvalitet i alle ledd, så det
er ikke her skoen trykker. Det er snarere på systemnivå at det blir vanskelig for pasienter, pårørende og fastleger å orientere seg og finne fram eller komme til riktig behandlingsted. Å utnytte spesialkompetanse på en god måte, på tvers i klinikken, er også en utfordring.

For å kunne dra bedre nytte av den kompetansen som finnes internt på sykehuset har vi derfor samlet eksperter fra ulike fagfelt i en egen dedikert ressursgruppe som skal støtte TIPS-tjenesten. Dette er spesialister fra både ARA, traumefeltet, bipolarfeltet, personlighetspsykiatri, nevrohabilitering, rusfeltet og barne- og ungdomsfeltet.

Målet er å sette pasienten i sentrum og trekker inn ulik kompetanse fra et tidlig tidspunkt når man er usikre på hvordan symptombildet skal tolkes. Dette vil forhåpentligvis gi et bedre og raskere grunnlag for videre planlegging av behandling.

Tjenesten skal evalueres av TIPS Sør-Øst i løpet av vår/høst 2018.

Prosjektet har vært støttet med midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Min Pilot - en app for bedre samhandling om psykisk helse

Utvikling av et digitalt samhandlingsverktøy «Min Pilot» (mobilapplikasjon) for pasienter med psykose- eller bipolar lidelse og behandlere. Dette er et prosjektet er knyttet til helseinnovasjon, og fikk støttet i form av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst i 2014.

Vi har samlet inn informasjon fra pasienter, pårørende og helsepersonell gjennom intervjuer om digitale vaner og ønsker som pasient/helsepersonell. Med denne innsikten har vi arbeidet med utviklingen av et verktøy utformet som en mobilapplikasjon.Tanken er at verktøyet skal kunne støtte behandling gjennom å tilby skreddersydde tjenester for den enkelte pasient. Gjennom applikasjonen kan du som pasient selv velge hvilke funksjoner som skal være tilgjengelige i forhold til å støtte din bedringsprosess, det kan være søvn, medisiner, aktivitet, bivirkninger, fysisk helse etc.

Min Pilot et verktøy for bedre samhandling

Det skal være mulig å dele informasjon med sin behandler, dersom man ønsker dette, og applikasjonen henter også informasjon fra nettsiden www.psykose-bipolar.no. Vi har jobbet med å utvikle en generisk prototype, med spesielt fokus på søvnmodulen. Høsten 2017 bevilget Helse Sør-Øst innovasjonsmidler på ytterligere 750 000 kroner til utvikling av verktøyet.

Prosjektet videreføres dermed i 2018.

Psykt god venn - en anti-stigma kampanje

Vær en psyktgodvenn 

Kampanjen har vært et samarbeid mellom TIPS Sør-Øst, Deichmanske bibliotek,Grünerløkka, v/avdelingssjef Kenneth K. Langås, Hans Gerhard Meier Universitetslektor/designer og tekstforfatter Norun Blichfeldt Scherven.

Målsetningen med prosjektet var å jobbe for antistigma av alvorlig psykisk lidelse som schizofreni og bipolar lidelse, ved å la ungdom selv være med å definere uttrykket på en antistigmakampanje. Det er generelt lite kunnskap om alvorlig psykisk lidelse, og både bipolar lidelse og psykoselidelser er beheftet med myter og stigmatiserende holdninger. Det er mange som tror at man for eksempel ikke kan bli frisk og ikke kan leve et fullverdig liv om man har, eller har hatt en slik lidelse.

Prosjektmedarbeiderne Hans Gerhard Meier og Norunn Blichfeldt Schjerven gjorde intervjuer med friske ungdommer, fokusgruppe med ungdommer med psykose og bipolar lidelse, samt fokusgruppe med foreldre til ungdommer med alvorlig psykisk lidelse. Under innsiktsfasen kom det frem et stort behov for å fokusere på venner av de som slet. De betyr mye for unge, og er ofte de som først merker at noe er galt. Det er lite antistigma- og opplysningsarbeid som retter seg mot disse. Det ble også påpekt at man ville miste en del om man var for ensidig i fokuset på schizofreni og bipolar lidelse, men at dette burde flettes inn i kampanjen på mer subtilt vis fordi det føltes fremmed for de fleste.

Deretter ble det utarbeidet tekst, grafisk materiell og en film. Idépanelet til TIPS SørØst, med unge brukere, kom med løpende tilbakemeldinger i prosessen. Vi var også i tett dialog med Mental Helse Ungdom underveis.Resultatet ble en utstilling i Deichmanske bibliotek Grünerløkka, og et kveldsarrangement samme sted med paneldebatt med brukere, forsker og venn av en med psykisk lidelse.

I tillegg ble det utarbeidet en kampanje i sosiale medier som man kan følge på Instagram og facebook @psyktgodvenn

REACT toolkit - et digitalt selvhjelpsverktøy for pårørende til psykisk syke

REACT er en digital verktøykasse for pårørende til personer med en psykoselidelse. Den skal bidra til en bedret forståelse av hva en psykose er, og hjelpe familiemedlemmer og nære pårørende til å kunne mestre de utfordringene som ofte følger med det å ha et sykt familiemedlem.

REACT er utviklet i samarbeid med familiemedlemmer til personer med psykoselidelser og forskere ved Lancaster Care NHS Foundation Trust i England.

Pilotstudien har testet ut en norsk versjon der hver deltager er koblet til en forskningssykepleier, som veileder i bruken av verktøyet gjennom tilbud om ukentlig samtale.Underveis og i etterkant er det samlet inn data for å kunne evaluere opplevelsen av den norske versjonen, nytteverdi, samspill med helsepersonell og kostnader. For å få et mer utfyllende bilde, er et utvalg av deltagerne dybdeintervjuet og vil danne grunnlaget for en forskningsevaluering av programmet.

Deltagerne har vært pårørende til pasienter i behandling for første episode psykose ved Sykehuset i Vestfold og ved Sykehuset i Østfold. Marit Holter og Liv-Jorun Brygard er sentrale personer i dette arbeidet sammen med lokal prosjektleder Arne Repål. Studien er støttet av Helsedirektoratet med 400 000 og ble formelt avsluttet i 2017.

Piloteringen med deltakere ble avslutte innen utgangen av april.Analyse av materialet samt skriving av forskningsartikkel er planlagt gjennomført innen høsten 2018.

Gap-undersøkelsen - et verktøy for forbedring av klinisk praksis i psykosebehandlingen

Gap-undersøkelser er en måte å kartlegge klinisk praksis opp mot sentrale anbefalinger for utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Ved å gjennomføre en slik undersøkelse kan man identifisere eventuelle gap mellom egen praksis og anbefalingene, og ut i fra dette velge noen forbedringsområder som man ønsker å jobbe videre med.

Nasjonal kompetansetjenesten ROP har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å opprette en
nasjonal arbeidsgruppe som skal utvikle en felles digital plattform for gap-undersøkelser. Undersøkelsene er tilknyttet de nasjonale faglige retningslinjene innen rus og psykisk helse. TIPS Sør-Øst sitter i denne arbeidsgruppen som representant for retningslinjen for psykosebehandling, og har tidligere utviklet en gap-undersøkelse som er testet og benyttet i helseforetak i Helse Sør-Øst.

Arbeidsgruppen skal ferdigstille sitt arbeid i løpet av 2018.

Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid

TIPS Sør-Øst kan bidra med kompetansehevende tiltak innen kunnskapsbasert metode for familiesamarbeid til sykehus som ønsker å implementere behandlingstilbudet for sine pasienter med alvorlig psykisk lidelse. For at TIPS Sør-Øst skal kunne gå inn med ressurser i et slikt tiltak er det viktig at noen rammer er tilstede for å sikre god opplæring, veiledning og implementering. Et kurs alene er ofte ikke nok for at en ny metode skal bli tatt i bruk av helsepersonell. Det kreves praktisering av, og veiledning på metoden. Det er et mål at tiltaket skal generere interne ressurser for videre kompetanseheving og veiledning internt i klinikken. Det anbefales at en lokal koordinator eller en ressursgruppe har ansvar for etablering og drifting av et faglig nettverk innen psykoedukativt familiesamarbeid som intern ressurs ved sin avdeling/seksjon. Når TIPS Sør-Øst går inn med kompetansehevingstiltak er det derfor ønskelig at den lokale klinikken/avdelingen/DPS legger til rette for at tiltaket forankres i ledelse og system, og slik sikrer god implementering.

Anbefalte implementeringstiltak er:
• Ledelsesforankring
• Forpliktende avtaler
• Lokal koordinator/lokal ressursgruppe
• Målrettet opplæring
• Forankret i avdelingens opplæringsplaner
• Prosedyrer som sikrer at tilbudet er kvalitetssikret
• Prosedyrer som ivaretar samarbeid med andre enheter og/eller behandlingsnivåer
• Veiledning på metoden en gang i mnd./hver 6.uke
• Oppfriskningsseminar et år etter endt kurs
• Mulighet for klinisk simulatortrening
• Et dokumentasjonssystem der dokumenter fra metoden er tilgjengelig

Mange pasienter og deres familiemedlemmer/pårørende opplever brudd i behandling på bakgrunn av et behandlingssystem med overføring fra sykehus til DPS/BUP og videre til kommunale tjenester. Det er en fordel med kontinuitet i behandling. Psykoedukativt familiesamarbeid er en manualbasert metode der metoden kan følge pasient og familien. Det vil si at man kan starte opp på en avdeling f.eks. akutt og fortsette på DPS og videre i kommunen. For at dette skal settes i system er det er det en fordel med felles opplæring og veiledning. Ved noen DPS har man valgt å invitere tilhørende kommuner til felles opplæring i metoden. De har veiledning sammen og driver grupper sammen etter flere modeller:

• Starte familiegruppe akutt, fortsette på DPS og fortsette i kommunen. Ingen brudd i behandling
• DPS kan drive gruppe sammen med kommunen. Pasienten får tilbudet uavhengig av behandlingssted
• Starte enfamiliegruppe der familien kan fortsette i en flerfamiliegruppe dersom de trenger eller ønsker lengre oppfølging

Klinisk simulering (SIM) som treningsmetode for gruppeledere i psykoedukativt familiesamarbeid

Simulering lar helsepersonell få trene kliniske kasus og scenarier.
SIM kan brukes for å videreutvikle kommunikasjonsferdigheter.

Det overordnede målet for klinisk simulering er å bidra til økt kvalitet og pasientsikkerhet i hele helseforetaket innen somatikk og psykisk helsevern.

SIM er nå implementert som treningsmetode ved mange HF og blir benyttet på gruppelederkurs i psykoedukativt familiesamarbeid (PEF-kurs). SIM-trening i PEF settes også opp som faste treningsdager gjennom året ved blant annet Sykehuset Østfold. 

Medisinsk/klinisk simulering er en pedagogisk metode der helsepersonell får tørrtrene på virkelige situasjoner gjennom erfaringsbaserte kliniske case og scenarier. Selve simuleringen er delt i tre faser. En brifingsfase der deltakerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmål, rommet de skal simulere i og tilgjengelig utstyr. Fase 2 er selve scenariet. I siste og tredje fase er debrifingsfasen der deltakerne reflekterer over hva som skjedde.

Hovedpoenget er læring gjennom aktivitet og samspill mellom forskjellige aktører.
Debrifing er sentralt i simulering der gjennomføringen av scenarioet er gjenstand for refleksjon og brobygging mellom kunnskap lært på kurset, i simulering, og anvendelse i praksis. 

Fasilitator har en viktig rolle for at læring i simulering skal oppleves som trygg og nyttig for deltakerne. I SIM familiesamarbeid er det viktig at det er en erfaren fasilitator som leder debrifingen. Det vil si erfaren både i forhold til SIM og i forhold til metoden psykoedukativt familiesamarbeid. Fokus er læring og ikke evaluering.

Det å se videoopptak under debrifing, har en læringseffekt som har vært betraktet som det som gir best læringseffekt innenfor simulering (1, 2). En nyere oversiktsartikkel påpeker imidlertid at debrifing uten å se video kan være vel så effektivt som debrifing med å se video (3)

Man kan kontrollere kompleksiteten ved å tilpasse vanskelighetsgraden til helsepersonellets nivå. Man trener i trygge omgivelser der det er lov

Rasjonale for SIM i psykisk helsevern:
1. Det kreves spesiell kompetanse for å forebygge og håndtere uro, kaos og utagering
2. Det kreves spesiell kompetanse for å vurdere selvmordsfare og voldsrisiko
3. det kreves spesiell erfaring og kompetanse i terapeutisk kommunikasjon med mennesker i krise og eller psykotisk tilstand

TIPS familiesamarbeid Sykehuset Østfold og TIPS familiesamarbeid Sykehuset Innlandet hadde i 2016 et SIM pilotprosjekt for å undersøke og avklare muligheter for bruk av SIM-trening av enkelte utvalgte elementer i metoden psykoedukativt familiesamarbeid. 

SIM ble brukt som:
• Trening av metoden med fokus på kommunikasjon på egne ekstra kursdager under gruppelederkurs i psykoedukativt familiesamarbeid
• Vedlikehold av kunnskap til gruppeledere som et supplement til veiledning og nettverkssamlinger

Kommunikasjonstreningen skulle fokusere på:
• Reduksjon av stress
• Hensyn til sårbarhet
• Kommunikasjon tilpasset kognitive vansker
• Reformulering av kritikk
• Formidling av kunnskap

Erfaringer og tilbakemeldinger:
• Vi trenger hjelp til å øve oss
• Det hjelper på usikkerhet
• Det gjør det lettere å følge metoden
• SIM gir oss mulighet til å øve på det vi syns er utfordrende
• Vi får tilbakemeldinger på det vi gjør
• Vi får trene på det som vi er usikre på


Kilder:

1. Arafeh JM, Hansen SS, Nichols A.
Debriefing in simulated-based learning: facilitating a reflective discussion. J.Perinat Neonatal Nurs 2010;24:302–9.
2. Zigmont JJ, Kappus LJ, Sudikoff SN.
The 3D model of debriefing: defusing, discovering, and deepening. Semin Perinatol 2011;35(2):52–8.
3. Levett-Jones T, Lapkin S.
A systematic review of the effectiveness of simulation debriefing in health professional education. Nurse Educ Today 2013;15:e58–e63.


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.