– Min kongstanke er at TSB blir fullverdig

– Som andre ledere opplever også jeg at hverdagene fylles opp «av seg selv», innrømmer Guri Spilhaug, leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB. – Da må jeg minne meg selv på hvorfor jeg er akkurat her og hva jeg ønsker å oppnå.

Spilhaugs kongstanke er i tråd med målene med rusreformen fra 2004. Den har også vært en viktig drivkraft for henne i tidligere verv og arbeid, blant annet for Legeforeningen og Helsedirektoratet. I løpet av de snart 20 årene som har gått siden rusreformen, har rusfeltet beveget seg fra et felt med mange trekk av veldedighet og særomsorg til et tverrfaglig spesialisert fagområde i spesialisthelsetjenesten med egne spesialiseringsløp for leger og psykologer. Men hvordan kan hun bringe prosessen videre via lederposisjonen i Nasjonal kompetansetjeneste TSB?

Pasientrettigheter og sørge-for-ansvar

Guri Spilhaug minner om at vi ikke er helt i mål med sentrale elementer i rusreformen:

• At TSB-pasienter har de samme reelle rettighetene etter pasient- og brukerrettighetsloven som alle andre pasienter.
• At spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene sørger for at de tilbyr alle basistjenester innenfor TSB.
• At TSB er et fullverdig helsefagområde som er godt synlig i organisasjonsstrukturen i alle landets helseforetak, på lik linje med somatikk og psykisk helsevern.
• At tverrfagligheten blir reell så alle yrkesgrupper forstår sitt ansvar og sin rolle.

Holdninger spiller inn

En forutsetning for at kongstanken fullt ut realiseres, er ifølge Guri Spilhaug at befolkningens og beslutningstakeres holdninger til personer med rusmiddelavhengighet, og derigjennom til TSB, endres.

– Avhengighet er en nevrobiologisk tilstand og utgjør en sterk makt i livene til dem det gjelder. Det er krevende å ta kontroll over bruken av rusmidler, eller annen avhengighetsskapende aktivitet.

– Det er dessverre vanlig å kategorisere rusmiddelbrukere som «de andre», som om de er helt ulike oss selv. I virkeligheten er det glidende overganger mellom rusmiddelvaner som forbindes med det gode liv og et problemfylt forhold til for eksempel alkohol og medikamenter. Alkohol har betydning for utvikling av over 60 somatiske sykdommer og dette får store konsekvenser for folks generelle helse. Helsemyndighetene har de senere årene hatt større oppmerksomhet på alkohol og folkehelse. Dette må vi snakke sant om. Folk har rett til å få informasjon og gode råd når de ved sitt alkoholforbruk beveger seg inn i en helsemessig risikosone. Å gi dem det, er en viktig oppgave i all spesialisthelsetjeneste, ikke bare i TSB.

Intensjonen med nasjonale pasientforløp

– Hvordan vil du styrke pasientrollen i TSB?

– Noe av det første vi må spørre pasienten om, er «Hva vil du med denne behandlingsinnsatsen?», og gjennom hele forløpet må vi gjenta spørsmål som «Er vi på rett spor, vil du nå ditt mål med denne behandlingen?». Vi må forsikre oss om at pasient og behandler har samme mål. Det er en hovedintensjon med nasjonale pasientforløp på rus- og psykisk helsefeltet. Det betyr å sette pasienten i sentrum, ikke helsebyråkratiets koder og dokumentasjonskrav. 

Kloke svar

– Hvordan vil du gjøre TSB mer tilgjengelig for befolkningen?

– Det er vanskeligere å finne fram til lokale behandlingstilbud med et fleksibelt og individuelt tilpasset innhold enn til døgnbasert behandling. Jeg tror at et godt bemannet og stabilt henvisningsmottak spiller en spesielt viktig rolle i helseforetakenes avdelinger for rus- og avhengighetsbehandling. Mengdetrening i rettighetsvurderinger, kjennskap til de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om TSB-tjenester i lokalsykehusets opptaksområde er en viktig ressurs. Det betyr at det er én dør inn til reell spesialistkompetanse i TSB i hele landet. Kloke vurderinger fra, og tilgjengelig dialog med et erfarent vurderingsteam eller henvisningsmottak er oppnåelig i hele landet, men da må man samle ressurser i robuste tverrfaglige team, og ikke spre oppgaven på mange hender.  

Speider etter hvite felt på kartet

– Hvordan kan du påvirke helseforetakene til å gjøre organiseringen av TSB mer tydelig og gjenkjennbar?

– TSB-tjenestene må organiseres slik vi kjenner andre helsefagområder; i akuttilbud, poliklinikk og døgnbasert behandling. Både offentlige helseforetak og private avtaleparter må inngå i denne helheten. Ved å sette tydelig organisering og struktur på dagsorden kan vi oppdage hvite felter på kartet; at noe mangler for at tjenestene skal dekke helheten. Vi kaller det basistjenester – de er nødvendige for et helhetlig pasientforløp og må finnes i alle sykehusområder nasjonalt. 

Se også:
Oversikt over all TSB i Norge​

​​Denne siden driftes av Nasjonal kompetansetjeneste TSB.​