Brukermedvirkningen i TSB

Holdninger, tradisjoner og manglende kunnskap kan påvirke pasientens reelle mulighet for å medvirke i rusbehandling, slik de har rett til. 

 

​Ved rusreformen i 2004 fikk pasienter med rus- og avhengighetsproblemer de samme pasientrettighetene som pasienter med somatiske og psykiske sykdommer. Rettighetene omfatter rett til å påvirke både den konkrete behandlingen av hver enkelt og utviklingen av tjenestene. Brukermedvirkning er en lovbestemt rettighet både på  system-, tjeneste- og individnivå.

Les oversiktsartikkel
Pasient- og brukermedvirkning i TSB

Nasjonale føringer

Lovgivernes forventning om brukermedvirkning går fram både av helseforetaksloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Dette er faglige rammebetingelser som gjelder alle pasienter i spesialisthelsetjenesten, også pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Brukermedvirkning innebærer rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (Pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1). Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. 

Å anvende pasient- og brukererfaringer er også en del av forståelsen av kvalitet i helsetjenestene.  At «RHF og HF skal etablere brukerråd/brukerforum på alle relevante nivå er et pålegg som gjentas i en rekke nasjonale styringsdokumenter.

  •  I Stortingsmelding 30 (2011-2012) heter det at «Brukermedvirkning må sikres, både i forhold som gjelder den enkelte og på systemnivå».

  • I Opptrappingsplanen for rusfeltet (kapittel 3.2, 2016-2020) presiserer regjeringen at den vil «styrke brukermedvirkning på systemnivå ved økt bruk av personer med erfaringskompetanse og systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner».

  • Nasjonal faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og  Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medikamenter fra 2016 har en rekke konkrete anbefalinger knyttet til brukermedvirkning på både system-, tjeneste- og individnivå. Dette innebefatter blant annet at det bør gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen, tilgang til brukerstyrte innleggelser, informasjon om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper, bruk av individuell plan og involvering av brukerrepresentanter i utvikling av kompetanseprogram.

  • I oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helseforetakene ble det i 2014 gitt oppdrag om å «etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak».

Rettigheten til fritt behandlingsvalg for pasienter i TSB gjelder både valg av hvor henvisningen skal vurderes og hvor behandlingen skal gis. I tillegg til helseforetak og private aktører som har avtale med de regionale helseforetakene er det åpnet for at en skal kunne velge leverandører som har avtale med Helfo («FBV-plasser»).

Status

Alle regionale helseforetak og helseforetak har i dag brukerutvalg på overordnet nivå hvor minimum én representant fra en brukerorganisasjon i rusfeltet deltar. Det er store variasjoner i hvorvidt brukerrådet arbeider med mer overordna tema, eller om de arbeider med å forbedre det konkrete pasienttilbudet. 

I 2014 gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste TSB i samarbeid med brukerorganisasjonen A-larm, en nasjonal kartlegging om hvordan brukermedvirkning i praksis ble ivaretatt i TSB hos både helseforetak og private samarbeidspartnere. Rapporten «Brukermedvirkning i TSB- en myte? - En nasjonal kartlegging av brukermedvirkning i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser.» (2014) kartlegger status og erfaringer blant ledere i TSB, både i helseforetak og private samarbeidspartnere.

Fokus for kartleggingen var: Brukerråd, tillitsmannsordninger, brukerstyrte plasser, selvhjelpsgrupper, likemannsarbeid og erfaringskonsulenter.

Brukerrråd

Kartleggingen viste at kun en av fem ledere for rusbehandlingsenheter (21 prosent) opplyste at de hadde etablert  brukerråd på dette tidspunktet, og et tilsvarende antall hadde planer om å opprette brukerråd i tråd med nasjonale anbefalinger. Årsakene til den lave prosentandelen var, i følge analysen, ofte knyttet til både holdninger – synligjort med følgende uttalelser: "Trengs det brukermedvirkning på vårt nivå?", manglende kunnskap om styringskrav – "Er det en forventning til at vi skal ha brukermedvirkning på vårt nivå?" og praktiske utfordringer- "Er det tilgjengelige brukerrepresentanter som kan sitte i vårt brukerråd?". De som hadde brukerråd da kartleggingen fant sted, var imidlertid svært positive til ordningen, og erfarte at det ga positiv effekt på behandlingskvalitet og organisasjonsutvikling.

Tillitsvalgtordning

Mange av de som ikke hadde brukerråd (44 prosent), viste til at de hadde en form for tillitsvalgtordning. På spørsmål om brukerstyrte plasser, svarte 46 prosent av enhetene at de planlegger å opprette brukerstyrte senger.  33 prosent av enhetene hadde ansatt erfaringskonsulent. 

Brukerstyrt plass

Etter det vi erfarer finnes det ikke oppdaterte oversikter over hvilke behandlingssteder som har tilbud om brukerstyrt seng. Det fremkommer ikke på frittbehandlingsvalg.no. Den enkelte pasient eller henviser må derfor oppsøke det enkelte behandlingsted for å få denne informasjonen.

Tjenesteutvikling

Det finnes en rekke bruker- og pårørende organisasjoner på rusfeltet. Det er imidlertid få som er landsdekkende med aktive lokallag over hele landet. Flere TSB-enheter rapporterer om utfordringer med å rekruttere brukerrepresentanter. Flere av brukerorganisasjonene er aktive og synlige politiske aktører. Selvhjelpsgrupper som for eksempel Anonyme alkoholikere deltar imidlertid ikke i politikk eller tjenesteutvikling.

Erfaringskonsulenter

Det finnes heller ikke en nasjonal oversikt over antall erfaringskonsulenter i TSB. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener at det er tilsatt om lag 260 erfaringskonsulenter innenfor psykisk helsefeltet i Norge, men har ikke spesifikke tall for TSB. Dette senteret har utviklet flere ressurser for bruk ved ansettelse av brukere som håndbøker, tilbud om opplæring m.m. (www.erfaringskompetanse.no)

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg er en sentral brukerrettighet for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Etter det vi erfarer er det ikke gjort systematiske analyser av hvor mange pasienter som benytter seg av retten til fritt behandlingsvalg og hvor i pasientforløpet denne retten brukes. Ut fra analyser gjort av pasientstrømmen i blant annet Helse Sør-Øst vet vi imidlertid at det er til dels store variasjoner i forbruk hos de ulike private aktørene. Det er også variasjoner i hvilken grad pasienter behandles ved et annet helseforetak enn bostedsadresse skulle tilsi. Vi vet imidlertid ikke i hvilken grad det skyldes at pasienter bruker sin rett til å velge, eller om det er andre årsaker for eksempel henvisers preferanser. I 2016 er det fire aktører som har etablert seg som «fritt behandlingsvalgsinstitusjon» med avtale med HELFO. Det er kun to virksomheter som har startet drift slik at pasienter kan søke seg dit. Kun en aktør i Helse Sør-Østs opptaksområde har søkt godkjenning. Denne er ikke i drift enda.

Utfordringer

Formelt har alle pasienter samme rettigheter til å medvirke i egen behandling uavhengig av type sykdom. I praksis er holdninger til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer annerledes enn eksempelvis somatiske sykdommer. Tema som tabu, skam og skyld kan påvirke pasientens reelle mulighet til å medvirke i egen behandling og tilfriskningsprosess. 

Vår statusgjennomgangen viser at det fortsatt er en vei å gå om brukermedvirkningen skal bli reell på alle nivåer. På overordnet systemnivå (helseforetakenes brukerutvalg) er det etablert brukerutvalg hvor representanter fra brukerorganisasjoner fra rusfeltet deltar. På lavere nivåer i helseforetakene og hos mange av de private aktørene er det fortsatt ikke etablert brukerutvalg eller andre former for brukermedvirkning i utviklingen av det konkrete tjenestetilbudet. Dette kan både handle om manglende kunnskap om styringskrav og om praktiske utfordringer.

Statusgjennomgangen viser også at det er et gap mellom nasjonale føringer knyttet til brukermedvirkning på tjeneste- og individnivå. Ordninger som brukerstyrt seng og erfaringskonsulenter inngår ikke som en del av det ordinære tjenestetilbudet  selv om det er etablert hos enkelte helseforetak/private samarbeidspartnere. Årsaker til dette antas å være knyttet til holdninger, økonomi og manglende kunnskap.

Brukermedvirkning på individnivå knyttet til bruk av feedbackverktøy, rett til å bytte behandler, og bruk av individuell plan ivaretas heller ikke rutinemessig.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.